Annonse
Ny studie av isbjørnene på Svalbard: – Noe helt annet enn vi hadde forventet, sier forsker
Hvorfor er isbjørnen på Svalbard så ulik isbjørner fra andre steder, lurte forskerne på.
Publisert
Havisen på Svalbard smelter. Det har den gjort i flere tiår.
Bare i løpet av sommeren 2024 smeltet ekstreme mengder is på Svalbard.
Dette burde være dårlig nytt for isbjørnene. De trenger havis for å jakte, spise og hvile.
Isbjørner i Canada gikk ned hele én kilo per dag i gjennomsnitt etter at de ble tvunget til å jakte på land da isen smeltet.
Men nå viser en ny norsk studie at dette ikke er tilfelle for isbjørnene på Svalbard. Der hadde bjørnene beholdt vekta si og vel så det, til tross for tap av havis.
– Dette var noe helt annet enn det vi trodde og forventet, sier Jon Aars til forskning.no. Han er en av forskerne bak den nye studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Scientific Reports.
Aars og kollegaene har flere mulige forklaringer på hvorfor isbjørnen på Svalbard klarer seg så bra.
Mest lest
Undersøkt 770 isbjørner
Forskerne brukte målinger fra over 770 voksne isbjørner som ble gjort på Svalbard mellom 1992 og 2019.
Målingene sa noe om hvor mye fett bjørnene hadde på kroppen, som igjen sier noe om hvor godt de holder seg.
– Fettlageret er en skikkelig god buffer for dårligere tider, sier Aars. Det gir isbjørnene en veldig god evne til å klare seg, og de kan gå flere måneder uten å spise.
Gode og tjukke
Deretter sammenliknet forskerne endringene fettinnholdet med antall isfrie dager i Barentshavsregionen i løpet av 27-årsperioden.
Resultatene viste at isbjørnene fremdeles var gode og tjukke.
Det var heller ikke blitt færre av dem. Bestanden har holdt seg stabil til tross for det store tapet av is de siste årene.
Så hvorfor har ikke temperaturøkningen og issmeltingen påvirket isbjørnene på Svalbard?
Får tak i mat på land
Aars og kollegaene tror det kan ha noe å gjøre med at isbjørnene har begynt å jakte på land.
Annonse
Der de canadiske isbjørnene brant for mange kalorier på den landbaserte jakten og raste ned i vekt, har dette hatt motsatt effekt på Svalbard-isbjørnen.
Forskjellen er at på Svalbard, får de tak i mat, tror forskerne
De spiser mer reinsdyr, og de finner masse egg fra ærfugl, kortnebbgås og hvitkinngås.
– Noen steder har vi sett isbjørner som klatrer i fjellsiden og tar alkefugleegg også. Men dette er nok sjeldent, sier Aars.
Store kadavre
Dessuten har det blitt flere hvalrosser rundt Svalbard de siste tjue årene, noe som kan ha kommet isbjørnene til gode, ifølge Aars.
Isbjørnene klarer sjelden å få tak i dem, men de store sjøpattedyrene dør jo fra tid til annen av seg selv.
– Da er det mye mat i de store kadavrene, sier Aars.
To arter av sel
Og så er det selen da.
Det er den som er hovedgrunnen til at isbjørn er avhengige av sjøisen. For det er her selene også lever.
De senere årene har isbjørnen klart å fange steinkobbe, som er én av to selarter som oppholder seg rundt Svalbard. I tillegg spiser den ringsel.
Annonse
– En av forklaringene vi har spekulert i, er om det er lettere for isbjørnene å få fatt i ringsel når isen minker. Da har den rett og slett mindre områder å oppholde seg på, sier Aars.
Forskerne kan egentlig ikke konkludere, for de vet for lite om årsakssammenhengene.
– Men samlet sett kan disse tingene være med på å forklare hvorfor isbjørnene på Svalbard har klart seg så godt, sier han.
Kan få dårligere utfall
Selv om isbjørnene har klart seg godt gjennom issmeltingen de siste tiårene, advarer forskerne om at de kan nå en grense.
– Ytterligere reduksjoner i havis kan påvirke Svalbard-bestandene negativt fordi de blant annet må reise lengre for å få tilgang til jaktmarker, sier Aars.
Det er dette som har skjedd med andre isbjørnbestander, for eksempel i Canada.
Aars og kollegaene mener derfor det er nødvendig med mer forskning for å forstå hvordan forskjellige isbjørnbestander vil tilpasse seg et varmere Arktis i fremtiden.
Referanse:
Jon Aars m.fl: Body condition among Svalbard polar bears Ursus maritimus during a period of rapid loss of sea ice. Scientific Reports. Januar 2025
LES OGSÅ
Opptatt av klima og miljø?
Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.
.jpg){kind=link}