Fossil avføring fra en smok - som betyr drage på polsk, med en smok avbildet i bakgrunnen. Avføringen til disse dinosaurene er fulle av opptygde bein. De spiste altså ikke bare kjøttet, de tygget også i seg beina til byttedyrene sine.(Foto: Grzegorz Niedzwiedzki)
Fossil bæsj og oppkast kan forklare hvorfor dinosaurene dominerte jorda
Innhold og endringer i fossil bæsj fra dinosaurene viser hvordan de gikk fra å være en av flere dyregrupper, til å bli den dominerende dyregruppen, ifølge ny studie.
– De første millioner av årene i dinosaurenes
evolusjon er ikke så vel utforsket, sier evolusjonsbiolog Joel Vikberg Wernström.
Dette til forskjell fra da dinosaurene døde ut langt senere,
noe folk og forskere har vært veldig nysgjerrige på, ifølge Wernström, som er stipendiat
ved Norges arktiske universitetsmuseum.
Men hvordan endte dinosaurene opp som de største dyrene på
land?
– For å finne ut av det har vi tatt et nytt grep.
Vi har undersøkt hundretalls prøver av fossilt mageinnhold, forteller Wernström.
Sagt på en annen måte: Forskerne har studert fossil bæsj og
fossilt oppkast.
Du er hva du spiser
Paleontologer som forsker på utdødd liv, har stort sett
forsket på bein som har blitt til fossiler.
Men flere tiår av analyser av fossile skjeletter har ikke
gitt gode svar på hvorfor dinosaurene kom til å dominere. Hadde de bare noen
fordeler som gjorde at de utkonkurrerte de andre? Var det fordi de gikk på to
bein?
– Her har vi fått helt ny innsikt om dinosaurenes
liv og økologi ved å se på mageinnhold, heller enn bein, sier Wernström.
– Vi får innblikk i hvordan de levde, hva de
spiste på en vanlig dag. Det er helt fantastisk.
I tillegg til analyser av avføring og oppkast har forskerne
også data fra tyggemerker på bein, fotavtrykk, og endringer i klima og
vegetasjon.
– Siden vi har så mye data, så har vi kunnet
rekonstruere hvordan denne næringskjeden har utviklet seg over tid, sier
Wernström.
Og det de ser, er at dinosaurene kom til å dominere systemet
i en trinnvis prosess.
Intakte biller og biter av fisk
Det begynner med forgjengerne til dinosaurene og de første
små dinosaurene.
Vi befinner oss i slutten av det som kalles Trias. Verden
består av superkontinentet Pangea.
Det finnes spor etter dinosaurer fra denne tiden, fra minst 230
millioner år tilbake.
Annonse
Men disse første dinosaurene er ganske små. De spiser
insekter og fisk, og planter. De er altså altetende.
I noen av bæsjeprøvene har forskerne funnet intakte biter av
fisk, som altså må ha blitt svelget hele. Og svært godt bevarte bitte små
biller.
I neste fase får vi de første rovdinosaurene, etterfulgt av
en periode med større plantespisende dinosaurer og rovdinosaurer.
– I takt med at de plantespisende dinosaurene ble
større, så ble også rovdinosaurene større, forteller Wernström.
Og framveksten av de større dinosaurene sammenfaller med
endringer i klima, miljø og vegetasjon. Forskerne mener dette stimulerer til
fremveksten av større plantespisende dinosaurer. Som igjen kan spises av rovdinosaurene.
I løpet av perioden på 30 millioner år, der dinosaurene går
fra små altetende dyr til enorme kjøttetere og planteetere, forandrer nemlig
vegetasjonen seg.
Både økt fuktighet og vulkansk aktivitet påvirker.
Tilpasningsdyktige
Spor etter den endrede vegetasjonen kan forskerne se i
avføringen og oppkastet.
I noen perioder varierer klimaet fra varmt og fuktig, til
kaldt og tørt. Noen typer dinosaurer dør ut, andre tilpasser seg den nye maten
som er tilgjengelig.
I bæsjen til de første store planteetende dinosaurene ble
forskerne overrasket over å finne store mengder trebregner, i tillegg til mange
andre planter – og kull. De spekulerer i om kull kan ha blitt spist som en form
for avgiftning, fordi bregner kan være giftig for planteetere.
Annonse
Til slutt kommer vi frem til perioden som heter Jura, som
starter for 201 millioner år siden. Dette er dinosaurenes tid. De finnes i alle
størrelser og typer. De er nå den dominerende dyregruppen.
Små og store biter av bæsj
I alt 532 fossile biter av bæsj og oppkast inngår i studien.
De er samlet inn i Polen mellom 1996 og 2017.
Noen av dem er så små som bare noen millimeter i størrelse,
andre er 30 centimeter lange.
– Det har tatt oss mange år å pusle dette sammen
til et sammenhengende bilde, sier Grzegorz Niedźwiedzki fra Uppsala universitet
i Sverige i en pressemelding.
Han er en av paleontologene bak studien.
Martin Qvarnström, også fra Uppsala universitet og hovedforfatteren
til den nye studien, kaller prosessen et stykke detektivarbeid.
Millioner av år gammel mat
Prøvene, som på fagspråket kalles bromalitter (mageinnhold),
er blant annet analysert med noe som heter synkrotronstråling. En slags røntgen.
Forskerne har fått laget både 3D-modeller og høyoppløselige
bilder av prøvene.
Og på disse bildene kan de altså se klart og tydelig hva
dinosaurene har spist. Forskjellige dyrebein, insekter og planterester.
– Det har vært kjempespennende å åpne disse
bromalittene og se hvor godt preservert den er, maten de har spist, sier
Wernström.
– Det er veldig få i verden som driver med det
ennå, men jeg tror dette feltet kan bli kjempestort, sa paleontolog Hurum fra
Naturhistorisk museum i Oslo.
En god, men begrenset start
De hundrevis av prøvene i studien er alle fra det samme området
sør i Polen. Dette ville utgjort den nordlige delen av Pangea.
Men fossile studier viser at dinosaurene først oppsto sør i
Pangea, skriver professor Lawrence H. Tanner ved Le Moyne College i New York i
en kommentar til den nye studien, også den publisert i Nature.
Tanner mener at metoden i den nye studien er svært kreativ.
Men han mener den bør brukes for å studere prøver fra flere plasser før det er
mulig å si at teorien om dinosaurenes vei til dominans gjelder overalt.
Studien fremmer vår forståelse av hvordan dinosaurer har
utviklet seg. Men forskningen har et begrenset omfang og bør derfor sees som
et utgangspunkt for videre arbeid, mener han.
Spis planter!
– Vi tror dette er allment. At det vi har funnet, er representativt for de forandringer som skjedde i denne tiden, i overgangen
fra Trias til Jura, sier Wernström.
– Men det er alltid fint å se på flere områder.
Forskerne mener dessuten studien bidrar til innsikt utover
hvordan dinosaurene kom til makten.
– Funnene viser tydelig at økologisk robusthet og
evnen til å være fleksibel med tanke på kosthold var kritiske trekk for
overlevelse under miljøendringene i den senere perioden av Trias, skriver de i
pressemeldingen.
I lys av dagens klimaendringer og masseutryddelser av
biologisk mangfold er dette innsikt som kan være nyttig også i fremtiden.
Annonse
– Ved å studere økosystemresponser fra fortiden får vi viktig innsikt i hvordan livet tilpasser seg og trives under skiftende
miljøforhold, sier hovedforfatter Qvarnström.
– Hva skal man gjøre for ikke å ikke dø ut? Spør
Niedźwiedzki.
– Spis masse planter. Det var det de tidlige
planteetende dinosaurene gjorde.
Endringslogg 28.11.24: De første 30 millioner av år ble endret til De første millioner av år i første setning i saken.