Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Fugleinfluensaen har rammet spesielt hardt i Øst-Finnmark – her fra Vadsø, der det er funnet tusenvis av døde fugler.
Fugleinfluensaen har rammet spesielt hardt i Øst-Finnmark – her fra Vadsø, der det er funnet tusenvis av døde fugler.

Det haster med å samle inn død fugl for å redde krykkja

Forskere er bekymret for hvordan utbruddet av fugleinfluensa vil påvirke bestanden av den allerede utrydningstruede krykkja. Det viktigste tiltaket nå er å samle inn død fugl før trekket starter.

Fugleinfluensaen som herjer nå, rammer krykkje og gråmåke hardest. De siste dagene er 11 000 døde krykkjer funnet og registrert i Vadsø, og tallet på døde fugler er trolig høyere. Øst-Finnmark er særlig utsatt, men sykdommen har spredt seg sørover langs hele kysten.

– Så vidt jeg vet, har vi aldri før opplevd et så stort utbrudd av fugleinfluensa i Norge. Det er spesielt kritisk nå som trekket nærmer seg, sier forsker Tone Kristin Reiertsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

– Krykkja trekker hovedsakelig mot Svalbard og Newfoundland, mens gråmåken trekker langs norskekysten og over til Storbritannia, forteller hun.

– Et grusomt syn

Den erfarne fugleforskeren har nettopp vært på feltarbeid i Finnmark. Reiertsen beskriver det hun så som grusomt.

– Fuglene får rykninger og greier ikke å fly, så dør de. Vi har vært bekymret for utbrudd av fugleinfluensa, men trodde ikke at det kunne bli så ille, sier Reiertsen.

Denne gråmåken endte sine dager på grunn av fugleinfluensa. I tillegg til gråmåken er det krykkja som er hardest rammet av det smittsomme og dødelige viruset.
Denne gråmåken endte sine dager på grunn av fugleinfluensa. I tillegg til gråmåken er det krykkja som er hardest rammet av det smittsomme og dødelige viruset.

Varianten av fugleinfluensa som herjer nå, er spesiell fordi den er høypatogen. Det betyr at den oftere fører til sykdom og død hos de artene som rammes. 

Smitten skjer gjerne på plasser hvor fuglene raster og vasker seg. Hvis viruset først kommer på innsiden av en koloni, kan det få svært alvorlige følger.

Må samles inn raskest mulig

– Sjøfugl er spesielt utsatt fordi de hekker tett og er sosiale med hverandre. Store utbrudd av fugleinfluensa kan i verste fall utrydde sårbare kolonier av krykkje, sier Reiertsen.

– For å begrense smitten er det viktig at de kommunene som rammes, setter i gang et apparat for å samle inn død fugl så raskt som mulig, oppfordrer hun.

Krykkja er utrydningstruet, og i Fastlands-Norge er bestanden redusert med 80 prosent de siste årene. For forskerne er det viktig å overvåke effekten av fugleinfluensaen. Blant annet registrerer de hvor mange av unge og voksne fugler som dør og hvilke områder som rammes.

NINA-forsker Tone Kristin Reiertsen beskriver feltarbeidet som en grusom opplevelse. Hun etterlyser rutiner for hvordan slike utbrudd skal håndteres.

– I ettertid bør vi få på plass rutiner for hvordan slike utbrudd skal håndteres i framtida. Det kan gjøre at vi i størst mulig grad unngår å komme i lignende situasjoner, sier Reiertsen.

Rødrev ble smittet

Fugleinfluensa smitter i all hovedsak mellom fugler, men den kan også overføres til pattedyr. Ifølge Veterinærinstituttet er en rødrev i Tromsø blitt smittet av viruset.

Veterinærinstituttet sier at særlig hunde- og katteeiere bør være oppmerksomme på døde og syke fugler og holde kjæledyrene sine unna dem. 

Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte fra fugler til mennesker som svært lav. FHI anbefaler overvåking av virusene hos fugler og andre dyr i Norge. På den måten går det an å kunne følge med på om det skjer endringer i virusene som kan gi dem økt evne til å smitte mennesker eller redusere mulighetene til å behandle mennesker som smittes.

Smitte fra fugler til mennesker kan forebygges ved å følge gjeldende smittevernråd.

Powered by Labrador CMS