For å få til inkludering, trengs det mer kunnskap og vilje til endring i hele kultursektoren. 

Det mener OsloMet-forskerne Ingrid Mørseth Tolstad og Camilla Stub Lundberg.

Fordommer og diskriminering

I 2022 etablerte Kulturrådet en aspirantordning for personer med funksjonsnedsettelser. 

Kulturvirksomheter får midler fra Kulturrådet for å dekke lønnen til aspiranter med kulturfaglig bakgrunn i ett år.

Tolstad og Lundberg har evaluert forsøksordningen sammen med selskapet Verian.

– Bakgrunnen for ordningen er at personer med funksjonsnedsettelser er sterkt underrepresentert i kunst- og kultursektoren. De møter fordommer og diskriminering både der og i arbeidslivet generelt, sier Lundberg.

Store strukturelle utfordringer

Aspirantordningen skal legge til rette for at virksomheter ansetter kandidater med funksjonsnedsettelser. Slik får aspirantene relevant både arbeidserfaring og nettverk.

– Denne ordningen er et viktig skritt i riktig retning. Både aspirantene og virksomhetene har vært svært positive. Men ordningen bøter ikke på de grunnleggende hindringene funksjonshemmede møter i bransjen, sier Tolstad.

– Kulturfeltet har en lang vei å gå når det gjelder inkluderingsarbeid, sier Lundberg.

Markedslogikken i sektoren er en utfordring

Forskerne mener det er et stort gap mellom ambisjonene og realitetene i norsk kulturliv.

Mangfold og inkludering er uttalte mål i kulturpolitikken. Samtidig har sektoren få faste ansettelser og knappe ressurser.

– Konkurransen er stor. Det gjør rommet for tilrettelegging enda mindre, sier Tolstad.

Hun mener dessuten markedslogikken i sektoren bidrar til å holde personer med funksjonsnedsettelser ute.

– Kulturaktører snakker gjerne om at mangfold er viktig for å speile samfunnet og berike kunsten med nye perspektiver. Men hvis mangfoldet ikke gir økonomisk gevinst, er det ikke alltid rom for å gjøre tilpasninger. Forsøksordningen er viktig for å vise mulighetene, sier Tolstad.

Må gjøre inkluderingsarbeidet selv

Rapporten viser at virksomhetene er opptatt av å få til inkludering, men at de i varierende grad har erfaring med inkludering og tilrettelegging. 

Mange har et stort behov for mer kunnskap.

Flere aspiranter opplever at virksomhetene er villige og ønsker å lære, men at de ikke alltid vet hva som kreves. 

Da ender aspirantene opp med selv å måtte be om tilpasninger, bevisstgjøre og lære opp kolleger.

– Enkelte opplever at de må drive fram inkluderingsarbeidet selv, sier Lundberg.

Berøringsangst og språk

Ledere kan også være usikre på hvordan de skal snakke om funksjonsnedsettelse på en ikke-diskriminerende måte.

– Hvilke begreper skal ledere bruke i dialog med de det gjelder? Mange er redde for å trå feil, forklarer Lundberg.

– Det er viktig å jobbe med språket så det ikke virker fremmedgjørende eller stigmatiserende, sier hun.

Gamle bygg og fysiske barrierer

I tillegg er det mange eldre bygg uten universell utforming i Kultur-Norge.

– Det kan gjøre det vanskelig for noen å delta, på scener eller i møterom. Det oppleves ekskluderende, sier Lundberg.

Tolstad mener åpenhet er avgjørende.

– Små aktører har ikke ressurser til å gjøre store tilpasninger. Snakk om hva dere får til og ikke får til. Kommunikasjon om usikkerhet tar oss et steg videre, sier hun.

Et samfunn for funksjonsfriske

Lundberg mener funnene underbygger hvordan samfunnet er innrettet for standardborgeren, og at det også gjelder kultursektoren.

– Funksjonshemming oppstår ikke først og fremst på grunn av individets begrensninger, men fordi arbeidslivet og samfunnet ikke er tilrettelagt for alle, sier hun.

Skal kulturfeltet få til reell inkludering, må vi jobbe aktivt med holdningsendringer, kunnskapsheving, åpenhet og fysisk tilrettelegging, mener de to forskerne.

– Det må gjøres en grundig jobb slik at virksomheter føler seg trygge på at de kan tilby inkluderende oppfølging, sier Tolstad.

Referanse:

Kristin Pran, Camilla S. Lundberg og Ingrid M. Tolstad: Kunsten å inkludere. Evaluering av forsøksordningen for aspiranter med funksjonsnedsettelser. Kulturrådet, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Derfor er det bra med minst tre kvinner i styret

• 

  Kritiserer skjermrådene: – Jeg finner ingen grunn til å si at skjermbruk generelt er negativt, sier forsker

• 

  «Endelig er jeg kvitt Nav. Nå kan jeg fokusere på min egen helse»

• 

  Arbeidstiltak for unge med psykiske helseutfordringer: – Krevende

• 

  – Lektorane har mista status i samfunnet

• 

  Inntektskravet til innvandrere skulle få flere i jobb. Det skjedde ikke

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER