Det som skiller EUs 6. rammeprogram for forskning og utvikling fra det forrige, er først og fremst et sett nye virkemidler, og at programmet skal være et instrument for å realisere visjonen om "European Research Area" (ERA). ERA går nå fra "visjon til virkelighet", noe som kan bety et radikalt skift i forskningen på europeisk nivå.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Det er viktig at de norske miljøene nå gjør seg kjent med det nye rammeprogrammet, dersom de ønsker å få sin skjerv av budsjettet på 16,27 milliarder euro.
Oppfordringen kommer fra Gard Titlestad. Han har tittelen forskningsråd og er satt til å ivareta norske forskningsinteresser i forhold til Europakommisjonen i Brussel.
Norge har hittil fått god uttelling for deltakelsen i de foregående rammeprogrammene, mener han. Forskningsmiljøer og næringsliv har vært med på en rekke spennende prosjekter, både som vanlig deltaker og prosjektkoordinator. En fellesnevner for disse prosjektene er at de i europeisk målestokk er forholdsvis små med en gjennomsnittsbevilgning rundt 12 millioner kroner.
"- Det er viktig at de norske miljøene nå gjør seg kjent med det nye rammeprogrammet, sier forskningsråd Gard Titlestad."
- Her skjer det en dramatisk endring i 6. rammeprogram. Det legges opp til to store hovedvirkemidler - “integrerte prosjekter” og “nettverk for fremragende forskning”.
Integrerte prosjekter
De integrerte prosjektene skal være store og ambisiøse, med en varighet på tre til fem år. Satsingene skal skje på områder med stor økonomisk og samfunnsmessig betydning for Europa.
- Vi snakker om prosjekter med budsjett opp til flere hundre millioner kroner, sier Titlestad.
- En viktig forutsetning for å delta i slike prosjekter, er evnen til lagspill. Lagkameratene vil bli de fremste forskningsmiljøene i Europa.
Store nettverk
Målet med det andre nye virkemidlet - nettverk for fremragende forskning - er å skape store europeiske forskningsnettverk i verdensklasse på sine fagområder. Det antydes opptil flere hundre forskere i ett nettverk.
- Selv om prosjektene vil bli store, er det også rom for de små i det nye rammeprogrammet. Dette gjelder også for deltakelse i de store, nye virkemidlene. Målsettingen er enda bedre deltakelse blant små og mellomstore bedrifter (SMB), og det legges opp til at 15 prosent av budsjettet skal gå til SMB. Ordninger for SMB som har vist seg å fungere bra, for eksempel den såkalte CRAFT-ordningen, vil bli videreført. I tillegg introduseres det bransjerettede tiltaket “Collective research”, sier Titlestad.
Europeisk forskningsrom
Realiseringen av European Research Area (ERA) må ses i sammenheng med EUs mål om å bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden. Forskning er generelt satt høyere på den politiske agendaen i EU. Det ferske vedtaket om at EU skal øke investeringene i forskning fra dagens 1,9 prosent av BNP til 3 prosent innen 2010, er et sterkt signal om økt innsats for å nå målet.
- Siden to tredeler av økningen er forventet å komme i privat sektor, betyr det at rammebetingelsene må fremme kunnskapsintensiv næring. Dette store spranget i forskningsinnsats er en stor utfordring for EU - særlig tatt i betraktning at utvidelsen med mange nye medlemsland vil skje i samme periode som målet skal nås, sier Titlestad.
Samarbeid over nasjonale grenser
Kommisjonen ønsker å stimulere til et tettere samarbeid over de nasjonale grensene innenfor EU. Hovedmålet med European Research Area (ERA) er nettopp å gjøre EU til et slags frihandelsområde for europeisk forskning, med et nytt og smidigere klima for forskningssamarbeid.
- Ett poeng er at det å forske på europeisk nivå ikke skal bety et ekstra nivå. Samtidig legges det opp til en sterkere konsentrasjon for å motvirke fragmentering og oppnå såkalt “kritisk masse” for gjennombruddsforskning. Stikkordene er fokusering, integrering og nettverk. Det gjelder for alle de nye virkemidlene i det nye rammeprogrammet, men særlig artikkel 169 i EU-traktaten anses som et meget kraftig virkemiddel, sier Titlestad.
Han forklarer at denne paragrafen kort fortalt gir hjemmel til å kunne gi EU-støtte til nasjonale forskningsprogrammer, for eksempel av den typen som finnes i Norges forskningsråd, mot at disse så implementeres i felleskap.
Annonse
- Dette er nytt og kan ses på som et sterkt virkemiddel i 6. rammeprogram for å realisere ERA. Et ferskt eksempel er det forventede forslaget fra Kommisjonen om å gi støtte til European-Developing Countries Clinical Trials Programme (EDCTP), hvor over 1,5 milliard kroner fra EU skal støtte 14 EU-land og Norge som i partnerskap med utviklingsland skal bekjempe de fattigdomsrelaterte sykdommene AIDS, tuberkolose og malaria.
Siden beslutningsprosedyren for støtte etter artikkel 169 er ganske omfattende, forventes bare noen få, men tunge, pilotforsøk med ordningen.
Et annet virkemiddel som nettopp er lansert til diskusjon, ERA-NET, skal støtte samarbeid og koordinering av forskningsaktiviteter på nasjonalt og regionalt nivå. Vel 1,3 milliard kroner foreslås satt av å støtte for ulike former for samspill. Alt fra systematisk utveksling av informasjon og god praksis til felles implementering av forskningsaktiviteter og opplegg for transnasjonale forskningsaktiviteter med felles utlysninger, skal etter forslaget få støtte.
Myk overgang
Selv om det er de nye prosjektformene som vil bli dominerende, vil det være en myk overgang hvor det fortsatt vil være rom for mindre prosjekter. For eksempel vil den tradisjonelle prosjektformen og størrelsen også være å finne i 6. rammeprogram.
- Men, sier Titlestad bestemt, - ønsker man mest mulig ut av EUs forskningsprogram, vil det være nødvendig å ta spranget ut i de store prosjektene og ta del i nettverkene. Utfordringen fra Europa må følges opp med styrket samspill hjemme og mellom norske og internasjonale forskningsmiljøer.
Det finnes ingen fasit for hvordan en søknad om støtte til et prosjekt skal se ut, mener Titlestad. Han oppfordrer brukerne til å ta kontakt med for eksempel EU-kontoret. Etterhvert vil veiledninger til søkere og hjelp til partnerssøk bli tilgjengelige fra webstedene til EU-kommisjonen og Forskningsrådet.
Det viktige Forumet
Norge har et eget Forum i Brussel, Norsk forsknings- og IT-forum. Det ble lansert i mai 2000 og har siden holdt en rekke møter som av deltakerne blir karakterisert som meget verdifulle.
- Forumet er en dynamisk møteplass, sier Titlestad.
- Det er åpent for alle, og på hvert møte deltar en rekke personer både fra norsk næringsliv og forskning, og fra Kommisjonen. Dessuten deltar representanter fra forskningsystemene i EU- og kandidatland. Alle miljøer med ambisjoner om å få god uttelling av EUs forskningsmidler, bør bruke Forumet og det nettverket det representerer.
Neste møte den 20. juni har temaet “The next wave of the knowledge-based economy: Biotechnology”
