Verdens helseorganisasjon har som mål at eldre over 80 år i Europa skal ha beholdt 20 tenner. Dette er ikke oppfylt i mange land. Denne kvinnen fra Romania er en av dem som kanskje ikke har så mange tenner i behold. (Foto: Barry Lewis, Corbis/scanpix)
Tannløshet er på kort tid blitt sjeldent
De fleste 50-åringer går i kveld til sengs med sine egne tenner i munnen. I 1968 var nesten hver femte svenske kvinne på samme alder helt tannløs.
De færreste barn i dag har nok sett et vannglass med gebiss i på bestemors nattbord.
En svensk studie minner oss nå om at det ikke alltid vært sånn.
Forskere har fulgt Gøteborg-kvinners helse helt siden 1968. Hvert tolvte år har de gjort oppfølgingsstudier.
Den svenske tannlegen Anette Wennström har i sin doktorgrad ved Sahlgrenska akademin brukt denne studien til å undersøke hvordan tannhelsen har endret seg i på disse 36 årene.
Hun finner at bare 0,3 prosent av kvinnene som var 50 år i 2004, hadde mistet alle tennene sine, mot hver femte kvinne i 1968.
De sosiale forskjellene var derimot fortsatt store i 2004. Middelaldrene kvinner med høy utdanning hadde mye bedre tannhelse enn de med lav utdanning.
Ikke tilsvarende studie i Norge
Kristin Klock er samfunnsodontolog ved Universitetet i Bergen. Hun mener at det satses altfor lite på forskning på tannhelse i Norge. Til tross for at det er påvist sterk sammenheng mellom tannhelse og allmenn helse. (Foto: UiB)
Vi har ikke noen tilsvarende studie her i Norge som viser utviklingen i tannhelse over tid, forteller samfunnsodontolog og professor Kristin Klock ved Universitetet i Bergen.
Klock har selv tatt doktorgrad på tanntap, rapportert fra folk selv. Denne konkluderte med at tanntapet blant voksne i Norge var på samme nivå som i andre industrialiserte land, men at det er sosiale forskjeller. De med høy utdanning beholder tennene sine lenger enn de med lav utdanning. Slik er det også i andre land.
Forebygger vi mer i Norge?
Samfunnsodontologen synes det er vanskelig å si om dataene fra Sverige er overførbare til norske forhold.
Det er nemlig en viktig forskjell i finansieringsordningen mellom Norge og Sverige. I Norge må du betale tannbehandling av egen lomme etter fylte 18 år, med noen unntak. I Sverige er et økonomisk tak for hvor mye du må betale selv. Når utgiftene til tannbehandling overstiger dette taket, dekker staten resten.
Dermed kunne det være naturlig å tenke seg at det sto dårligere til med norske tenner enn med de svenske.
Men kanskje gir ordningen i Norge motsatt effekt. Tannhelsen kan har vært dårligere i Sverige enn i Norge, mener Klock.
– I Norge vil vi kanskje legge mer vekt på forebygging på grunn av de høye kostnadene vi må betale av egen lomme, sammenlignet med svenskene. Jo flere fyllinger du får, jo større sannsynlighet er det for at du etter hvert må fjerne tannen, sier hun.
– Hvordan de ulike finansieringsordningene virker, det vet vi lite om. Dette er absolutt noe vi bør skaffe oss kunnskap om, mener Klock.
Lite prioritert forskningsområde
Annonse
De færreste barn som vokser opp i dag har sett et vannglass med gebiss på sin bestemors nattbord. Men bare for få tiår siden var det svært vanlig. (Foto: Berit Roald, scanpix)
Forskning på tannhelse er generelt et lite prioritert forskningsområde i Norge, mener hun. Dette til tross for at det i forskningen i dag er vist en sammenheng mellom tannhelse og en del annen type sykdom, ifølge Klock.
Kartlegging av dårlig tannhelse kan være en enkel og rimelig måte å identifisere pasienter som trenger mer forebygging.
– Tannleger ser pasienter både når de er syke og friske, og vi har mye kunnskap, for eksempel om medisinbruk. Derfor er det viktig å styrke forskningssamarbeidet mellom tannhelsetjenesten og allmennlegetjenesten.
Et forskningsnettverk som vi har kalt ”AllmennTann” skal gjøre det lettere å samle inn data og få til studier som gir svar på sentrale spørsmål innen klinisk medisin og odontologi.
En ny studie fra Uppsala universitet viser at pasienter med koronar hjertesykdom som ikke tenner, har nesten dobbelt risiko for dø som har alle tennene i behold. Studien er gjort på mer enn 15 000 pasienter fra 39 land.
Tannkjøttsykdom er en av de vanligste årsaker til tap av tenner. Dårlig tannhygiene er en av de sterkeste risikofaktorer for tannkjøttsykdom. Betennelse i tannkjøttet kan utløse åreforkalkning, tror Uppsala-forskerne.
Dette er en observasjonsstudie. Forskerne fra Uppsala kan derfor ikke konkludere med at tannkjøttsykdommer fører direkte til hjerteproblemer, selv om de finner en sammenheng.
Eldes tannhelse en utfordring
De som i dag er 50 år, tilhører de første generasjonene med fluorbrukere. Fluor regnes som den viktigste årsak til at tannhelsen har blitt revolusjonerende mye bedre de siste tiårene.
Men det er fortsatt store utfordringer for den norske tannhelsen, mener Klock.
Annonse
– Vi lever lenger og beholder tennene våre lenger. I dag er den store utfordringen de eldre som ikke klarer å ivareta egen tannhelse. Mange må bo lenge hjemme og vi vet at de som bor på institusjon har dårligere tannhelse enn andre. Derfor bør vi være spesielt oppmerksomme på dem i framtiden. Det betyr mye for eldre at de beholder tennene sine.
