Bekymringene for at skoler vil mangle gode ledere er økende, både i Norge og internasjonalt. Ringvirkningene kan være store siden tidligere forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom skoleledelse og skolens kvalitet – og dermed elevenes læring og resultater.

En ny Fafo-rapport, skrevet på oppdrag for Skolelederforbundet, har sett på i hvilken grad vi skal være bekymret for dette på våre grunnskoler og videregående skolers vegne.

Problemene framstår per i dag ikke som prekære, sammenlignet med rekruttering i andre deler av arbeidsmarkedet, understreker Fafo-forsker Marianne Takvam Kindt.

– Samtidig viser analysene våre at det er flest unge med kort ansiennitet som enten er usikre eller ikke ønsker å bli værende i jobben ut yrkeskarrieren. Ettersom vi også finner at den typiske skolelederen er eldre og har vært i stillingen sin i over ti år, betyr dette at utfordringene ved rekruttering vil bli større de neste årene, sier hun.

Få hoder i omløp

Skoleledere omfatter både den øverste sjefen – rektor – og andre pedagogiske eller administrative lederstillinger ved skolen, slik som avdelingsledere, inspektører og assisterende rektorer.

Konkurransen er sjelden sterk om disse jobbene, ifølge rapporten. Mange skoler kan derfor slite med å finne gode nye ledere.

• To tredjedeler av skoleeierne i kommuner og fylkeskommuner oppgir at deres erfaringer tilsier under fem søkere.
• Bare fire prosent har opplevd flere enn ti søkere.
• Dette er et ekstra stort problem i små kommuner, der bare en av ti opplever å ha flere enn fem søkere til en stilling.
• Halvparten av dem som endte som skoleledere, ble da også personlig oppfordret til å søke.

– Til tross for at skoleeiere opplever at det er få som søker utlyste skolelederstillinger, er det viktig å huske på at rekruttering også handler om å få rekrutterte kandidater til å bli værende i jobben sin, understreker Takvam Kindt.

Ulmende ung usikkerhet

Problemer med å rekruttere nye hoder har nemlig så langt blitt motvirket av at mange skoleledere blir svært lenge i jobben.

Mellom 50 og 70 prosent av skolelederne i Fafos spørreundersøkelse ønsker å forbli i jobben fram til pensjonering.

Mange av dagens skoleledere har imidlertid allerede høy alder. Svært mange skoler vil dermed se mange av sine ledere forsvinne ut i pensjonistenes rekker i årene som kommer.

At yngre skoleledere viser klart mindre interesse for å bli sittende lenge i stillingen, er derfor bekymringsfullt, ifølge Fafos gjennomgang.

– I tillegg til å motivere nye kandidater til å søke stillinger som skoleledere, er altså en sentral utfordring å få unge nyansatte skoleledere til å trives i sin jobb, påpeker Takvam Kindt.

«Fra gallionsfigur til altmuligmann»

Trivsel er da også en generell utfordring for skolelederne. Dette kan ha flere årsaker.

For det første har ansatte i skolen tradisjonelt vært blant samfunnets mest respekterte borgere. For få tiår siden var for eksempel en stilling som rektor svært ettertraktet. Jobbsikkerheten var god og lønna og anseelsen høy.

I dag er situasjonen en annen, hevdes det i kvalitative intervjuer forskerne har utført. Skoleledelse framstår rett og slett ikke like attraktivt.

En informant uttrykte dette slik: «Rektoren har gått fra å være en gallionsfigur til en altmuligmann», et begrep som også ble tittelen på Fafo-rapporten.

Administrative og kortsiktige arbeidsoppgaver kan da gå på bekostning av langsiktig pedagogisk utvikling.

• 89 prosent svarer at de er helt eller delvis enige i utsagnet «En skoleleder har for mange arbeidsoppgaver».
• Videre svarer 75 prosent at de er helt eller delvis enige i utsagnet «I min arbeidshverdag har jeg for lite tid til å utvikle meg faglig».

– Flere av de vi intervjuet fortalte at de ønsket å bli skoleledere fordi de syns det var så gøy med skolefaglig utvikling. Flere opplever imidlertid at dette er det liten tid til i sin arbeidshverdag. Krysspresset mellom daglig drift og mer langsiktig faglig utvikling oppleves for mange som veldig belastende, forklarer forskeren.

Høyt arbeidspress

Skoleleder-jobbene er som antydet mangfoldige og byr på mange utfordringer. Barna og ungdommen skal lære mest mulig, lærerne være oppdaterte og kompetente, budsjettene holdes og både foreldre og skoleeiere være fornøyde.

Dette kan være både til glede og gremmelse, særlig dersom arbeidstiden ikke strekker til.

Høyt arbeidspress oppgis da også som den viktigste årsaken til å bytte jobb, blant dem som vurderer dette.

Særlig i de kvalitative intervjuene kommer det frem at det er flere ting som kan gjøres for å minske arbeidsbelastningen og gjøre skolelederjobben mer attraktiv, forteller Takvam Kindt.

– Å ha et godt ledernettverk er en slik ting. Skoleledere som jobber på små skoler, har dessuten ofte få ledere å samarbeide med og opplever at de står med mye ansvar ganske alene.

Trives like godt i det små

Kommunens størrelse ser likevel ikke ut til å påvirke trivsel eller ønske om å bli værende i jobben som skoleleder. Innholdet i jobbene oppleves nemlig som nokså likt på tvers av ulike kommuner.

Dette kan bety at det ikke er trivselen i seg selv som varierer mellom ulike kommuner. Snarere kan det lave søkertallet til små kommuner handle om grunnlaget for rekruttering. Det er rett og slett for få kvalifiserte søkere på et lite sted.

– Derfor er det veldig viktig at rutinene for rekruttering på slike steder er gode. For eksempel ved at man sørger for at stillingen blir lyst ut bredt. I en kommune vi utførte intervjuer hadde de da også akkurat ansatt en rektor som ikke hadde noe imot å flytte fra et helt annet sted i Norge. Små skoler kan ha sine fordeler med god oversikt, nærhet til foreldre og elever, færre elevsaker og færre utfordringer, ifølge forskeren.

Samtidig kan stillinger her preges mer av ensomhet ved at lederen mangler nettverk og at ledergruppen er liten.

Hva kan gjøres?

Forskerne peker altså på tiltak som gjør at unge, relativt nyansatte skoleledere trives vil være viktig i tiden framover. Tiltakene kan være fadderordninger og andre former for lederstøtte og støtte fra en overordnet i kommunen eller fylkeskommunen.

En annen måte å dempe utfordringer med rekruttering av skoleledere på ville være å endre betingelsene for hvilke egenskaper en ser etter når en leter etter rektorkandidater.

Lærere er et lisensiert yrke, noe som gjør at tilfanget til læreryrket er potensielt mindre enn det kunne vært uten lisens. Bare ti prosent av de som svarte på undersøkelsen, hadde jobbet som leder i en annen sektor. Forskerne peker på at man kan forsøke å rekruttere bredere, også fra utenfor utdanningssektoren.

– Hvilke utfordringer en slik strategi for rekrutterings ville ført med seg, har vi ikke tilstrekkelig data til å si noe om i denne undersøkelsen. Samtidig er det tydelig at flere mener at krav til pedagogisk kompetanse er viktig for å få skoleledere som faktisk er opptatt av pedagogisk skoleutvikling og ikke bare daglig drift, påpeker Takvam Kindt.

Referanse:

Mathilde Bjørnset og Marianne Takvam Kindt: Fra gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann? Rekruttering av skoleledere i norsk skole. Fafo-rapport, 2019. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av Fafo

Fafo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Fafo?

Første halvår i jobben er avgjørende

Mindre skam med sosialhjelp blant unge

Fagbrevet har lite å si i barnehager og SFO