Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Åpner restaurant uten kjøkken
Takeaway er populært som aldri før, og såkalte spøkelseskjøkken etableres nå i Norge.
Hjemlevering er ikke noe nytt i restaurant- og cateringbransjen, men de siste årene har dette markedet gjennomgått mange endringer.
– Netthandel har forandret måten vi shopper på, de mange nye digitale mat-applikasjonene for levering av mat også hvordan vi spiser, forteller Annechen Bahr Bugge, matforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.
Hun har gjort en undersøkelse av våre takeaway-vaner. Hvem kjøper hurtigmat, hvordan handler vi og foretrekker vi pizza, burger eller sushi?
Undersøkelsen er gjennomført i de åtte største byene i Norge, altså blant urbane forbrukere.
På landsbasis hadde halvparten av de unge under 30 år brukt apper av typen Foodora, Wolt eller JustEat i løpet av siste 12 måneder.
Blant unge byboere under 39 år hadde to av ti spist takeaway én eller flere ganger i uken de siste to månedene.
Spøkelseskjøkken
Et av de nyeste spisekonseptene for levering av mat er såkalte spøkelseskjøkken. Det er restauranter som baserer seg på takeaway, uten å ha et eget kjøkken.
– Det går ut på at man benytter seg av eksisterende kjøkken som allerede står tomme store deler av dagen, og at man derfra både lager maten og gjør den klar til å hentes av matleveringsplattformer som Foodora, Wolt og lignende, forklarer Bugge.
Spøkelseskjøkken har dukket opp i mange større byer som en forretningsmodell som svar på den raske veksten i etterspørselen etter matleveringstjenester, økt bruk av leveringsapper og de lavere kostnadene som påløper ved bruk av ubrukte kjøkkenfasiliteter.
Tomme kantiner og hotellkjøkkener under koronapandemien satte fart i denne etableringen. Nylig åpnet restaurantkonseptet Smiz Norges første virtuelle restaurant.
Pizza, burger, kinesisk og indisk mat er mest populært
Bugges undersøkelse viser at syv av ti hadde spist takeaway cirka én gang i måneden eller oftere i løpet av de to siste månedene. Unge voksne hadde den høyeste spisefrekvensen.
De aller fleste hadde spist pizza, deretter fulgte kinesisk eller indisk mat, eller hurtigmat, som McDonald’s og Burger King og sushi de to siste gangene de hadde bestilt takeaway.
Den viktigste grunnen til å bestille takeaway var «å kose seg litt ekstra». Anledningen for de fleste var å «kose seg hjemme».
Korona har også endret takeaway-vanene våre fra å være helgekos til også å benyttes i hverdagen. Og de som har levert mat på døra, har hatt et betydelig oppsving i omsetningen.
Hva med den sunne maten?
Vi forbinder ofte hurtigmat med kaloririk mat som pizza og burger, men hvordan er vår appetitt på sunn og bærekraftig mat?
Bugge har undersøkt nordmenns appetitt på litt sunnere varianter.
Deltakerne i undersøkelsen fikk se et utvalg takeaway-retter som poké bowls og tortillas med kjøtt, fisk eller grønnsaker.
Tre av ti mente de med stor sannsynlighet ville ha bestilt rettene som inneholdt kylling, storfekjøtt eller laks. To av ti sa det samme om vegetarretten chili sin carne.
Generelt var det langt flere som mente de med liten sannsynlighet ville ha valgt vegetarrettene enn tilsvarende retter som inneholdt kjøtt eller fisk.
To av ti ønsker seg større utvalg, mer frukt og grønt, mer mager mat og generelt høyere kvalitet, viser studien. En av ti ønsket seg mer økologisk og vegetarisk mat på menyene.
– Alt i alt viser vår studie at det sett fra forbrukerne, er ønskelig med sunne og næringsrike måltidsalternativer med høy grad av kos og bekvemmelighet i takeaway-markedet, sier Bugge.
Referanse:
Annechen Bahr Bugge: Fremtidens måltidskonsepter – sunn og bærekraftig take-away. SIFO-rapport nr. 10-2021. (Sammendrag)
