Nær 80 prosent av alt EU-arbeid i Norge skjer i kommunene, anslår Ole Andreas Danielsen.

Han er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

– Norske kommuner er blitt en langt mer integrert del av EU enn man kanskje skulle trodd, siden EU først og fremst er et samarbeid mellom stater, sier han.

– Staten bør lytte

Danielsen er prosjektleder for et stort, flerårig forskningsprosjekt om kommunenes tilknytning til EU (MIMAS).

Funnene hans er klare:

– Lokale myndigheter er gradvis blitt nøkkelaktører i den praktiske utformingen og utførelsen av EU-politikk. Sentrale myndigheter bør lytte mer til dem, sier han.

Han får støtte fra KS.

De har en rekke eksempler hvor de mener staten burde hørt mer på kommunene i EU-spørsmål.

– Et godt eksempel er da regjeringen sendte EØS-utredningen på høring i april i fjor. Den ble ikke sendt til kommunene. Det er underlig, tatt i betrakting den omfattende berøringen kommunene har med EØS-avtalen, sier Åse Erdal, fagsjef for EU og EØS i KS.

Erdal mener det er få og vage signaler fra regjeringen til kommunene i EU-arbeidet.

– Norge deltar i 300 arbeidsgrupper i EU, men kommunenes perspektiv er ikke representert i disse, sier hun.

Men Erdal er ikke i tvil om at norsk kommunesektor faktisk er del av en felles europeisk administrasjon. Det er nemlig kommunene som har ansvaret for å forvalte EU-regelverk på en rekke områder.

Som for eksempel reglene om vann- og avløp.

– Avløpsdirektivet vil antakelig ha svært store økonomiske kostander for kommunene. Men Klima- og miljødepartementet laget ikke en fullstendig konsekvensanalyse av hva det reviderte forslaget fra EU ville bety for Norge, sier hun.

EU-kommisjonen lager slike analyser for EU-landene. Men ikke for Norge.

Erdal mener et tidligere og tettere samarbeid mellom regjeringen og kommunene ville ivaretatt norske interesser i EU bedre.

– Avløpsdirektivet er et godt eksempel på det, sier Erdal. 

Tre grunner til økt relevans

Ifølge forskerne bak MIMAS-prosjektet er det særlig tre grunner til at EU og kommunene er blitt viktige for hverandre:

• EU-prosjekter er en sentral del av norsk kommunehverdag.
• EU tilbyr nettverk.
• Kommunene tilbyr nærhet. 

Mange norske kommuner deltar i EU-prosjekter.

– På den måten får vi en direkte styringslinje mellom EU og lokale myndigheter i Norge, sier Danielsen.

I veldig mange norske kommuner har fagmiljøene tett samarbeid med lignende fagmiljøer i andre land.

– Prosjektarbeid har blitt et viktig bindeledd mellom fagmiljøer både på tvers av landegrenser og mellom EU og lokale styresmakter, sier Danielsen.

EU = nettverk

Særlig norske by-kommuner deltar i stadig større grad i tette, transnasjonale kommunenettverk.

For eksempel gjennom nettverk som Eurocities eller Procura+ deltar kommuneansatte i en løpende dialog om EUs politikk og regelverk.

– For fagpersoner i kommunene gir nettverkene påfyll av kompetanse og er en arena for å utveksle erfaringer med praktisk politikk og hva som kan være beste praksis for å sette EU-reglene ut i live, sier Danielsen.

Ofte jobber nettverkene konkret med EUs regelverk.

Nettverkene øker også byenes relevans i dialogen med EU-kommisjonen, mener Danielsen.

– Selv om EU-organer ikke formelt deltar i nettverkene, blir de ofte invitert med på møter for å diskutere politikk, felles utfordringer og mulige løsninger. På den måten bygger fagpersoner fra norske kommuner personlige nettverk både med fagpersoner i andre europeiske kommuner og på tvers av forvaltningsnivå, sier han.

Kommunene = nærhet

Lokale myndigheter har nærhet til problemene EU-reglene skal fikse. Dette har betydning for det tettere samarbeidet på tvers av land og mellom kommuner og sentrale EU-organer. 

Tradisjonelt har EU overlatt iverksetting av felles regelverk til medlemsstatene.

– Resultatet er at etterlevelsen har blitt ujevn. På stadig flere områder anerkjenner EU behovet for tettere samarbeid om den daglige praktiseringen av felles regelverk. Og EU-kommisjonen har innsett at lokale myndigheter står for mye av den praktiske kompetansen. Fra EU-kommisjonens ståsted har særlig byene betydelig kapasitet til å drive innovasjon og omstilling, sier Danielsen.

EU-kommisjonen arbeider gradvis for mer samarbeid og mer direkte kontakt med Europas byer.

– Dialogen mellom kommunalt og europeisk nivå vil nok bare fortsette å vokse, og den vil bli tettere og mer organisert, sier Danielsen.

Bedre informasjon og lokale hensyn

Norge er tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen. Avtalen gir imidlertid ingen adgang for norske beslutningstakere til de organene som vedtar EUs forordninger og direktiver.

– Norske myndigheter har i 30 år, siden EØS-avtalens inngåelse, ønsket å bøte på det ved å benytte de muligheter som fins så aktivt og pragmatisk som mulig, sier Danielsen.

Han mener imidlertid kommunene har blitt litt glemt. Han tror de vil spille en stadig større rolle.

– Dersom Norge skal få gjennomslag uten å sitte ved bordet i EU, er kommunene stadig viktigere. Mesteparten av EØS-regelverket gjennomføres i praksis lokalt. Kommunene sitter med nødvendig kompetanse som EU-kommisjonen har fått øynene opp for, sier han.

Han mener også at kommunenes kompetanse på EU-regelverket kan gi staten et bedre informasjonsgrunnlag.

– Samtidig kan det sikre at lokale ønsker og behov tas hensyn til i utformingen av statlige, norske EØS-posisjoner. Det vil alle tjene på, sier Danielsen.

Han mener flere av funnene til MIMAS-prosjektet bør få praktiske implikasjoner.

– Særlig når det gjelder rollen kommunen kan spille i det norske påvirkningsarbeidet mot EU. For Norges del vil det være mye å vinne på å involvere kommunene tettere i det nasjonale EU/EØS-arbeidet, sier Danielsen.

Han har allerede blitt hørt av myndighetene. Som følge av at MIMAS har påpekt at det er for liten kontakt mellom stat og kommune i EU-arbeidet, har KS blitt invitert til møter med Utenriksdepartementet og vice versa.

Erdal forteller at styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, møtte statssekretæren i UD, Maria Varteressian (Ap) før jul. De avtalte at KS og UD skal jobbe tettere sammen i EU- og EØS-saker.

– Hensikten er å danne en bedre base for felles arbeid med interessepolitisk arbeid med EU-regelverk i tiden fremover, sier han.

Lite politisk styring

Jarle Trondal, professor ved Universitetet i Agder, har også deltatt i MIMAS-prosjektet. Han er enig i at kommunenes tilknytning til EU i stor grad går under den politiske radaren.

– Norsk forvaltning har blitt aktive deltakere i EU-arbeidet. De jobber delvis uten styringssignaler fra politisk ledelse, sier Trondal.

Selv om strukturen på norsk forvaltning ikke har endret seg vesentlig som følge av EØS-avtalen, mener Trondal forvaltningen både har blitt europeisert og føderalisert.

– EØS-avtalen har formet beslutningsprosessene i forvaltningen. Det har gjort de ansattes hverdag mer komplisert – og mer spennende, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Unge utan jobb eller utdanning: Slik kan Nav hjelpe

• 

  Naturen jobber for oss – men vi må vite hva vi har

• 

  SKAM er ti år: – Satte ungdomsdrama på kartet

• 

  Grooming skjer ikke bare på nettet: – Vi overser viktige varselsignaler

• 

  – Ukraina har et gedigent utvandringsproblem

• 

  Hvorfor statusjag blåser opp selvtilliten vår

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER