Svaret på de to første er ja, og svaret på det siste er 100, ifølge referansebudsjettet.

Du har kanskje vært borti SIFOs kalkulator for forbruksutgifter hvis du har trengt å regne på utgiftene dine. Referansebudsjettet er kort og godt forskernes svar på hva vi trenger for å leve. 

Det ble publisert for første gang i 1987, på oppdrag fra Sosialdepartementet. Bankene bruker det når de skal finne ut av hvor mye penger vi får låne, og Nav bruker det når de skal beregne stønader.

En teskje sjampo

For eksempel antas det at en hårvask krever en teskje sjampo, og ut fra det at de fleste trenger fem sjampoflasker på 250 milliliter i året.

Kvinner trenger tre mascaraer og sminkefjerner. Menn trenger barbermaskin som byttes ut hvert femte år.

100 bomullspinner høres kanskje litt mye ut. «Det finnes lite tilgjengelig data om faktisk bruk av bomullspinner», skriver forskerne i rapporten Oppdatering av området «Personlig pleie» som kom i 2021. Men fra forbrukerne som sitter i fokusgruppa, får de vite at: 

Bomullspinner bruker man masse, skal jeg fortelle deg. Selv om man ikke skal ha dem i ørene, så bruker man dem til andre ting. Sminketing, for eksempel. (FLERE SVARER SAMTYKKENDE)

Kondomer står ikke i referansebudsjettet, det kan folk skaffe seg gratis.

Derimot er behovet for oppvaskkluter, kaffefilter, nesedråper, viskelær, vaffeljern og fyrstikker dekket.

Norsk vaffelkultur står sterkt, slår forskerne fast. 

Koker raskest med minst strøm

Men hvordan er det forskerne kommer fram til at vi trenger vannkoker?

De har rett og slett laget lister over produkter det er tenkt at folk flest trenger. Så henter de inn den forskningen som eventuelt finnes om behov og forbruk på feltet og eventuelle offentlige anbefalinger. Og til slutt setter de sammen grupper av forbrukere i såkalte fokusgrupper som diskuterer varene. 

Prisene justeres hvert år, og varelistene skal fremover oppdateres rundt hvert femte år.

Vannkokeren kom inn i referansebudsjettet i 2009, som erstatter for vannkjele. I år landet forskerne på å beholde vannkokeren i budsjettet. Vannkokeren bruker minst strøm. Samtidig er forskjellen liten mellom en vannkoker og en induksjonsplate. Men det er ingen selvfølge at alle har en induksjonsplate.

Skjære egg med brødkniv?

Eggdeler, da. Trenger vi det?

Nordmenn spiser 211 egg i året, står det i rapporten Oppdatering av forbruksområdet husholdningsartikler som kom ut tidligere i år. Egg er viktig i det norske kostholdet. En eggdeler er noe man forventer å kunne ha i hjemmet sitt.

Som en fokusgruppedeltaker sa:

Robert (41, gift, ingen barn): Hvis man har besøk da for eksempel og skal servere egg, også ikke har det en gang. Folk må sitte og mose egget eller skjære det med brødkniv. Du føler deg litt utenfor kanskje da.

En sum som kan brukes på forskjellige måter

– Alle vil klare å finne noe i referansebudsjettet som ikke passer for dem, sier Marthe Hårvik Austgulen, forsker ved forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet og prosjektansvarlig for referansebudsjettet.

– Ingen som jobber med dette budsjettet, mener at det passer for alle. Poenget er at vi lager en pakke som gjør at vi kommer frem til en sum som kan brukes på ulike vis.

På et område er Austgulen rimelig sikker på at de fleste kjøper en del andre ting enn det budsjettet har i sine varelister. 

– Gjennomsnittet spiser antagelig mer usunt enn det som ligger inne i kategorien mat og drikke, sier hun.

– Hos oss er det kostholdsrådene som ligger til grunn, og nordmenn spiser nok i snitt ikke i tråd med kostholdsrådene.

Varene som er valgt ut, er representative, understreker Austgulen. De er eksempler på varer som kan dekke et behov. Bomullspinner kan for eksempel byttes ut med bomullspads, som ikke er en egen vare i budsjettet. Leppestift kan byttes ut med leppepomade. 

Et helt greit nivå

I mange land er målet med denne typen budsjett å regne ut et minimum for det som trengs for å leve. I Norge er lista lagt litt høyere. Budsjettet skal speile et såkalt akseptabelt forbruksnivå.

– Det er mulig å leve rimeligere enn det vi kommer frem til her, sier Austgulen.

– Men det er ikke på noen måte et luksusliv heller, understreker hun.

Budsjettet gir ikke et bilde av gjennomsnittsforbruket her til lands.

– Målet er å til enhver tid speile det som oppleves som nødvendig for å kunne delta i det norske samfunnet uten å skille seg for mye ut.

Forskerne kommer for eksempel frem til at:

• Ei jente i alderen 10-13 år trenger mat for 3.060 kroner i måneden.
• Mest penger til mat trenger en mann i alderen 18-30, hele 4.540 kroner.
• Kvinner i alderen 18-50 trenger mest til personlig pleie, 920 kroner i året.
• Menn over 17 år trenger 740 kroner til personlig pleie.

Friske og strukturerte forbrukere

For å klare å lage regnestykket sitt, går forskerne ut fra at alle i familien er friske.

De legger også inn full pris for alle produkter og går ut fra at folk er strukturerte og planlegger innkjøpene sine godt.

Men hvordan stemmer tallene i budsjettet med det folk faktisk bruker av penger i Norge?

– Vi vet ikke om vi ligger høyt eller lavt, for vi har ikke gode data i Norge for hva husholdningene faktisk bruker penger på, svarer Austgulen.

Dessuten dekker ikke budsjettet det nordmenn bruker mest penger på – nemlig bolig. Litt over 30 prosent av forbruket vårt går til bolig.

SSBs forbruksundersøkelse i 2012 ga grunnlag for noen sammenligninger. Par uten barn brukte for eksempel i snitt mer penger enn det budsjettet hadde satt opp for den gruppen, forteller Austgulen.

SSB har nylig gjennomført en ny forbruksundersøkelse og skal legge fram tall herfra før slutten av året.

Mer mascara og kondomer i Europa

I Sverige er det Konsumentverket, som tilsvarer Forbrukertilsynet her til lands, som lager referansebudsjett. Da de skulle oppdatere kategorien «personlig hygiene» i 2020, gjennomførte de en spørreundersøkelse blant nesten 1.900 personer. Også i Sverige legger de seg over minimumsbehovet.

Den svenske undersøkelsen er del av grunnlaget for den norske oppdateringen av personlig pleie-kategorien. Forskerne har også sammenlignet med et felleseuropeisk budsjettforslag fra 2015. Men det europeiske har som mål å finne en minimumsstandard.

Disse budsjettene har noen forskjeller.

• I Norge landet forskerne altså på fem flasker sjampo i året for menn og kvinner over 10 år.
• I den svenske undersøkelsen varierte svarene mellom fire flasker til barn og de over 60, og hele åtte flasker for jenter i alderen 11-17.
• Det europeiske fellesbudsjettet, derimot, mener behovet er på rett under to flasker i året. Balsam, som er med i både Norge og Sverige, får man klare seg uten.

Og der man i Norge antas å trenge seks tannkremtuber i året, legger det europeiske forslaget inn 2,5 tube.

Til gjengjeld legger det europeiske budsjettet opp til mer bruk av kosmetikk. Og der Norge ikke budsjetterer for prevensjonsmidler, ligger det inne 30 kondomer i året og det dyreste alternativet av p-piller og spiral i det europeiske alternativet.

Deltakerne i den svenske spørreundersøkelsen bruker for øvrig mye mer enn 100 bomullspinner i året. 

Det er ikke anbefalinger

Neste år kommer oppdateringen av kategorien lek, media og fritid. Det er et tema som kanskje vekker mer følelser enn eggdeler, tror Austgulen. Hun håper folk ikke henger seg opp i detaljer.

– Man kan diskutere seg i hjel på om man trenger en flåttpinsett eller ikke. Men det er ikke det som er poenget. Det vi lager, er ikke en anbefaling, det er en utregning. For denne totalsummen kan du leve godt i Norge. Nå publiserer vi det vi har brukt for å regne ut summene. Og så får vi håpe at folk også leser rapporten og ikke bare tallene, sier hun.

LES OGSÅ

Norge er nok en gang nesten på topp i forbruk i Europa

Har du mer eller mindre klær enn den gjennomsnittlige nordmannen i garderoben din?

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!