Larvene til den svarte soldatfluen har lenge vært i forskernes søkelys. De har nemlig en unik evne til å omdanne dødt organisk materiale, som matavfall eller planter, og gjøre det om til næringsrikt protein og fett.

Larvene blir næringsrike og fungerer bra som fôr til laks, viser blant annet en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture i 2018.

Nå har forskerne testet om larvene kan fôres opp på slam fra landbaserte oppdrettsanlegg.

– Forsøkene våre viser at larvene som produseres med slam fra oppdrettsanlegg blir rik på marine fettsyrer som EPA og DHA, i tillegg til mineraler som jern, sink og selen, sier forsker Nina Liland.

Kan få opptil 60 prosent slam i fôret

Forskerne gjorde fire forskjellige fôringsforsøk der kyllingfôr ble byttet ut med varierende mengde slam fra settefiskanlegg. De så at opptil 60 prosent av fôret kunne byttes ut med slam uten at det gikk ut over veksten til larvene.

Det produseres store mengder slam i norske oppdrettsanlegg, og slammet består hovedsakelig av uspist fôr og avføring fra fiskene. Dette filtreres ut av vannet til fisk i landbaserte anlegg.

Oppdrettsselskapene er pliktig til å samle opp og tørke slammet, som igjen blir brent opp som avfall eller brukes i biogassanlegg.

– Det å bruke slam i insektproduksjon er en bedre løsning dersom man ønsker å ta vare på de verdifulle næringsstoffene i slammet, sier Liland.

– Dette prosjektet viser at slam kan være en nyttig ressurs, og et viktig bidrag inn i den sirkulære økonomien.

Må undersøke bakterier og tungmetaller videre

Men foreløpig setter regelverket en stopper for at disse larvene kan brukes som insektmel i fôr til laks eller andre dyr. I Norge er ikke gjødsel og slam tillatt som fôr til insekter, da det bare kan inneholde vegetabilske produkter.

Forskerne undersøkte også nivåer av tungmetaller i larvene. Kvikksølv og arsen overskred de tillatte nivåene for fôringredienser som EU har satt, men kun i gruppene som fikk mer enn 80 prosent slam i fôret. De fant heller ikke rester i insektlarvene av typiske virus og bakterier som kan gi sykdom hos laksen.

Men fortsatt gjenstår en del før forskerne kan konkludere med at slam trygt kan brukes som fôr til insektlarvene.

– I slam som tørkes på høye temperaturer, vil ikke slike virus og bakterier være et problem, men vi må undersøke videre om det kan overføres fra vått slam til larvene. I tillegg må vi analysere larvene når de er omgjort til ferdig insektmel, sier Liland.

Referanse:

Ole Torrissen mfl.: Slam fra settefiskanlegg som substrat for svarte soldatflue (Hermetia Illucens) larver. Rapport fra Ecoprot AS/Havforskningsinstituttet/Nord Universitet/Nordland akva.

Ikram Belghita mfl.: Potential of insect-based diets for Atlantic salmon (Salmo salar). Aquaculture, 2018. Doi.org/10.1016/j.aquaculture.2018.03.016

Hva er sirkulær økonomi?

• Sirkulær økonomi handler om å utnytte og gjenbruke ressursene mer effektivt. Et mål er å opprettholde verdien av produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig.
• Produkter blir brukt om igjen, reparert, forbedret eller gjenvunnet, og avfall blir råstoff til ny produksjon.
• Målet er et kretsløp der færrest mulig ressurser går tapt.
• Regjeringen arbeider med en nasjonal strategi om sirkulær økonomi.

Kilde: Sirkulær økonomi - regjeringen.no

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar

• 

  Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet

• 

  Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige

• 

  Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter

• 

  Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton

• 

  Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.