Vandrende laks spiser mindre eller faster – den går på sparebluss og tærer på nødreserver.

Høyere havtemperatur kan gå hardt ut over evnen til å spare energi, viser ny forskning i laboratorium.

– Vi er samtidig imponerte over hva laksen tåler, sier forsker Malthe Hvas. Han lot fisken svømme i en strømtunnel med lunka vann.

Havtemperaturen styrer forbrenningen

Etter at laksen har vokst opp i elva, svømmer den ut i Atlanterhavet for å ete seg feit. Mellom ett og tre år senere vender den tilbake til elva for å gyte.

I løpet av livet går laksen gjennom flere perioder der den enten har mindre tilgang på mat eller faster. Den justerer da ned forbrenningen.

– Når temperaturen stiger, går forbrenningen opp. Fisken bruker mer energi. Men fisk som faster, har en unik evne til å skru ned energiforbruket sitt, forklarer Hvas.

Havtemperaturen påvirker også hvor godt dette fungerer.

Sparebluss-modus ble langt dårligere

Forskerne ville finne ut nøyaktig hvor mye ved å sette fisken i en strømtunnel, en slags tredemølle for fisk, og måle oksygenforbruket.

Forskerne testet fisken både før og etter en fire ukers fasteperiode, i både kaldt og varmt vann.

I vann på 9 grader brukte fastende laks 24 prosent mindre energi på å holde marsjfart enn da de spiste.

– I 18 grader, godt over laksens trivselstemperatur, klarte den fastende laksen bare å spare 16 prosent energi, sier forskeren.

Strømtunnelen

• Forskerne har utviklet en strømtunnel for å forske på energibruken til fisk.
• Der kan de stille hastigheten på strømmen og måle fiskens oksygenopptak.
• Tunnelen har vært med å gi opphav til flere forskningsartikler om laksens energiforbruk.

Temperaturen gir dobbelt straff

Laksens forbrenning er generelt høyere i takt med temperaturen i omgivelsene. Det kostet all laksen i forsøket 57 prosent mer energi å svømme i 18 grader enn i 9 grader.

– Samlet betyr dette at det er lite gunstig for laksen å oppholde seg i sjøvann som er 18 grader. Særlig i perioder der det er lite mat eller fisken skal på gytevandring. Laksen får da en dobbelt straff på energiforbruket, sier Hvas.

Også andre faktorer tærer på energien til laksen, slik som angrep fra lakselus og gyting i seg selv. Laksen har et totalbudsjett å forholde seg til.

– Laksen har mange utfordringer fra før. Forskningen vår tyder på at det kan bli ekstra utfordrende for den å føre slekta videre i områder der havet blir varmere.

Gikk overraskende lite ned i vekt

Men laksen imponerte også forskerne. Etter fire ukers faste ventet forskerne at laksen ville gå ned i vekt, særlig i lunkent vann.

– Vekttapet i 9 versus 18 grader var på 7,3 og 8,3 prosent. En overraskende liten forskjell, forklarer Hvas.

Påvirket heller ikke svømmeegenskapene

Fasteperiodene påvirket heller ikke laksens evne til raske spurter eller utholdenhet i «maratontesten» – fire timers svømming på 80 prosent intensitet.

– Det var særlig overraskende at den høye temperaturen ikke påvirket laksens svømmeegenskaper. Både spurt og utholdenhet er viktig for å overleve havets mange farer, sier han.

Også tidligere har forskerteamet latt seg imponere over fiskens svømming. Les saken: Laksen er en god maratonsvømmer

– Forskningen vår bekrefter at laksen er en utrolig sterk og fleksibel fisk. Likevel ser vi at varmere hav kan føye seg inn i rekken av utfordringer den må trosse for å overleve som art, sier forskeren.

Referanse:

Malthe Hvas: Swimming energetics of Atlantic salmon in relation to extended fasting at different temperatures. Conservation physiology, 2022. Doi.org/10.1093/conphys/coac037

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar

• 

  Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet

• 

  Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige

• 

  Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter

• 

  Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton

• 

  Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER