Romfartøyet «Euclid» skulle skytes opp med en russisk rakett i 2022, men på grunn av krigen i Ukraina trakk russerne seg i siste liten. 

Det kunne fort ha blitt en lang utsettelse. Likevel står den europeiske romfartsorganisasjonen ESA nå klare til å skyte opp romfartøyet, bare et drøyt år etter sjokkbeskjeden. 

1. juli 2023 skal «Euclid» sendes opp av selskapet SpaceX. Dersom alt går bra under oppskytningen, vil de kommende årene bli spennende for forskerne:

– Egenskapene til den mørke siden av universet er et av de dypeste og mest fundamentale spørsmålene i kosmologi og astrofysikk, sier Per Barth Lilje.

Han er instituttleder ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo og norsk representant i styret til det internasjonale Euclid-konsortiet. Instituttet har deltatt i prosjektet siden det ble påbegynt i 2011 av ESA.

En av forskerne som har jobbet med dette, Hans Winther, forteller at avlysningen av de opprinnelige planene gjorde at de straks begynte å se etter andre løsninger.

SpaceX er et privat amerikansk romfartsforetak.

– SpaceX har oppskytningsraketter som passet. De kunne sende opp «Euclid» et drøyt år etter planen. Noe som er ekstremt raskt i romfartssammenheng, forteller Winther.

Nå gjør forskerne seg klare til romfartøyets «take off» som blir 1. juli klokken 17.11 norsk sommertid. 

Oppskytningen kan ses her.

Et halvt år til dataene kommer

SpaceX skal sende opp «Euclid» med en Falcon 9-rakett. Dette er gjenbrukbare raketter. Det gjør oppskytningene billigere enn hva det har vært før. Romfartøyet sendes opp fra Cape Canaveral i Florida. 

Selv om det oftest går bra, er forskerne likevel spente:

– Ofte lager man to romfartøy i tilfelle noe går galt under oppskytningen, forklarer Winther. Men vi har bare én Euclid.

«Euclid» sendes til et såkalt Lagrangepunkt. Lagrangepunkter er punkter der tyngdekraften fra sola og ulike planeter nullstiller hverandre slik at romfartøyer kan bli værende stabile der. 

Fra romfartøyet er skutt opp, vil det fortsatt ta om lag et halvt- til ett år før de mottar informasjon. Når forskerne først får data, vil de til gjengjeld få enorme mengder.

– Vi står klare til å ta imot dataene, sier Winther. Vi har snakket om dette i ti år, og nå er fremtiden her. Endelig skjer det.

«Euclid» vil gi forskerne mulighet til å studere milliarder av galakser. Datamengdene forskerne kommer til å få, er så store at de i årevis har trent på fiktive data. 

Winther forteller at det har skjedd mye innenfor romforskning. Blant annet innenfor hvor nøyaktige resultatene er. Det påvirker også datamengdene.

– På 1950-tallet var du heldig hvis du var innenfor en faktor på ti. Nå er vi nede i én prosent feilmargin. Vi har mye bedre kontroll på dataene, nøyaktigheten og beregning av usikkerhet, forklarer han.

Skal kaste lys over mørk energi og mørk materie

– Kun noen få prosent av universets masse er synlig, forklarer Winther. Før 1990-tallet trodde vi at vi visste alt om universet, men i 1998 oppdaget forskere at det utvider seg og akselererer.

Winther forklarer at da forskere oppdaget at denne akselerasjonen skyldtes energi og masse som de ikke kunne se, ble alt snudd på hodet. Fra å tro at de visste mye, visste forskerne plutselig veldig lite. 

De hadde to muligheter: Enten fantes det masse og energi som ikke sender ut synlig lys, som derfor kalles mørk, eller så er likningene feil.

Fremdeles, over tjue år senere, vet vi lite om hva denne mørke materien og energien faktisk er. Håpet er at data fra «Euclid» vil bidra til å forstå mer. Til forskjell fra andre teleskoper skal «Euclid» lage et tredimensjonalt bilde av en tredel av himmelen. Det er første gang forskere får dette.

– Med et tredimensjonalt bilde kan vi se hvordan massen er fordelt. Det sier mye om hvordan gravitasjon fungerer og hvor mye masse det faktisk er, forklarer Winther.

Einsteins generelle relativitetsteori sier at tyngdekraften er en konsekvens av at tid og rom kan krumme seg, og at krummingen er bestemt av fordelingen av masse.

– Forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk vil analysere dataene fra «Euclid» for å kunne forstå om det vi kaller mørk energi egentlig er en feil ved Einsteins generelle relativitetsteori og om det er tegn til en skjevhet i hele universet. Det har vi tidligere sett tegn til i mikrobølge-strålingen fra Big Bang, sier Barth Lilje.

Nå ser Winther og de andre forskerne frem til å forske på dataene og forhåpentligvis få vite mer om universet.

Norges bidrag

Euclid-prosjektet er ledet av ESA, men Norge har kommet med vesentlige bidrag. Blant annet har Norge bidratt finansielt, og den norske bedriften Clara Venture Labs har konstruert og bygget deler av det ene teleskopinstrumentet NISP. 

Forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk har ledet konstruksjonsarbeidet, og det er finansiert av Norsk Romsenter.

– Norge har bidratt finansielt, men vi får igjen pengene i form av teknologiutvikling og unik kompetanse, sier Winther.

Universitetet i Oslo er en av 300 institusjoner i Euclid-prosjektet. Over 3.500 mennesker har vært involvert underveis.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – De første vårblomstene er rene gledesspredere

• 

  Sykdom i tennenes støttevev har sammenheng med helsa

• 

  Fleire samar, kvener og skogfinnar prøver no å ta språket sitt tilbake

• 

  Fastleger registrerte færre lange konsultasjoner etter forskningseksperiment

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER