Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Mange ukrainske flyktninger valgte Norge av hensyn til barna
Hensynet til barna påvirker også i stor grad om de vurderer å bli her eller reise hjem.
Publisert
– Ukrainerne er overordnet sett utrolig godt fornøyde med mottaket i Norge og enda mer fornøyd enn før, sier Vilde Hernes.
Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet og prosjektleder for en ny studie om ukrainske flyktninger.
Der har forskere undersøkt flyktningenes opplevelser av mottak, bosetting og integrasjon i Norge. I tillegg har de studert erfaringene til dem som har tatt dem imot.
NIBR har utført studien på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
– Norske aktører på alle nivåer – nasjonale myndigheter, lokale flyktningkontor, skoler, frivillige og lokalsamfunn – har på en god måte klart å ta imot sårbare mennesker som har fått sine liv snudd opp-ned, sier Hernes.
Rekordmange flyktninger
I kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har det vært en betydelig økning i antallet ukrainske flyktninger til Norge. Foreløpige tall fra UDI viser at 72.381 ukrainske flyktninger har søkt om kollektiv beskyttelse i Norge.
Det er et rekordhøyt antall flyktninger sammenlignet med tidligere år. Ukrainske flyktninger bor nå i kommuner over hele landet. Norge har også mottatt flere ukrainske flyktninger sammenlignet med sine skandinaviske naboland.
Ukrainerne oppgir mange ulike grunner for hvorfor de valgte å komme til Norge.
Hvorfor Norge?
De tre mest populære var beskyttelse av rettigheter for ukrainske flyktninger, at Norge framstod som et bedre valg sammenlignet med andre land, samt at de allerede hadde ukrainsk familie eller et nettverk i Norge.
De som kom i den første fasen av krigen, hadde i større grad eksisterende nettverk i Norge. Blant dem som har kommet til Norge i senere tid, består nettverket oftere av andre ukrainske flyktninger som flyktet før dem. Disse oppgir også oftere å ha vurdert ulike land før de valgte Norge.
33 prosent av flyktningene i studien vurderte ulike land. De landet på at Norge framstod som det beste alternativet.
En ukrainsk flyktning i studien forklarer valget slik: «Lover respekteres her, menneskene er fantastiske og naturen er fantastisk. Jeg visste også at Norge har et godt introduksjonsprogram.»
En annen sier: «I Polen ble jeg angrepet på grunn av min seksuelle orientering, og jeg valgte Norge fordi her har jeg de samme rettighetene som andre mennesker.»
Framtiden til barna ble også trukket fram som en årsak til at valget falt på Norge: «De beste forholdene for mine barns fremtid. Høy grad av hjelp og sikkerhet for barn. Flott holdning overfor barn.»
Svært godt mottatt
Ukrainske flyktninger er generelt svært tilfreds med mottak i Norge. De har positive opplevelser med offentlige og sivile aktører som politiet, UDI (Utlendingsdirektoratet) og IMDi, samt lokale og ikke-statlige aktører.
På en skala fra en til fem, der fem er svært tilfreds, får både nasjonale og lokale aktører over fire Resultatene viser at de som har ankommet mer nylig, er mer fornøyde med mottaket enn de som kom i den første fasen i 2022.
– Prosessen med registrering har blitt forbedret. Ikke minst mener ukrainerne at informasjonen er bedre enn tidligere. Det var en av hovedutfordringene vi fant i den første fasen, sier Hernes.
Hun forteller at flere påpeker samtidig at det nå er blitt et økt press på kommunale tjenester. Utfordringer knyttet til dette er for eksempel forsinkelser og dårlig kommunikasjon.
Uklar informasjon og utfordringer
Studien viser at det fortsatt er utfordringer med uklar eller utilstrekkelig informasjon fra det offentlige. Det gjelder særlig informasjon om høyere utdanning i Norge, hva som skjer etter introduksjonsprogrammet eller hvordan starte en bedrift i Norge.
Tjenester som registrering, skole, barnehage, økonomisk assistanse og offentlig hjelp til bosetting er ifølge flyktningene av høy kvalitet. Andre tjenester – som helsetjenester, tilgang til nødvendige medisiner, godkjenning av utdanning eller hjelp til å finne eller søke på jobb – skårer lavere.
– At helsetjenester skårer lavt kan både være grunnet tilgang, men også at det er en «kulturkrasj» i forventninger og praksis i ukrainsk og norsk helsevesen, sier Hernes.
Bra bolig, mer sprik i språk og jobb
– De ukrainske flyktningene er stort sett godt fornøyde med bosettingsprosessen, og boligen de er tildelt, sier Hernes.
Flere flyktninger sier det varmet å bli møtt av en bolig som var klar til å bli et hjem.
En av de spurte sier: «Da vi ankom, var det nylig kjøpt møbler der. En ny sofa, nye senger, to sofaer, et spisebord, en komfyr var allerede i huset, nye tallerkener var kjøpt, gafler, til og med en gryteklut (…). Vi ble veldig rørt av dette.»
– De som er bosatt i avsidesliggende, landlige områder er ikke mindre fornøyd med boligen enn dem i mer sentrale strøk. Men de bekymrer seg for lange avstander til både tjenester og jobbmuligheter, sier Hernes.
Den største barrieren for å få seg jobb i Norge er mangel på norskkunnskaper. 83 prosent oppgir dette som et hinder for å komme inn på det norske arbeidsmarkedet.
Ifølge studien ønsker mange ukrainere å lære seg norsk. De mener det direkte påvirker mulighetene for å få en relevant jobb.
– De fleste opplever at det er god kvalitet på norskopplæringen, men ønsker seg mer struktur og progresjon, sier Hernes.
70 prosent av de ukrainske flyktningene var i arbeid før krigen. De aller fleste ukrainerne sier de er villig til å ta jobb som ikke samsvarer med tidligere utdanning og erfaring.
Likevel er det noen som knytter det å få brukt kompetansen sin til muligheten for å få bli i Norge på sikt hvis den midlertidige oppholdstillatelsen går ut:
«Det går rykter om at muligheten til å bli i landet bare vil være for de som [utfører] arbeid [basert] på sin utdanning, diplom.»
Det er også stor usikkerhet det man bygger opp i Norge: «Da kan alt jeg bygger, setter opp, kollapse igjen. Og jeg må returnere til Ukraina og begynne å bygge et nytt liv igjen.»
Om lag en tredjedel oppgir at de får brukt tidligere utdanning eller erfaring i ny jobb i Norge. Likevel sier 36 prosent at de ikke får brukt kompetansen sin.
– Den kanskje naive forventningen om at ukrainske flyktninger bare skulle gli ut i det norske arbeidsmarkedet, har vist seg å ikke stemme, sier Hernes.
Kompetanse matcher ikke behov
Fra kommunenes side er også språk helt klart den største barrieren for å få en jobb. Kommunene opplever at enkelte ukrainere ikke er villig til «å ta hvilken som helst jobb». De peker også på strukturelle faktorer som hindrer inngangen til arbeid.
– Det er ofte «mismatch» mellom ukrainernes kompetanse og lokale behov i arbeidsmarkedet. I spesielt små og rurale kommuner kan det være få jobber lokalt og manglende kollektiv transport for å komme seg til jobb, sier Hernes.
Manglende kapasitet til oppfølgning etter introduksjonsprogram gjør det også vanskelig å hjelpe ukrainere inn i arbeid. Dette er særlig i NAV. Samtidig har en jobb stor innvirkning på opplevelsen av stabilitet i livet til enkeltpersoner:
«Jeg vil også lete etter arbeid fordi det er viktig å ha litt stabilitet. Alt jeg ønsker, er litt stabilitet og et normalt liv for min datter først og fremst og for meg.»
Usikker framtid
Det er fortsatt usikkerhet om ukrainere ønsker å reise tilbake til Ukraina etter krigen. 54 prosent sa i 2023 at de ikke vet om de vil bli i Norge eller reise hjem. 13 prosent vil tilbake, og 33 prosent vil ikke returnere.
– Selv om flertallet er usikre, er det flere som ønsker å bli i Norge nå enn da vi stilte samme spørsmål for ett år siden, sier Hernes.
Her er det også forskjeller mellom undergrupper i studien. Blant dem som ønsker å bli i Norge, er det flest:
- menn
- foreldre med barn under 18 år
- yngre aldersgrupper
- ukrainere som har bodd lenge i Norge
- ukrainere med gode engelskkunnskaper
De som ønsker å reise tilbake til Ukraina, har barn eller ektefelle igjen i Ukraina og har tro på kortvarig krig. Det vil si at krigen tar slutt innen 2025.
Usikkerheten skaper frykt
– Den midlertidig og usikre statusen skaper stor usikkerhet og direkte frykt for mange ukrainere, sier Hernes.
Mange kjenner på en frykt for å bli sendt hjem:
«Det setter meg i et hjørne. Jeg vet ikke. Hvordan kan jeg ta en beslutning uten fakta å jobbe med? Jeg vet ikke om krigen vil ta slutt eller når den vil ta slutt. Hva vil skje med de okkuperte områdene? Når de blir frigjort, er det stor sannsynlighet for at det vil være store ødeleggelser.»
Likevel er det svært ulike oppfatninger blant både ukrainerne og kommunene. De har alle ulike strategier, tidsperspektiver og forventninger.
Usikkerheten skaper også dilemmaer om de bør skaffe seg mer kvalifisering til arbeid og språk eller om de og Norge er mest tjent med at ukrainerne tar en «hvilken som helst jobb».
– Vi ser at flere har et langsiktig perspektiv på oppholdet i Norge og tar valg deretter. Det samsvarer ikke alltid med regjeringens mer kortsiktige fokus, sier Hernes.
Ikke nødvendigvis bedre behandling
– Det er en oppfatning at ukrainske flyktninger har fått en bedre mottakelse i samfunnet enn andre flyktninggrupper. Dette er særlig utbredt blant de som jobber i førstelinjen, sier Hernes.
Hun mener inntrykket må nyanseres.
– Ukrainske flyktninger har mindre langsiktige rettigheter i Norge på grunn av den midlertidige statusen deres. Det er noe flyktningene selv er opptatt av, sier Hernes.
En ukrainsk flyktning beskriver det slik:
«Andre flyktninger behandles bedre her, slik vi ser det – nettopp fordi de har individuell beskyttelse. Vi har midlertidig beskyttelse, og de tror at vi skal hjem. Når krigen er slutt, drar vi hjem. Og disse flyktningene fra Sudan, fra Afrika, de har en annen situasjon. De er her for alltid. Derfor får de ulik behandling.»
Hernes sier at selv om det er de voksnes behov for språkopplæring og jobb som har vært i søkelyset i studien, så er samtidig barneperspektivet en rød tråd.
– Hensynet til barna var for mange utslagsgivende for at ukrainske flyktninger kom til Norge. De er svært fornøyde med barnehager og skoler. Hensynet til barna påvirker i stor grad om de vurderer å bli her eller reise hjem, sier Hernes.
Usikkerheten for framtiden er likevel framtredende for denne gruppen også. 37 prosent svarer at barna fortsatt følger online ukrainsk skole. Oftest i tillegg til å følge norsk skole.
– Men det er manglende kunnskap om hvordan usikkerheten og midlertidigheten påvirker barna. Her er det behov for mer forskning, sier Hernes.
Referanse:
Vilde Hernes mfl.: Reception, settlement and integration of Ukrainian refugees in Norway: Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal stakeholders (2022-2023). NIBR Report 2023:11.
