Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Flere og flere nordmenn skaffer seg privat behandlingsforsikring. Forskere har nå undersøkt hvilke konsekvenser dette får for fastlegene.(Foto: Colourbox)
Privat helseforsikring legger et press på fastlegene om å henvise til spesialist
Stadig flere nordmenn tegner privat helseforsikring. Dette legger et press på fastlegene om å henvise til spesialist, selv om det kanskje ikke er nødvendig. – Et tegn på at fastlegenes portvaktrolle er i ferd med å forvitre, mener forsker.
Forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) har sammen med kolleger i Danmark undersøkt hvordan private
helseforsikringer påvirker fastlegenes rolle som portvakter.
I dette begrepet ligger
det at fastlegene har et ansvar for å beskytte pasientene sine mot
overbehandling. Samtidig skal de gjøre en utsiling på vegne av
forsikringsselskapene.
Flere tegner privat helseforsikring
Ifølge tall fra Finans Norge hadde over 800.000 nordmenn en privat behandlingsforsikring i 2023. Denne andelen har økt jevnt de siste årene. De fleste nordmenn med en slik forsikring er dekket via arbeidsgiver.
Allmennlege Jørgen Breivold forsker ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på UiB.(Foto: Privat)
Forskerne ønsket å se på fastlegenes holdninger til privat helseforsikring. De ville også se på legenes erfaringer i møte med pasienter som har etterspurt henvisning.
Studien er basert på spørreskjemaer og ble gjennomført på tampen av 2019. 1.309 fastleger svarte på undersøkelsen.
– Isolert sett trenger det ikke nødvendigvis å være negativt at pasienter har privat helseforsikring. Utfordringen oppstår dersom pasienten spør om henvisning uten at det i utgangspunktet foreligger noen klar medisinsk grunn.
Det sier allmennlege Jørgen Breivold ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på UiB. Han holder for tiden på med en doktorgrad. Der ser han nettopp på den allmennmedisinske rollen som portvakt.
Gir etter for press
Studien
bekrefter i stor grad at fastleger opplever et krysspress mellom å komme sine
egne pasienter i møte samtidig som de skal forsøke å ivareta rollen som portvakt.
Forskningen viser at cirka en fjerdedel av legene velger å henvise til
spesialist uten noen videre medisinsk avklaring.
–
Dersom man ikke har en lege som avklarer om det er lurt å henvise, vil det være
opp til pasienten selv å bestemme hvilke helsetjenester man skal få. En del
pasienter tenker nok at de har siste ordet og at de er kunder. De kan bestille
det de ønsker. Deler av helsevesenet er jo slik, men i stor skala vil dette
endre helsevesenet negativt, sier Breivold.
Både
i Danmark og Norge blir det rapportert at pasienter med privat helseforsikring
er mer insisterende enn andre pasientgrupper.
Forskningen avdekker
at rundt 42 prosent av fastlegene i den norske undersøkelsen av og til
eller oftere har opplevd aggresjon, trusler eller represalier når pasienten har
fått avslag på henvisning.
– Det
er et paradoks at fastlegene deler bekymringen om overbehandling på vegne av
enkeltpasienter og samfunn. Samtidig velger én av fire å henvise uten
videre avklaring. Dette er et tegn på at portvaktrollen er i ferd med å
forvitre, mener Breivold.
Økte klasseskiller?
Et
annet moment som forskerne tar opp, er de sosioøkonomiske
skillene som kan oppstå mellom dem med og uten privat helseforsikring.
Denne
tendensen er den samme også i Danmark ifølge undersøkelsene som er gjort
der.
Annonse
Forskerne sier blant annet at enkelte fastleger «aksepterer
at pasienter med flere økonomiske ressurser kan bli prioritert fremfor
andre».
Et
siste poeng forskerne løfter fram, er hvorvidt forsikringsselskapene burde ansatte
sine egne leger i stedet for at portvaktrollen skal tillegges fastlegene.
Forskningen viser at fastlegene selv har delte meninger om denne.
–
Men forsikringsselskapene selv ønsker ikke å ha egne leger. Det ville
sannsynligvis bli for dyrt for dem dersom alle skal ha MR eller hjerteundersøkelse
etter eget hode, poengterer Breivold.
Han understreker at det rent faglig er
fastlegenes rolle å beskytte pasientene.
I
starten av 2020 ble det lagt fram en nasjonal anbefaling om å unngå å
henvise pasienter med privat helseforsikring til undersøkelser og behandling
uten faglig indikasjon.
Denne anbefalingen er en del av strategien til Legeforeningens Gjør
kloke valg. Den ble publisert like etter at datainnsamlingen til studien ble sluttført.
Private helseforsikringer
Private helseforsikringer er et duplikat. Det innebærer at de i all hovedsak tilbyr de samme tjenestene og ytelsene som den offentlige forsikringen.
Private helseforsikringer tilbyr helsetjenester innenfor bestemte tidsfrister. Hvor lange tidsfristene er, avhenger av hvor mye en betaler for forsikringen.
Private helseforsikringer dekker utgifter til både primærhelsetjenester og spesialisthelsetjenester.
Forsikringsselskapene benytter både offentlige og private leverandører når det er behov for tjenester. De siste årene har imidlertid innslaget av private leverandører, inklusive private sykehus, økt.
