Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
En av grunnene til at det er så lite fokus på leveren, er at det er mye stigma knyttet til leversykdom, mener Tom Hemming Karlsen.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det er mulig å forebygge og behandle sykdom i leveren
Nye medisiner kommer på løpende bånd. Men en syk lever har lav status og behandlingen når ikke pasientene.
Leveren er viktig for mer enn du tror – blant annet for et godt immunforsvar, reguleringen av blodsukkernivået, håndteringen av avfallsstoffer og sånn cirka 500 andre nødvendige husholdningsoppgaver i kroppen.
Noen av de vanligste leversykdommene, som overvekts-relatert leversykdom, rammer nå flere enn én av fire i Norge, og tallene er økende.
Leversykdom er nå den nest viktigste årsaken til tap av arbeidsår hos unge europeere, 15-64 år gamle, etter hjertesykdom.
Du får ikke vondt i leveren
Mange leversykdommer kan etter hvert forebygges og behandles. Problemet er at både helsepersonell og folk flest tenker lite på leveren.
– Vi har også manglet klare retningslinjer for hvordan man identifiserer personer som trenger tettere oppfølging og behandling. Dermed fanger vi ikke opp personer med leversykdom, forteller professor Tom Hemming Karlsen.
Han har forsket på leversykdommer i mer enn 15 år og mener at tiden er inne for å øke fokuset på leveren og leversykdommer.
– Vi må bare huske å tenke på leveren. Folk må få vite at vi kan oppdage leversykdommer tidlig og at videre utvikling kan stoppes gjennom forebygging og behandling, sier Karlsen.
Han forklarer at leveren er tøff og tåler ganske mye.
– Det skal ofte mer enn én sykdom til for å lage problemer. Men leveren er også et lavmælt organ og sier ikke ifra når noe er galt med den. Du får som regel ikke vondt på tidlige stadier av leversykdom, forteller han og legger til:
– Men vi kan ikke leve uten leveren. Med de mulighetene vi nå har for forebygging og behandling, er det viktig at folk blir oppmerksomme på leversykdom.
Professor Tom Hemming Karlsen har forsket på leversykdommer i mer enn 15 år.(Foto: Øystein Horgmo / UiO)
Lever med image-problem
En av grunnene til at det er så lite fokus på leveren, er at det er mye stigma knyttet til leversykdom, mener Karlsen.
– Jeg pleier å si at leveren har et image-problem, påpeker han.
De gruppene av befolkningen som har størst risiko for å få leversykdom, er personer med overforbruk av alkohol eller andre rusmidler, og personer med overvekt og fedme. Selv innenfor helsevesenet snakker vi om leversykdommer på en nedlatende måte, mener Karlsen.
– På medisinsk fagspråk snakker vi for eksempel om alkoholisk leversykdom. Dette navnet er også det Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker i sine retningslinjer for diagnosesetting, forteller Karlsen.
At leger og annet helsepersonell bruker betegnelser som alkoholisk leversykdom – og for så vidt også fettlever, holder ikke mål i 2021 mener han.
– Tenk på alle sykdommene som er forbundet med røyking. Vi snakker jo ikke om røykehjerte eller tobakkslunger. Vi fagfolk må skjerpe oss, sier professoren.
Annonse
Stigmaet smitter over på alle med leversykdom
Personer som ikke tilhører risikogruppene nevnt ovenfor, kan også få leversykdom. Ifølge Tom Hemming Karlsen vegrer mange seg for å dra til lege for å sjekke leveren fordi de ikke tror at de kan få leversykdom, eller fordi de rett og slett synes at det er litt pinlig.
Professoren tror at dette henger sammen med stigmatiseringen.
– Mange av personene med leversykdom som vi behandler på Rikshospitalet, har for eksempel autoimmune leversykdommer. De har verken drukket for mye eller er overvektige. Jeg har ofte fått høre at de opplever å bli mistenkeliggjort på grunn av sykdommen. De forteller at de får kommentarer som: men du drikker jo litt mye, gjør du ikke? forteller Karlsen.
Dermed blir leversykdommer noe som man vegrer seg for å snakke om med andre, heller ikke med helsepersonell. Dette fører til at påvisning av sykdommene og behandling forsinkes.
Nye medisiner når ikke pasientene
Det lave fokuset på leversykdommer har flere uheldige konsekvenser. Den viktigste er at personer som har tidlige stadier av alvorlig leversykdom, ikke fanges opp.
– Jeg mener at både pasienter og leger har et ansvar for dette. I tidlige faser kan leversykdom reverseres, leveren har jo den fantastiske egenskapen at den vokser ut igjen og heler seg selv hvis ikke skadene blir for store, forteller Karlsen.
Han mener at oppmerksomhet rundt dette er spesielt viktig i Europa. I tillegg til overvektsbølgen, som treffer hele verden, har den europeiske befolkningen et høyt alkoholinntak.
– Hvis du vet at du er glad i et glass vin og i tillegg har noen kilo for mye, så bør du følge med på leveren. På samme måte som at personer som er glad i å sole seg, bør sjekke føflekkene sine. Vi ønsker ikke å moralisere, bare å be folk passe på, oppfordrer han.
Forskning på leveren er nå et felt i endring, og nye medisiner kommer altså på løpende bånd. I løpet av de neste fem årene vil det komme nye og effektive medisiner på markedet for behandling av ulike leversykdommer, ifølge forskeren.
Dette gjelder både overvekts-relatert leversykdom og mange sjeldnere leversykdommer, som blant annet de autoimmune leversykdommene som Karlsen og medarbeiderne hans har forsket mye på.
Annonse
Flere muligheter for behandling
Behandling av leverkreft er også i rask endring.
– Vi er på vei fra en tid hvor vi egentlig ikke kunne gjøre noe særlig for å hjelpe personer med leversykdom, til at vi nå både kan forebygge og behandle, sier professoren og legger til:
– Vi må derfor sørge for at vi finner de personene som har de aggressive formene, og som trenger tiltak og behandling. Neglisjering av milde former er greit, men er ikke lenger godt nok som en generell tilnærming til leversykdom. Vi har i dag verktøyene for å skille mellom mild og alvorlig leversykdom, men de er i liten grad tatt i bruk, sier han.
Stort behov for samkjøring av helsetilbud i Europa
I dag, 2. desember 2021, lanserer det vitenskapelige tidsskriftet Lancet en stor rapport om leversykdom basert på et omfattende, internasjonalt prosjekt ledet av Tom Hemming Karlsen.
En av anbefalingene i rapporten er at europeiske land må samarbeide bedre om å få bukt med stigmaet og med å sette inn tiltak for bedre forebygging og behandling av leversykdommer.
– Covid-19-pandemien har vist oss hvor dårlige vi er til å samkjøre responsen på store helseutfordringer i Norden og i Europa. Knapt to land i Europa har hatt samme retningslinjer for covid-19, og sånn er det også for andre sykdommer. Fortrinnsvis bør det forebyggende arbeidet og behandling for leversykdommer skje på en likest mulig måte i hele Europa. Vi tror at det vil føre til bedre helsetilbud til pasientene og, som rapporten viser, vil det redde mange liv, sier professoren.
