Potetens opprinnelse avslørt: Stammer fra populær matvare
For ni millioner år siden skapte to planter forfaren til den knollgrønnsaken vi i dag kaller potet.
Det finnes mange tusen sorter potet. Dette er Laila, som er en halvtidlig sort. Den dyrkes hovedsakelig på Østlandet.(Illustrasjonsfoto: Annika Byrde / NTB)
BenjaminHeideJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Poteten er en knoll. Akkurat som sellerirot er en knoll. Jordskokk er en knoll. Søtpoteter. Og til og med ingefær.
Under jorda danner planten en knoll som ofte er stivelsesrik og fungerer som et energilager for planten. Planten kan gå i en slags dvale og leve av sin lagrede næring.
De ulike knollene har evolusjonært vært viktige for mange planters overlevelse og spredning. Ikke minst for poteten, som opprinnelig vokser i det ville klimaet i Andesfjellene i Sør-Amerika.
Hvordan poteten ble en knoll, eller når, har hittil vært uklart for potetkyndige forskere. Men nå hevder kinesiske forskere i en ny studie at de har svaret.
– Enormt viktig
Poteten ble til gjennom en hybridisering for ni millioner år siden: To plantearter blandet genetikk og skapte en helt ny art.
– De mener at det skjedde en hybridisering og at den skapte potetknollen. Det er enormt viktig forskning, sier Kim Hebelstrup, som er lektor ved Institutt for Agroøkologi ved Aarhus Universitet, til Videnskab.dk.
Han har ikke selv deltatt i studien.
Hebelstrup mener at dette ikke bare er en spennende historie om potetens evolusjonære utvikling. Kunnskap fra studien kan også brukes i forskning på potetforedling, der ulike sorter krysses for å gjøre dem mer motstandsdyktige.
En frukt blir til en potetknoll
Poteten tilhører søtvierfamilien, som er svært stor. Denne familien er viktig både for å forstå det ville plantelivet og menneskets overlevelse.
Aubergine, potet og tomat hører alle til søtvierfamilien. Men nå tyder den nye studien på at poteten har et annet slektskap til tomater enn forskerne har trodd.
Poteten med knoll kan nemlig stamme fra en vill tomatart som levde for lenge siden.
For ni millioner år blandet en vill tomatart genetikk med en vill type potet uten knoll. Dermed oppsto forfaren til den poteten vi spiser i dag.
Til venstre: Potetplanten før den kunne danne knoll. Til høyre: Vår tids potetknoll.(Illustrasjon: Zhang et al.)
– Dette med hybridisering mellom plantearter kjenner vi for eksempel fra hvete, som stammer fra en hybridisering mellom hele tre forskjellige gressarter, sier Kim Hebelstrup.
Han forklarer at den første potetarten med knoll ikke kan sammenlignes med den vi finner i butikken. Vi ville sannsynligvis ikke fått mye ut av å spise den lille knollen som fantes den gangen. Vi må se på den som en liten og fjern, men avgjørende forfader til den moderne poteten.
Poteten, slik vi kjenner den, har siden endret sig voldsomt - særlig de siste 10.000 årene med landbruk. De er langt større i dag og vokser helt annerledes enn de opprinnelige ville potetene i naturen.
DNA-analyser er ikke fossilbevis
Annonse
Når en forsker vil forstå en biologisk organismes evolusjonshistorie, er det grovt sett to framgangsmåter. Enten finner forskeren fossiler i jorda. Eller så bruker forskeren DNA-analyser for å regne seg fram til den genetiske utviklingen.
I dette tilfellet har forskerne brukt DNA-analyser fra nålevende arter. De har samlet DNA fra 450 poteter som bønder dyrker og DNA fra 56 andre planter i søtvierfamilien.
Analysen avslørte at alle disse 506 nålevende potetartene kan spores tilbake til de samme to artene. Det må ha skjedd en hybridisering av en type potet uten knoll og en vill tomatart, konkluderer forskerne.
Kim Hebelstrup vil likevel ikke slå fast at vi 100 prosent sikkert kjenner potetknollens opprinnelse. For å være helt sikker, ville forskerne trengt et fossil, noe som er vanskelig å finne ni millioner år etter.
Selv om det ikke kan settes to streker under svaret, mener Hebelstrup at DNA-analysen gir overbevisende resultater og viktig innsikt i potetens genetikk.
– Den gir både et estimat på de knolldannende potetartenes evolusjonære opprinnelse og en innsikt i den naturlige seleksjonen av artene som har skjedd i Andesfjellene og hvilke gener som ligger til grunn for dette, sier han.
Forskerne har nemlig funnet ut at SP6A-genet fra tomatplanten er nøkkelen til å lage knoll. IT1-genet fra potetarten sørger for at knollen kan vokse under jorda. Denne kunnskapen er nyttig for potetforskere.
Hebelstrup forsker selv på hvordan poteter kan bli enda mer robuste og motstandsdyktige enn de allerede er i dag.
Slik kunnskap kan forlenge potetknollens levetid, gjøre den bedre egnet til å tåle sykdommer, støt og slag, sollys, kraftig nedbør eller tørkeperioder. Her spiller det en stor rolle at han og kollegene vet hvilken funksjon de ulike genene har for poteten, ifølge Hebelstrup.
