Vi står foran en høytid med noen matretter som inneholder litt mer av ting vi ikke bør få i oss for mye av.

Noen av de vanligste julemiddagene gir deg flere kalorier enn du trenger i løpet av et helt døgn.

Treningsforskere ved Høgskolen i Innlandet kom opp med noen uhøytidelige forslag til hvordan vi kan forholde oss til de heftige måltidene.  

Fett nok

Men før vi kommer dit – la oss begynne med litt grunnleggende kunnskap.

Vi spør Ole Petter Hjelle, som er lege, hjerneforsker og førsteamanuensis på Høgskolen i Innlandet, også kjent for mange som «Treningslegen».

– Hva er en kalori, egentlig?

– Kalorier er energi som er lagret i mat og som blir tilgjengelig for kroppen når vi spiser maten, forklarer Hjelle.

Fett er det næringsstoffet som inneholder mest kalorier. Har du et fett kosthold, øker sannsynligheten for at du får i deg mer kalorier enn det kroppen har bruk for.

– En utfordring er at julematen, generelt sett, er relativt fettrik og derfor inneholder mye kalorier. I den grad det er et problem, så tilfører vi kroppen i overkant mye energi i jula. Når vi får i oss flere kalorier enn vi forbrenner, så øker vekten, sier Hjelle.

Det har vi vel alle kjent på etter jula i større eller mindre grad. Kanskje mest i større grad.

I tillegg til at vi ikke klarer å forbrenne nok av det vi tar inn, kan den fettrike jula ha en enda mer alvorlig side.

– Mye av fettet vi får i oss, er også av den mettede eller usunne typen, som blant annet øker risikoen for hjerte-karsykdom ved at kolesterolet vårt økes, forteller Hjelle.

Fet meny

De to mest populære og vanlige julemiddagene i de norske hjem er ribbe og pinnekjøtt.

Med alt tilbehør får du i deg opp mot 1700 kalorier hvis du har en av disse rettene på juletallerkenen.

Legger du til juleøl, akevitt og dessert, så begynner det å svinge. En drøy porsjon multekrem gir 412 kalorier, mens en god porsjon riskrem gir 564 kalorier. Bare å regne ut.

Forskere med alternative forslag

Forbrenning handler om at kroppen din bruker det du spiser og drikker til å produsere energi.

Ved Høgskolen i Innlandet leder forsker Håvard Hamarsland forskergruppen TrainOme. De undersøker helseeffekter av trening.

Nå like før jul fikk forskerne en uformell utfordring, et ganske vanskelig oppdrag. De måtte beregne omtrentlig energiforbruk ved forskjellige aktiviteter? 

Oppdraget var: «Bruk deres solide faglige kunnskap om hvordan kroppen reagerer på forskjellige aktiviteter, og kom opp med noen forslag som kan hjelpe oss over julekneika.»

Forskere er jo vant med nøyaktighet, etterprøvbarhet og resultater som kan gås etter i sømmene. Likevel tok de oppfordringen.

Dette kan du gjøre før og etter julemiddagen

Dette er hva de kom opp med – delt forbilledlig inn i faser før og etter:

Forebygging før julemiddagen: 

• Vaske golv, bære ved, pynte tre og lignende. Helst lenge, med høy intensitet, ofte. 
• Senke temperaturen i huset. Her holder det ikke å hutre litt, vi må ned til skjelve-/hakke tenner-nivå for å øke energiforbruket nevneverdig. 
• Trene styrketrening regelmessig i lang periode i forkant av julaften. Økt muskelmasse vil øke kroppens hvileenergiomsetning (og du kan ta deg en medisterkake ekstra sammenlignet med fjorårets julefeiring).

Reparere i etterkant: 

• Fem timer rask gange rundt juletreet kan være nok til å forbrenne de mest energirike julemiddagene. Helst i ytre ring (dersom dere er mange), for der er tempoet størst. 
• Dytt elbilen i to kilometer, så er energien fra middagen svidd bort (forutsatt at du har elbil på størrelse med eGolf). 
• Hvis du klarer å koble deg til juletreet på en eller annen måte, så inneholder ribbemiddagen nok energi til å lyse opp treet i rundt 200 timer, forutsatt at du har en litt beskjeden LED-belysning med god energieffektivitet.
• Eventuelt kan du trene deg opp til å bli i topp form (burde antagelig begynne litt tidligere enn på selve julekvelden, i så tilfelle), for da øker potensialet for rask energiforbrenning drastisk. Filippo Ganna, en av verdens beste syklister, kan sette seg på ergometersykkelen i stua og sykle med en belastning på sykkelen på 500W nokså lenge. Da vil han komme i energibalanse igjen etter en heftig julemiddag på under 40 minutter. 
• Hvis alt annet mislykkes, kan kveldens siste utvei være sex. Men dette kan også være svært krevende, siden aktivitetsformen gir overraskende lite uttelling. Etter ribbe- eller pinnekjøttmiddagen tar det for en mann mer enn 6,5 timer med kontinuerlig sex, og for en kvinne over 9 timer før man er «i balanse» igjen

Viktig å kose seg

Ble du litt sliten av disse rådene – at du må drive på i timevis med ting du ikke har lyst til? Det kommer en trøst.

Mange spiser julemiddag med ganske få kalorier i, som for eksempel kalkun eller torsk.

Kalkun med mandelpoteter, waldorfsalat, ovnsbakte grønnsaker, stuffing og fløtesaus gir deg påfyll av 775 kalorier. Torsk med mandelpoteter, gulrøtter og eggesmør enda mindre – nemlig 615 kalorier. Halvparten hvis du dropper smøret.

For de som måtte spise frossenpizza på julaften, kan vi nevne at den inneholder rundt 1250 kalorier. En del mindre enn både ribbe og pinnekjøtt.

Det er jo tross alt jul. Ole Petter Hjelle har en oppfordring, selv sett i et folkehelseperspektiv:

 – Kos deg! Matglede er viktig for helsa og selv i et sunt kosthold er det rom for utskeielser. 

– Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår, men det du spiser mellom nyttår og jul, som har betydning for om du går opp i vekt eller ikke, sier forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Barn som tar smertestillende: Mange sliter med mobbing og psykiske problemer

• 

  – Flyktninger møter stengte dører

• 

  – Valget av Trump rokker ved alt

• 

  Hvordan er det å vokse opp med Downs syndrom i Norge?

• 

  En av tre ungdommer er utsatt for seksuell trakassering: – Et alvorlig folkehelseproblem

• 

  – Arbeidsgiverne forstår ikke hvilken ressurs gamerne kan være

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER