Mikrogrønt er unge planter, rett og slett. 

De er eldre enn spirer, men yngre enn babygrønnsaker, og de kan enkelt dyrkes i en liten potte i vinduskarmen.

Tidligere forskning har vist at mikrogrønt inneholder opptil fire ganger så mye næringsstoffer som modne grønnsaker.

Nå har amerikanske forskere i tillegg sett på den biologiske effekten de unge plantene har på oss mennesker. De mener å ha funnet ut at både mikrogrønn og moden kål kan hjelpe med vekttap. Likevel kan mikrogrønt bidra til litt mer variasjon i bakteriefloraen i tarmen.

Funnene er riktignok basert på eksperimenter på mus. Det er derfor viktig å forske mer på hva mikrogrønne planter faktisk kan gjøre med oss mennesker, ifølge forskerne.

Er det supermat?

Forskerne ønsket først og fremst å avdekke om disse unge, mikrogrønne plantene er så næringsrike som noen mener at de er.

Er de såkalt supermat? Og hva kan de gjøre med tarmbakterier og generell helse?

Det viser seg at både unge og modne grønnsaker var bra for vekta hos musene. Mus som fikk mat med mye fett, gikk ikke opp i vekt hvis de spiste grønnsaker, enten de var mikrogrønt eller vanlige.

Men det forskerne oppdaget i tillegg, var at næringsinnholdet i de to plantetypene var svært ulikt.

For eksempel hadde den mikrogrønne versjonen av grønnkål fem ganger så mye glukosinolater. Dette er et komplekst molekyl som er kjent for å danne stoffer i kroppen som beskytter oss mot blant annet kreft.

En rikere bakterieflora

De amerikanske forskerne tror at den positive vekteffekten hos musene skyldes til dels grønnsakenes påvirkning på bakteriefloraen i tarmen.

Det å spise kål, uavhengig om den er ung eller moden, øker variasjonen av tarmbakterier. Forskerne mener at mikrogrønnsakene er bedre til dette.

– Dette er viktig, fordi en mer variert tarmbakterieflora generelt kobles til bedre helse, skriver forskerne i en pressemelding.

Funnene ble presentert på høstmøtet til  The American Chemical Society i august.

Må spise mye

Forskerne testet først og fremst grønnkål. Andre typer mikrogrønt kan være unge versjoner av erter, bladbete, reddik, solsikke, mais, bønner, løk, selleri, hvete og brokkoli.

Betyr de nye funnene at vi bør spise mer mikrogrønt?

Det er Harald Carlsen, professor i ernæring ved NMBU, litt usikker på. 

– Det har vært kjent i lang tid at innholdet av glukosinolatene er mye høyere enn i voksne planter. Om det er hensiktsmessig å høste og spise dem, er derimot ikke helt opplagt for meg, sier han.

Årsaken til det, er mengden. Du skal spise mye mikrogrønt for at det skal være bedre å spise det enn vanlige grønnsaker, ifølge Carlsen.

– Hvis du spiser en halv brokkoli, er det er ganske mye. Totalt sett kan det hende at du får i deg like mye i et måltid en kålsalat, grønnkål eller brokkoli. Du må altså spise ganske mye av disse mikrogrønnsakene før det får noen effekt.

Svært sunne

– Det er det ingen tvil om at næringsinnholdet i mikrogrønt er vesentlig høyere enn i en moden plante, sier Carlsen.

Det gjelder både en rekke vitaminer, betakaroten, karotenoider og de nevnte glukosinolatene.

– Når stoffer som glukosinolater kommer inn i kroppen, setter de i gang nyttige prosesser. Prosesser som reparerer skader i DNA-et vårt og som beskytter oss mot kreft. De kan også fremme et bedre forsvar mot andre gifter, sier Carlsen.

Dette med gift er spesielt interessant, ifølge ernæringsprofessoren.

For plantene er glukosinolater et stoff som først og fremst skal hindre dem i å bli spist. Det er derfor de har den bitre smaken.

– Det er mange som skyr bitre smaker fordi det kan være ubehagelig. Det er et tegn på gift, sier Carlsen.

Beskytter plantene

Det viser seg at de fleste av disse stoffene som har en mulig helseeffekt hos mennesker, først og fremst har en funksjon i planten.

– Antioksidantene beskytter planten mot sollys, blant annet. Og de beskytter mot insekter, forteller Carlsen.

Resveratrol er en kraftig antioksidant som finnes i druer og dermed i rødvin. Den beskytter den søte frukten mot sopp.

Så for mange av disse stoffene – som samlet kalles fytokjemikalier – er at de har viktige funksjoner i planten, og mange av dem er koblet til å forsvare seg mot stress og angrep fra planteetere.

Effekten kan skyldes fiber

Mikrogrønt inneholder altså vesentlig mer av alle disse næringsstoffene enn vanlige grønnsaker.

Likevel mener Carlsen vi ikke kan trekke for mange slutninger fra den amerikanske musestudien.

Det er vanskelig å se de helt store forskjellene på hva vanlige grønnsaker og mikrogrønt gjør med kroppen.

– Forskerne fant ingen forskjell mellom unge planter og modne planter når det gjaldt vektoppgang, sier han.

Her var begge versjonene av grønnsakene like gode.

– Når det gjaldt variasjon i tarmfloraen, så de en liten endring i diversitet og forskjeller mellom individene som følge av dietten de fikk, sier Carlsen.

Denne variasjonen var bittelitt større hos musene som spiste mikrogrønn kål sammenlignet med de som spiste den modne kålen.

Men forskjellen var ikke særlig stor.

Carlsen mener effekten på vekten like gjerne kan skyldes mengden fiber musene fikk. I både ung og moden kål, er det nemlig mye fiber som har en positiv påvirkning på vekt.

– I begge tilfeller har de fått et stort tilfang av fiber, selv om forskerne ikke nevner dette i stor grad, sier Carlsen.

Ingen folkehelserevolusjon

Ernæringsprofessoren tror ikke mikrogrønt vil føre til en folkehelserevolusjon.

– Men det å dyrke mer hjemme, er alltid positivt, sier han.

Det betyr at folk spiser mer planter, som gir gode tilskudd av vitaminer, mineraler og fiber.

– Spis en variasjon av mat, ikke for mye og ikke for lite, og spis mest planter, er en god oppsummering av kostholdsrådene, mener Carlsen.

Kraftigere smak

Det som kanskje kan bety noe, både for folk som dyrker selv og kokker som bruker den i restaurantene sine, er smaken.

– Jeg tror at mikrogrønt først og fremst er en fin smakstilsetning. De har en kraftigere smak, og det kan nærmest brukes som et krydder, sier Carlsen.

Dette skjer allerede i norske restauranter, ifølge en artikkel i Norsk Bransjemagasin tidligere i år.

Referanse: 

American Chemical Society fall meeting 2023.