Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Vil redde fjellreven fra innavl
I en fersk rapport foreslår forskere tiltak for å sikre at arten overlever på lang sikt.
Valper fra avlsstasjonen på Sæterfjellet skal bidra til at fjellreven overlever på lang sikt. For å begrense innavl, foreslår forskerne å i større grad sette ut valper som ikke er i nær slekt med de revene som allerede lever i det aktuelle området.
(Foto: Craig Jackson / NINA)
Nye analyser viser at den genetiske variasjonen blir mindre blant fjellrevene. Samtidig øker innavlen i flere delbestander av den fennoskandinaviske fjellreven. Det fører til at færre rever overlever, og at revetispene får færre valper i hvert kull.
Fennoskandia er et område i det nordvestre hjørnet av Europa. Området inkluderer Den skandinaviske halvøy, som er Norge og Sverige, samt Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland.
– Vi må unngå ytterligere tap av genetisk variasjon og økende innavl. Da er det essensielt å utveksle gener mellom delbestandene, det vi kaller genflyt, sier genetiker Øystein Flagstad.
Han er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Nye slekter på vandring
Helt konkret betyr det at flere fjellrever må bevege seg mellom de ulike delbestandene i Norge, Sverige og Finland. Et viktig tiltak er å styrke denne muligheten.
Her bidrar Avlsprogrammet for fjellrev med valper fra avlsstasjonen på Sæterfjellet ved Oppdal. Forskerne foreslår å i større grad sette ut valper som ikke er i nær slekt med de revene som allerede lever i det aktuelle området.
– Vi anbefaler å prioritere områder hvor den effektive bestandsstørrelsen er spesielt lav, eller innavlen øker. Den effektive bestandsstørrelsen er et mål på hvor genetisk sterk en bestand er. Den påvirkes blant annet av hvor stor andel av voksne fjellrever som bidrar til å få valper, og dermed fører genene sine videre, forklarer Flagstad.
Fôrautomater knytter bestander sammen
Ett tiltak er å sette ut flere fôrautomater med pellets i områdene mellom de større kjernebestandene. Dette kan få flere fjellrever til å vandre inn og slå seg ned i disse områdene.
Det kan føre til at fjellrev etablerer nye delbestander. Dette korter ned avstanden mellom kjernebestandene. Det kan også være aktuelt å flytte fjellrever mellom delbestander for å utveksle gener.
Ved årtusenskiftet sto den fennoskandiske fjellrevbestanden på randen av utryddelse. Bare 40-60 voksne fjellrever var igjen, fordelt på noen få helt eller delvis isolerte fjellområder.
Siden da har tiltak som støttefôring, jakt på rødrev og opprettelsen av avlsprogrammet bidratt til en tidobling av bestanden.
Bare delvis suksess
Men historien er bare delvis en suksess, på grunn av problemene knyttet til innavl. Det er årsaken til at forskerne er opptatt av å finne målrettede tiltak som motvirker innavlen.
I rapporten Genetisk variasjon og innavl i den fennoskandiske fjellrevbestanden beskriver forskerne nivåer av genetisk variasjon og grader av innavl i samtlige fennoskandiske delbestander.
De ser også på eventuelle endringer over tid, i perioden 2005-2023. De analyserer også effekter av innavl, og hvordan den påvirker overlevelse i bestanden.
Vil maksimere effekten av utsetting
Neste fase i prosjektet er å maksimere effekten av å sette ut fjellrev. I løpet av året skal forskerne gjøre en studie hvor de simulerer ulike strategier for utsetting av fjellrev. Så ser de på hvilken effekt de har på fjellrevens genetikk.
– Målet er at det genetiske mangfoldet i den fennoskandiske fjellrevbestanden holder tritt med økningen i antall individer. Forhåpentligvis fortsetter bestanden å vokse mot visjonen om 2 000 voksne fjellrever. Samtidig håper vi at tiltakene vi beskriver bidrar til en genetisk sunn bestand, avslutter Flagstad.
Referanse:
Øystein Flagstad mfl.: Genetisk variasjon og innavl i den fennoskandiske fjellrevbestanden. NINA Rapport, 2025.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
