Denne matematikken kan altså beskrive mange av naturlovene.
Det er et stort og filosofisk spørsmål hvorfor det er slik, slår Holden fast.
Samtidig er jo naturen i stadig bevegelse.
− Det er det naturen gjør. Den endrer
seg. Så på en måte virker det naturlig at det er disse ligningene som best kan
beskrive det, sier Holden, som er professor i matematikk ved NTNU.
Men verden rundt oss er komplisert. Så det blir fort matematikken
også.
Løsninger kan brukes til å spå fremtiden
Derfor prøver matematikere å løse disse
ligningene som fysikere, biologer og ingeniører bruker til å beskrive verden rundt
oss.
Det kan nemlig gjøre det mulig å spå fremtiden.
Når vann renner, vil det alltid finne en vei.
Men hadde matematikere løst ligningene som beskriver hvordan
det renner, hadde det gått an å regne seg frem til hvor det vil renne, sier
Holden.
Berømt matematisk nøtt
Arbeidet med ligninger som beskriver hvordan vann og andre
væsker oppfører seg, er et av Caffarellis viktigste bidrag.
De kalles Navier-Stokes ligninger. Beviser du at disse har
en løsning, får du en million dollar i
belønning av Clay-stiftelsen i
USA.
Årets Abelprisvinner har ikke funnet en entydig løsning på denne nøtten.
Men sammen med to andre berømte matematikere har han kommet nærmere enn noen
andre.
Annonse
− Hvis du ser for deg vann som renner, har arbeidet til Caffarelli
vist at ligningene kan løses nesten overalt, forklarer Holden.
Fra oljeindustrien til finans
Prisvinneren har også gjort store matematiske gjennombrudd som
kan brukes i alt fra oljeindustrien til finans.
Resultatene gjør det mulig å forstå hva som skjer på randen
mellom to stoffer.
Det kan være hva som skjer akkurat der isen smelter til vann.
Eller hva som skjer der olje kommer i kontakt med en porøs
bergart i et oljereservoar.
− Har en utrolig stor analytisk verktøykasse
Luis A. Caffarelli er den første Latin-amerikaneren som vinner
Abelprisen. Matematikeren tok doktorgraden i hjemlandet Argentina, men har
siden bodd og jobbet i USA.
Siden 1997 har han jobbet ved University of Texas i Austin.
Han har publisert 320 vitenskapelige artikler og samarbeidet med mer enn 130 personer.
For å finne rette kandidat til den prestisjetunge prisen
innhenter Abelkomiteen mange uttalelser fra matematikere verden over.
− Det folk sier er at prisvinneren har en fantastisk
geometrisk innsikt og en utrolig stor analytisk verktøykasse, sier Holden.
Luis A. Caffarelli
Luis Angel Caffarelli ble født i Buenos Aires, Argentina, i
1948.
Han studerte matematikk ved Universitetet i Buenos Aires. Etter
doktorgraden i 1972 flyttet han til USA.
Ved University of Minnesota gjorde han oppsiktsvekkende
fremskritt på det matematiske «hinderproblemet» og innenfor området «problemer
med frie grenser».
Sammen med matematikerne Robert Kohn og Louis Nirenberg
gjorde han banebrytende funn om «Navier-Stokes-ligningene».
I 1980- og
1990-årene var han professor ved University of Chicago og så ved Institute of
Advanced Study i Princeton. I denne perioden utviklet han det som nå er
kjent som «Caffarellis regularitetsteori».
Siden 1997 har han jobbet ved University of Texas i Austin,
hvor han blant annet har gjort fremskritt innenfor teorien om homogenisering.
Caffarelli har fått flere matematikkpriser, inkludert Shaw-prisen
i 2018.
Kilde: Det Norske Videnskaps-Akademi
Abelprisen 2023
Abelprisen
overrekkes Luis A. Caffarelli under prisutdelingen i Oslo 23. mai.
Prisen
finansieres av den norske stat og er på 7,5 millioner kroner.
Det Norske Videnskaps- Akademi deler ut prisen, og den overrekkes av Hans Majestet Kongen.
Caffarelli tildeles prisen for sitt «banebrytende
bidrag til regularitetsteori for ikke-lineære partielle differensialligninger
inkludert fri randverdiproblemer og
Monge –Ampère-ligningen».
Styret ved Det Norske
Videnskaps-Akademi vedtar hvem som tildeles prisen etter forslag fra
Abelkomiteen, som består av fem internasjonalt anerkjente matematikere.