I en ny studie har forskere undersøkt hvordan røyking i tenårene blant fedre påvirker helsen til barna deres. Studien er den første som avdekker biologiske koblinger mellom fedres røyking og barnas helse.

Forskerne tar til orde for at denne røykingen kan skade genene hos fremtidige barn og dermed øke risikoen deres for å utvikle astma, fedme og lav lungefunksjon.

Kan påvirke fremtidige generasjoner

Forskere ved universitetetene i Bergen og Southampton har undersøkt såkalte epigenetiske profiler hos 875 personer i alderen 7–50 år og røykevaner hos fedrene deres. 

Epigenetikk er informasjon knyttet til genene våre som er med på å bestemme hvordan de slås av og på i cellene.

Forskerne fant epigenetiske endringer på 19 steder da de kartla 14 gener hos barn av fedre som røykte før 15-års alder. Disse endringene er assosiert med astma, overvekt og pustevansker.

De nye funnene kan ha betydning også i et folkehelseperspektiv.

– Våre studier har vist at helsen til fremtidige generasjoner avhenger av handlingene og beslutningene som tas av unge mennesker i dag, lenge før de blir foreldre, sier professor Cecilie Svanes ved Universitetet i Bergen.

Hun forteller at dette spesielt gjelder for gutter i tidlig pubertet eller mødre og bestemødre, før og under graviditet. 

– Det er virkelig spennende at vi nå har klart å identifisere en mekanisme som forklarer våre observasjoner, sier hun.

Artikkelen fra studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Clinical Epigenetics i dag. 

Fant unike koblinger

I studien så forskerne at endringer i epigenetiske markører var mye mer uttalt hos barn der fedre begynte å røyke i puberteten.

– Tidlig pubertet kan representere et kritisk vindu for fysiologiske endringer hos gutter. Dette er når stamcellene blir etablert. Det er de som vil lage sædceller for resten av livet, sier forsker Negusse Kitaba ved Universitetet i Southampton.

Forskningsgruppen sammenliknet også epigenetiske markører som var koblet til fedres røyking før unnfangelse hos personer som selv røykte. De så også på de som hadde mødre som røykte før befruktning.

– Det som er interessant, er at 16 av de 19 markørene assosiert med fars tenåringsrøyking ikke tidligere er koblet til personlig eller mors røyking, sier Toril Mørkve Knudsen fra Universitetet i Bergen.

– Dette kan jo faktisk tyde på at de nye signalene vi har funnet, kan være spesifikke epigenetiske endringer som er unike for fedres røykeeksponering i tidlig pubertetsalder, sier hun.

Advarer mot nikotin

Selv om andelen unge som røyker, har gått betydelig ned siden 1950- og 1960-tallet, er forskerne bekymret for bruken av elektroniske sigaretter blant unge.

– Noen dyrestudier tyder på at nikotin kan være stoffet i sigarettrøyk som driver epigenetiske endringer i avkom, sier professor John Holloway ved Universitetet i Southampton.

Han sier det derfor er bekymringsfullt at tenåringer i dag, spesielt tenåringsgutter, blir utsatt for svært høye nivåer av nikotin gjennom bruk av e-sigaretter.

Referanse: 

Negusse Tadesse Kitaba mfl.: Fathers’ preconception smoking and offspring DNA methylation. Clinical Epigenetics, 2023). Doi.org/10.1186/s13148-023-01540-7

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Skitne rumper og åpne sår:­ – De romerske badene var en yngleplass for bakterier og parasitter

• 

  – Prat med fastlegen om parforholdet

• 

  Lite fiber i svangerskapet er koblet til økt ADHD-risiko hos barnet

• 

  Alvorlig underernærte på sykehus har høyere risiko for å dø to år senere

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER