Kommunene Røros, Holtålen, Tydal, Selbu, Stjørdal, Levanger, Inderøy og Høylandet ser ut til å ha de mest aktive og engasjerte innbyggerne innen kulturaktiviteter.

Her oppgir over 70 prosent at de besøker eller deltar aktivt i en kulturaktivitet minst to ganger i uka.

– Vi vet at kulturdeltakelse har en positiv betydning for helsa. Å ha aktive og engasjerte innbyggere i kulturlivet, vil kunne bidra til å bedre folkehelsa i kommunen, sier forsker Vegar Rangul ved helseundersøkelsen HUNT og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Konsert, kino og teater er populært

Tallene er hentet fra en fersk rapport fra Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017–2019, HUNT4. Trønderne som har deltatt i undersøkelsen oppgir konsert, kino og teater som det de bruker mest.

Hvorfor kulturdeltakelse er bra for helsa, skyldes flere ting, mener Rangul.

– Å tilhøre et fellesskap med andre, delta i og oppleve noe som er meningsfylte for dem selv, og det å bety noe for andre er nok faktorer som spiller inn.

– Vi vet fra tidligere HUNT-data at kulturdeltakelse, både som tilhører og som aktiv deltaker, påvirker dødelighet blant nordmenn. Kulturdeltakelse reduserer risiko for tidlig død, rett og slett. Mange opplever en økt livskvalitet ved kulturaktiviteter. Det blir en god sirkel, der bedre helse og økt livskvalitet påvirker hverandre, sier Rangul.

Kunst og kultur har direkte effekt på hjernen

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i Levanger er opptatt av å formidle helseeffektene ved å bruke kultur.

– Forskning viser at sang, musikk, dans og annen kunst- og kulturaktivitet virker direkte inn på kroppens fysiologi og har effekt på hjernen, sier kommunikasjonsrådgiver Marthe Haugdal ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

– For eksempel kan det å høre på musikk eller å synge i kor føre til økt produksjon av hormoner som serotonin og dopamin, og samtidig redusere mengden av stresshormonet kortisol i kroppen. Og det er bra for helsa.

Minst aktivitet ved kysten

I andre enden av skalaen skiller Leka og Åfjord seg ut. Her er det omtrent halvparten av innbyggerne som besøker eller deltar aktivt i en kulturaktivitet minst to ganger i uka.

– Kanskje har det noe med tilgjengelig å gjøre. Samtidig ser vi at flere av ytterkommunene i fylket har stor aktivitet. Det vi i alle fall kan si er at det å legge til rette for kulturaktivitet og dermed skape engasjement og aktive innbyggere vil ha en helseeffekt, sier Rangul.

Helseundersøkelsen i Trøndelag viser at i de fleste trønderske kommunene deltar kvinner i noe større grad enn menn, men det er relativt liten forskjell mellom kjønnene.

Utdanning spiller en stor rolle

Undersøkelsen viser gjennomgående sterke forskjeller i samfunnsdeltakelse knyttet til innbyggernes utdanningsnivå, hvor høyere utdanning er forbundet med høyere grad av deltakelse.

En lignende tendens gjelder også i lignende studier i Europa: En stabil kurve viser at det er voksne med høy utdanning som deltar i såkalt fin-kultur, som å gå i opera, på kunstutstilling og teater.

Blant ungdom viser undersøkelsen en nedgang i kulturdeltagelse generelt.

Forskerne mener at internett og digital underholdning kan påvirke tradisjonelle kunstneriske og kulturelle aktiviteter i fritiden hos unge.

Helseundersøkelsen i Trøndelag viser også at innbyggere som er yrkesaktive deltar i større grad enn personer som ikke er yrkesaktive.

Kultur er bra for helsa

En rapport fra Verdens helseorganisasjon i 2019 dokumenterer at musikk, dans og kunst- og kulturaktiviteter hjelper for å håndtere mental helse hos pasienter med kreft, blant annet ved å redusere stress, angst og depresjon og forbedring av livskvalitet.

Disse positive effektene på psykologiske faktorer ledsages av fysiologiske endringer, inkludert reduksjon i blodtrykk og hjertefrekvens, reduksjon i stresshormoner, økning i immunaktivitet og reduksjon i betennelse.

Forskerne bak undersøkelsen viser også til andre studier, som blant annet bekrefter at deltakelse i kunstterapigrupper reduserte symptomer på angst- og depresjon.

En annen studie viser at sanggrupper bidrar til å bygge motstandskraft hos de som er rammet av kreft.

De ulike studiene viser at kunst og kultur kan gi et vell av muligheter: Til avledning, glede, følelse av kontroll, økt motstandskraft mot stress, selvrealisering og bedre sosiale relasjoner.

Kulturdeltakelse påvirker dødelighet

Tidligere i år ble det for første gang i Norge publisert en studie som viser at kulturdeltakelse, både som tilhører og som aktiv deltager, påvirker dødelighet blant nordmenn.

• Les forskning.no-artikkel om denne studien: Å gå på konsert minsker risikoen for tidlig død
  
  Forskerne definerte alt fra kunstutstillinger, konserter og film, musikk og sang til sportsarrangementer, organisasjonsarbeid og menighetsarbeid som kulturaktiviteter.

De undersøkte personer i to kategorier, de som er tilskuere og de som utfører kulturelle aktiviteter. De fant få forskjeller mellom kvinner og menn som var utøvere.

Hos tilhørere er det mer tydelig at menn får redusert risiko for tidlig død av å oppsøke kultur.

– Vi ser at alle kulturaktivitetene reduserer risikoen for dødelighet, med unntak av å være tilskuer på sportsarrangement. Utendørsaktiviteter reduserer risikoen for død med 30 prosent, med lik effekt hos kvinner og menn, sier Bente I. Løkken, som tar sin doktorgrad på feltet ved Nord universitet og NTNU.

Referanser:

Signe Opdahl mfl: Samfunnsdeltakelse i Trøndelag 2019 (Helsestatistikk-rapport nummer 4 fra HUNT4). HUNT forskningssenter, 2020.

Bente I. Løkken mfl: Cultural participation and all-cause mortality, with possible gender differences: an 8-year follow-up in the HUNT Study, Norway. Journal of Epidemiology & Community Health, 2020. Doi.org/10.1136/jech-2019-213313

Daisy Fancourt og Saoirse Finn: What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? A scoping review (2019). Verdens helseorganisasjon (WHO), Health Evidence Network synthesis report, 2019. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Butikker drevet av innvandrere tilbyr ikke bare etnisk mat

• 

  Er menn mer risikovillige i trafikken enn kvinner?

• 

  Sørsamisk i skulen: Korleis kan vi blåse liv i eit språk som mange har gløymt?

• 

  Regnskapsbransjen sliter med innovasjon

• 

  Nå skal forskerne finne ut hva hvalene snakker om

• 

  Disse algene har tilpasset seg i flere hundre millioner år

Les flere artikler fra Nord universitetet her.