– Når befolkninga blir eldre, vil forventningar til yngre generasjonar om at dei må yte omsorg til aldrande foreldre og også jobbe meir, auke. For å førebu oss på denne utviklinga er det avgjerande at vi forstår korleis arbeidstakarar balanserer jobb og omsorg for gamle foreldre, seier NOVA og OsloMet-forskar Heidi Gautun.

Forsking viser at vaksne barn i Noreg ofte gir uformell omsorg til dei gamle foreldra sine. Spesielt når begge foreldra treng omsorg eller når foreldra bur åleine. 

Denne omsorga blir hovudsakleg gitt av vaksne barn i alderen 45–60 år og kan halde fram langt inn i 60-åra.

Svar frå over 6.000 arbeidstakarar

Saman med Christopher Bratt ved Høgskolen i Innlandet (HINN) har Gautun nyleg publisert ein vitskapeleg artikkel i tidsskriftet Social Science & Medicine.

Han byggjer på funn frå studien Omsorg for gamle foreldre og yrkesaktivitet (CoWorkCare). Der har forskarane sett på korleis yrkesaktive i Noreg tilpassar seg behovet for å yte omsorg til dei aldrande foreldra sine. 

I studien analyserte dei svar frå over 6.000 arbeidstakarar i alderen 35 til 67 år.

– Studien vår viser at omsorg for eldre foreldre synest å ha lita påverking på den generelle deltakinga i arbeidsstyrken i Noreg. Samtidig finn vi ei klar auke i arbeidsfråvær blant dei som hjelper dei aldrande foreldra sine, seier Gautun.

– Vi ser at mange tek seg fri frå jobben for å hjelpe dei gamle foreldra sine.

Sjukmelder seg for å hjelpe

Forskarane har spurt om kva typar fråvær dette dreier seg om.

I spørjeskjemaet skilst det mellom bruk av feriedagar, avspasering og tre typar formelt fråvær: betalt permisjon, ubetalt permisjon og sjukefråvær.

– Vi fann at ein stor del av arbeidsfråværet blant dei som tek seg av dei eldre foreldra sine, er via bruk av sjukelønsordninga. Bruk av sjukepengedagar for å yte omsorg utgjorde meir er enn ein tredel av det formelle fråværet, fortel Gautun.

Ei generøs sjukelønsordning

Ifølgje forskarane ser Noregs generøse sjukelønsordning ut til å fungere som ein sikringsventil når presset på barna om å yte omsorg blir for stort.

– Sjukelønsordninga er berre meint å bli brukt av arbeidstakarar når dei sjølv er sjuke. Måten han er utforma på, gjer det likevel mogleg å bruke han til å stille opp for gamle foreldre. Dette er ein illegitim bruk av ordninga, men bruken kan førebyggje at omsorgsgivarar reduserer arbeidstida eller tidlegpensjonerer seg på grunn av omsorgssituasjonen, seier Gautun.

Funna tyder på eit misforhold mellom eksisterande formelle fråværsordningar og dei reelle behova arbeidstakarane har når dei kjem i den fasen i livet at foreldre blir omsorgstrengande.

Foreslår ny ordning

Forskarane konkluderer at det hastar å få på plass ordningar som kan kome behova til befolkninga i møte, når dei må balansere arbeid med omsorgsoppgåver for gamle foreldre.

– Vi foreslår at det blir etablert ein betalt ordning for kortidspermisjon liknande den som finst for foreldre med barn under 12 år. Ho kan nyttast for å yte omsorg til gamle foreldre. Ei slik løysing kan bidra til å førebyggje uautorisert bruk av sjukelønsordninga og støtte ein meir berekraftig arbeids- og omsorgsbalanse, seier Gautun.

Referanse:

Heidi Gautun og  Christopher Bratt: Caring for older parents in Norway – How does it affect labor market participation and absence from work?. Social Science & Medicine, 2024. Doi.org/10.1016/j.socscimed.2024.116722

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Slik kan vi få flere til å sykle

• 

  Bør godteri og snacks bort fra idrettskioskene?

• 

  Barnehagelærere med masterutdanning blir tryggere og stiller kritiske spørsmål

• 

  Torturofres møte med helsevesenet: – Å komme inn i operasjonssalen ga meg de samme følelsene som da jeg kom inn i torturkammeret

• 

  Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen

• 

  Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER