Det kan være ganske slitsomt å ta vare på små barn.

Og ganske krevende å hjelpe aldrende foreldre.

Men hva hvis du må gjøre begge deler samtidig?

I Norge har det ikke vært forsket eller snakket mye om dette. I USA og Storbritannia, derimot, har det et eget navn: Sandwich-carer.

Omsorgsgiveren er pålegget i midten, som blir skvist av brødskivene i en sandwich på hver sin kant.

Å være i skvis

– På norsk har vi gjerne bare kalt det å være i skvis, sier Katharina Herlofson.

Hun forsker på nettopp forholdet mellom generasjoner i familien, om barn og foreldre og besteforeldre, ved forskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Norske kvinner får sine første barn, og dermed også andre og et eventuelt tredje barn, senere enn før. Fødselsstatistikken til Folkehelseinstituttet (FHI) viser en økning i antallet kvinner i alderen 35 til 45 år som føder barn. Dette kan føre til at flere må ta vare på eldre foreldre mens barna er små.

Men vi lever også lenger enn før.

– En del argumenterer med at denne sandwich-skvisen ikke er et tema. De hevder at foreldre i dag lever så lenge at når de trenger hjelp, så har de fleste voksne barn som kanskje også selv har barn. Skvisen blir i så fall mellom barnebarn og gamle foreldre, sier Herlofson.

Men generasjonsforskeren er ikke helt enig i dette.

– Du kan like gjerne ha unge barn og foreldre som har behov for hjelp, sier hun.

Gjelder ganske mange

Det finnes ikke god statistikk over hvor mange som både har små barn og hjelpetrengende foreldre i Norge.

Men Herlofson har tall fra 2007.

– Det er en stund siden nå. Men det er landsrepresentative data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG, jou.anm.), og det er ikke noe som tyder på at det er mindre aktuelt i dag, sier hun.

Av alle som svarte at de hadde minst én forelder med behov for hjelp, så hadde 30 prosent også barn i alderen 0 til 12 år.

– Det er ganske mange, sier Herlofson.

Negative effekter

– Isolert sett så er det å yte intensiv omsorg forbundet med negative konsekvenser for psykisk og fysisk helse, forteller Thomas Hansen.

Han forsker på livskvalitet og aldring ved Folkehelseinstituttet.

– Det er snakk om økt bekymring, mindre glede og positive følelser, depressive symptomer, søvnproblemer og mer ensomhet.

Mange synes det er positivt å kunne hjelpe sine foreldre i siste fase av livet, påpeker Hansen.

– Familien ønsker jo å trå til og være en støtte, praktisk og emosjonelt. Det hadde vært verre å ikke kunne gi omsorg når gamlemor eller -far trenger omsorg.

Men i takt med at helsa til den eldre blir dårligere, og hjelpen glir over fra litt kjøre- og handlehjelp til pleieoppgaver, blir de negative effektene mer dominerende, forklarer Hansen.

Ble syke 

En britisk studie publisert tidligere i år, fant at småbarnsforeldre som var i en sandwich-skvis, fikk dårligere psykisk helse enn dem som bare hadde omsorgsansvar for mindreårige barn.

Forverringen i psykisk helse pågikk i flere år.

De som hadde intensivt omsorgsansvar, det vil si at de brukte mer enn 20 timer i uka på å ta vare på eldre familiemedlemmer, fikk også dårligere fysisk helse.

Målrettet støtte til denne gruppen er nødvendig, mener forskerne.

Skaper ulikhet

Den britiske studien er del av et større prosjekt som heter Eurocare, der også norske forskere er med – blant andre Thomas Hansen.

Målet er å studere hvordan det å gi omsorg til familiemedlemmer påvirker folks liv og hva slags ulikheter det skaper. For de som bruker tiden sin til å hjelpe eldre foreldre, får mindre tid til å tjene penger og pleie sitt eget sosiale liv.

Ifølge en studie fra 2020 taper nordmenn som gir omsorg til eldre foreldre, inntekt. Den negative lønnsutviklingen holdt seg i åtte år etter at foreldrene døde. Og den rammet kvinnene hardere enn mennene.

– Det er enorme kjønnsforskjeller her, særlig internasjonalt, sier Hansen.

Også i Norge er det flere kvinner som tar vare på eldre foreldre, men sammenlignet med andre land er flere menn på banen.

Resultatene fra den britiske studien er ikke nødvendigvis relevante for Norge, der den offentlige eldreomsorgen tar ansvar for de mest krevende pleieoppgavene.

– Det ser ut som at effektene er sterkere i andre land enn i Norge, sier Hansen.

– Samtidig er det ikke sikkert det er omsorgsoppgavene som er det mest belastende, men heller det å se en forelder eller en nærstående person få omfattende helseproblemer og gradvis bli skrøpeligere.

Og så jobben i tillegg

Ifølge Eurocare-prosjektet er det stadig flere som både har små barn og omsorgsansvar for eldre.

I praksis er det likevel få som står i en sandwich-skvis mellom små barn og gamle foreldre, mener Hansen.

– Men så er det en sånn trippelbyrde her, hvis du samtidig står i jobb eller fulltidsjobb.

Det å stå i jobb og yte omsorg for eldre foreldre, vet vi nemlig litt mer om. Dette har i Norge blitt kalt «den nye tidsklemma».

Forsker Heidi Gautun ved OsloMet har funnet ut at mange voksne tar ut sykepengedager fra jobben for å yte omsorg til eldre og syke foreldre. Mer enn en tredel av sykefraværet ble tatt ut for å yte slik uformell eldreomsorg.

Trenger bedre ordninger

Løsningen på denne tidsklemma er klar, ifølge Gautun: Det trengs en betalt ordning for korttidspermisjon, lik den vi har for foreldre med barn under 12 år.

– Dette er den mest lavthengende frukten i forhold til pårørende, mener også Thomas Hansen.

– Forslaget har vært diskutert blant forskere i ti år, i hvert fall. Men jeg har ikke opplevd at det skjer noen bevegelse der.

Bevegelsen går heller i retning av at familien skal ta enda mer ansvar.

– At pårørende får mer ansvar, tvinger seg gjennom ved at det blir flere eldre og færre hender i eldreomsorgen, sier Hansen.

Norges nyeste eldrereform legger dessuten opp til at alle nå skal bo hjemme lengst mulig.

– Det kan fort bety enda større ansvar på de pårørende, sier Hansen.

Når de eldre bor hjemme lenger, sparer staten penger. I teorien, i hvert fall.

– Problemet er jo at hvis de pårørende blir så belastet at de får psykiske og fysiske problemer, så vil også de trenge hjelp.

Spør ikke om pårørende har små barn

For å vite mer om disse pårørende, utføres det nasjonale pårørendeundersøkelser.

Ifølge 2023-undersøkelsen er 12 prosent av befolkningen over 40 år pårørende til en eller flere eldre som bor hjemme og som har omfattende hjelpebehov.

En av fire har fått egne helseutfordringer eller dårligere helse som følge av pårørendeinnsatsen.

Har noen av dem i tillegg små barn? Det spørsmålet ble ikke stilt.

– Studier om pårørende glemmer å spørre om de som yter omsorg, også har barn, sier Hansen.

Det er Opinion som utfører pårørendeundersøkelsene, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Sara Thorvik Andersson, seniorrådgiver i Opinion, forteller at et eget prosjekt med den gruppen som har omsorgsansvar for flere, for eksempel gamle foreldre og små barn, har blitt diskutert. Foreløpig har det ikke blitt noe av.

Kan bli enda vanskeligere 

Hansen er bekymret for eldreomsorgen og belastningen på pårørende i Norge fremover.

– Og det kan bli verre, sier han.

– Med økt antall eldre, hjemmereform og økt press på at de yngre eldre skal stå lenger i jobb, så er det en fare for at det blir enda mer utfordrende å ha omsorgstrengende foreldre.

Utviklingen kan gå ut over yrkesaktivitet, likestilling – siden kvinner tar på seg de mest belastende oppgavene – og livskvalitet. Men det kan også gå ut over de aller eldste, påpeker Hansen.

– De har jo ikke lyst til å være en belastning for barna sine.

Hansen er ikke mest bekymret for den gruppa som i tillegg har små barn og havner i en sandwich-skvis.

– Det viktigste er å få på plass gode ordninger for eldreomsorgen som gjelder alle, mener han.

Ikke overdrive, men ikke overse

Også Herlofson er usikker på hvor mye oppmerksomhet det trengs rundt skvisen mellom små barn og eldre foreldre.

– Jeg tenker at vi ikke trenger å gjøre problemet større enn det er. Samtidig er det risikabelt å overse det helt, sier hun.

– Det bør være større bevissthet rundt omsorgsskviser. At tilgjengelige familieressurser blant annet kan variere ut fra familiers generasjonsstruktur.

Pårørendeundersøkelsen spurte heller ikke om folk hadde barnebarn, påpeker Herlofson. Hun har selv forsket på besteforeldre som både har barnebarn og eldre foreldre i live.

– Undersøkelsen bør kartlegge andre omsorgsansvar, eller potensielle omsorgsansvar, sier hun.

Men det å hjelpe hverandre i familien er også en del av livet.

– Det er mye hjelp som flyter opp og ned i familien, og det flyter jo stort sett nedover. Men mot slutten av livet, da snur det, sier Herlofson.

– Det er også viktig å huske at det som regel dreier seg om en kortere fase av livet. Selv om perioden for de som har både små barn og hjelpetrengende foreldre er heftig når det står på, så er den likevel forbigående.

LES OGSÅ

Hvordan kan vi få ned sykefraværet i Norge? Her er ekspertenes råd

De som gir foreldre omsorg ved livets slutt, kan bli lønnstapere

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på