Elefantkalvene ble gravd opp og undersøkt for å finne dødsårsak og skader. De var alle under ett år gamle.
Skader på kadavrene tyder på at de døde kalvene ble båret over en viss avstand før de ble lagt i grøfta, ifølge den nye studien.
Asiatiske elefanter er i noen tilfeller tidligere observert mens de bærer på en død kalv.
En elefanthunn ble sett bærende på en død kalv i opptil to dager sør i Bengal, skriver forskerne.
En elefanthunn som bar med seg en død kalv sør i Bengal.(Foto: West Bengal Forest Department)
I en annen studie, fra 2022, samlet forskere video-opptak som var lagt ut på YouTube. De fant fem opptak av asiatiske elefanter som bar på en død kalv.
Annonse
De fant også videoer av elefanter som rørte ved, dyttet på, dro i og holdt vakt ved døde artsfrender.
Leter etter en grop?
To av kalvene som ble undersøkt i den nye studien, døde av en infeksjon.
For de tre andre er det uvisst akkurat hvordan de døde. Forskerne kan ikke utelukke at de døde av å ha falt ned i en vanningsgrøft.
De påpeker imidlertid at grøftene var grunne, 60 til 70 centimeter, og at det derfor er usannsynlig at det var dødsårsaken.
Forskerne tror elefantflokken bar de døde til de fant et egnet sted for å dekke dem med jord. Groper i skogen hvor det er tilgjengelig løs jord eller vanningsgrøfter kan være steder som elefantene velger.
En av de begravede ungene, funnet ved Majherdabri te-plantasje.(Foto: West Bengal Forest Department)
Unngikk plassen etterpå
De som driver te-gårdene, fortalte at elefantflokkene endret vandringsrutene sine etter å ha gravd ned ungene. Elefantene unngikk å gå forbi samme sted etterpå.
Tidligere er det derimot rapportert om elefanter som går tilbake til kadavre når kroppen er i ulike faser av forråtnelse.
Forskerne tror at flere flokkmedlemmer deltok i å grave ned kalvene. Det er basert på at det var fotspor av forskjellig størrelse på jorden rundt og over kalvene.
Hvorfor ble ungene begravet opp ned? Det kan ha å gjøre med at det er lettest å løfte kalven etter beina og legge den med ryggen ned i den trange grøften.
Det kan også skyldes at det var viktigst for elefantene å få dekket over hodet, foreslår forskerne.
Annonse
Interessert i de døde
Det er tidligere observert at afrikanske elefanter i noen tilfeller kan dekke en død elefant med vegetasjon, som kan ses på som en form for «begravelse».
Elefanter er kjent for å vise interesse og bekymring overfor døde artsfrender, ifølge boken «Dyrenes følelsesliv» av biolog og etolog Marc Bekoff.
Petter Bøckman bekrefter at elefanter er opptatt av andre elefanter som er døde. Han er zoolog ved Naturhistorisk museum i Oslo.
– Det er kjent at elefanter ser på levninger av sine egne og gjenkjenner hva dette er. I gamledager hadde man legenden om elefantkirkegårder, at elefanter går et sted for å dø.
At folk trodde det, kan ha å gjøre med elefanters interesse for knoklene.
– Når elefanter kommer over elefantskrotter av kjente eller andre, så hender det at de bærer med seg knoklene et stykke. Det gjelder særlig støttennene, som de er spesielt fascinert av.
I en studie fra 2005 ble 20 grupper av elefanter presentert for blant annet skaller fra elefanter, nesehorn og bøffel. Elefantene viste betydelig mer interesse for elefantskallene og elfenbein enn skaller fra andre dyr.
Ikke overrasket
For mamma-elefanter er elefantungene spesielt viktig, sier Petter Bøckman.
– Elefanter er et av dyrene som får få barn. Dermed følger de barna tett opp og er veldig nært knyttet til dem, litt på samme måte som oss mennesker.
Bøckman synes ikke det høres rart ut at elefanter skal ha begravet de døde kalvene.
Annonse
– Det overrasker meg overhodet ikke at elefanter gjør den slags ting.
– Kan det handle om et uhell, at elefantungene ble tråkket ned i søla?
– En elefantunge som er tråkket ned i søla, er et uhell. Fem elefantunger som er tråkket ned i søla, er ikke et uhell.
Petter Bøckman er universitetslektor ved Naturhistorisk museum i Oslo.(Foto: Karsten Sund)
Praktisk eller følelsesmessig
Det kan være flere grunner til gravleggingen.
– En elefant kan ha dødd av noe som potensielt kan være farlig, en sykdom, kanskje. Det at du får liket unna der du normalt ferdes, er en fornuftig måte å håndtere ting på, sier Bøckman.
Elefanter er langlivede dyr. Dette er den typen problemstillinger som bør bekymre dem, fortsetter han.
– Det er på samme måte som det bekymrer oss. Hvis en av oss dør, lar vi ikke vedkommende bli sittende i godstolen foran TV-en, vi får skrotten ut. Det tar ikke så lang tid før det begynner å lukte.
Nedgravingen kan også handle om noe følelsesmessig.
– Elefanter har helt åpenbart et rikt indre følelsesliv. Det har vi visst ganske lenge. Elefanter er blant de smarteste dyrene, kanskje den smarteste planteeteren på planeten, sier Bøckman.
– Vi vet at elefanter er lette å temme, nettopp fordi de er såpass intelligente og lett lar seg manipulere følelsesmessig.
Bøckman sier at begravingen godt kan ha å gjøre med følelser.
– Men dette er tross alt en helt annen art enn oss. Vi skal være litt forsiktige med å tillegge dem menneskelige motiver. Det kan være at de har sine helt egne elefantmotiver som vi ikke har innsikt i.
Elefanter ser ut til å vise sorg ved tap av artsfrender, bekrefter Bøckman.
De er svært sosiale dyr, og de husker veldig godt.
– Man sa i gamledager at om du sparket en elefant som liten, så drepte den deg når den ble stor. Det er ikke uten grunn. Elefanter er ekstremt flinke til å skille mellom individer. For en elefant vil det føles som et tap og savn når noe som er kjent, forsvinner.
Kan begravelsen ha vært en form for ritual? Eller er det kun mennesker som har ritualer?
Et ritual er en handling som gjentas bevisst og etter et bestemt mønster fra gang til gang, ifølge Store norske leksikon.
– Vi ser tilløp til rituell adferd hos blant annet våre nære slektninger. De gjør ting det er vanskelig å tolke som annet enn standardiserte måter å møte hverandre på, sier Bøckman.
Som den måten sjimpanser ser ut til å slutte fred eller knytte vennskap på.
Et ritual?
– Når vi mennesker snakker om ritualer, snakker vi ofte om det i en eller annen religiøs betydning, sier Bøckman.
– Det er tvilsomt at dyr har den type språkforståelse som må til for å kunne operere med abstrakte problemstillinger som religion gjør.
– Men vi ser ting som tyder på at de har forestillinger som ikke nødvendigvis går på noe religiøst. Hvis hyener tar en sebra, hender det at en av dem biter av halen til sebraen og løper rundt og vifter med den i en slags seiersglede. Det kan ses på som en form for ritual.
Det er mulig at elefantbegravelsen er et ritual i den betydning av at elefantene har en standardisert måte å gjøre det på. Men det er trolig ikke et ritual i den betydning at det bygger på religiøse eller abstrakte forestillinger.
