Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Niser kan bli opp mot 24 år gamle, men få av dei blir eldre enn 12 år.
Niser kan bli opp mot 24 år gamle, men få av dei blir eldre enn 12 år.

Obduksjon av niser: Kroppen var full av parasittar

Dei 61 undersøkte nisene hadde ulike parasittar som gav dei både lungebetennelse, magesår og knutar i levra. Men dei levde fint med det.

– Nisene var for det meste i godt i hald og hadde spist nyleg. Det tyder på at dei var i stand til å tole parasittane vi fann utan openberre helseproblem, seier Kathrine Ryeng, forskar og veterinær ved Havforskningsinstituttet.

Dei 61 nisene blei fanga som bifangst i nordnorske fiskegarn vinteren 2017. Dei blei samla inn til forskingsformål.

Ryeng seier at desse nisene er gode representantar for bestanden. Det er i motsetnad til individ som blir skylt i land eller strandar.

Ser dårleg ut på papiret

– Dødsårsaka til desse nisene var uflaks, ikkje sjukdom eller andre naturlege grunnar til at kvalar strandar. Derfor gir dei oss eit innblikk i korleis det står til med nisene, forklarar ho.

Og slik stod det til:

  • 77 prosent av nisene hadde lungeorm. Dette gav alvorleg parasittær lungebetennelse hos 33 prosent av dyra.
  • 92 prosent hadde ulike parasittar i mage og tarm. Éin av parasitt-artane, kveis, blei funnen i første delen av magesekken hos 62 prosent av dyra. Der forårsaka ho magesår hos 30 prosent av dei.
  • 90 prosent hadde ikter i levra, og 10 prosent i bukspyttkjertelen. Dette førte til betennelsesforandringar i gallegangane og levervevet hos 67 prosent av dyra og bukspyttkjertelbetennelse hos 10 prosent.
  • 40 av 47 undersøkte niser (85 prosent) var infiserte med mange små rundorm i holrommet rundt øyra (omslutta av bein) utan synleg skade i vevet rundt. Manglende kapasitet gjorde at ikke alle 61 niser ble undersøkt for dette.
Kveis i magesekken forårsaka store magesår.
Kveis i magesekken forårsaka store magesår.

For å samanfatte var hovudfunna parasittsjukdom i fleire organ med tilhøyrande forandringar i vevet. Særleg i lungene, levra og magen. Men nisene var i godt hald. Ingen var utmagra, og berre to var under middels velfødde.

Havforskningsinstituttet utlova dusør for daude niser tatt som bifangst og fekk inn mange. Målet var å lære meir om nisa i farvatna våre.

Rundorm i holrommet rundt øyrebeinet.
Rundorm i holrommet rundt øyrebeinet.

Må ha god helse for å overleve i Arktis

– Desse nisene var frå kysten av Troms og Finnmark og har vore avhengige av tjukke spekklag for varme og energireserve. I arktiske farvatn varer ikkje svake individ lenge. Derfor må vi anta at parasittane ikkje plaga dei for mykje, seier Ryeng.

– Men parasittar har ikkje interesse av å ta livet av verten sin, så sånn sett er det ikkje uventa.

Lungeorm i lungene.
Lungeorm i lungene.

Tvert imot meiner ho det kan vere positivt å sjå ein variert flora av parasittar i nisene. Kveis i ulike livsstadium er for eksempel avhengig av fleire ulike dyr som vertar. 

Dei reflekterer dermed eit fungerande økosystem.

Mindre kveis i Varanger-niser

Nisene i Varangerfjorden hadde mindre kveis enn artsfrendane fanga i Troms. Forskarane spekulerer i om det kan kome av at dei der har beita på den vesle fisken lodde, i motsetnad til sei.

– Nisene blei fanga samtidig med loddeinnsiget til finnmarkskysten. Det er rapportert at lodda ikkje samlar opp mykje kveis, i motsetnad til torskefisk som sei, forklarer Kathrine Ryeng.

Leverikter i gallegangene.
Leverikter i gallegangene.

Funna hennar elles speglar også ein meir nordleg diett og parasitt-fauna enn liknande undersøkingar har vist for niser i Sør-Noreg.

Vil også sjekke blodet

Andre patologiske funn var meir opplagde: Teikn på kamp mot døden i garnet og oksygenmangel ved kveling. 

– Dette underbygger at bifangst av nise og andre sjøpattedyr i fiskeria er eit alvorleg, menneskeskapt dyrevelferdsproblem. Det er bra at dette får stadig meir fokus, seier Ryeng.

Forskarane har til gode å analysere for antistoff i blodprøvar frå nisene. Det kan også fortelje noko om nisene har vore utsette for smitte med visse kjende virus, bakteriar og parasittar.

– Det kan vere spennande å sjå etter geografiske skilnader der også. Kan for eksempel relativt folkerike Tromsø utsette niser i nærleiken for høgare smitterisiko frå folk eller kjæledyr? spør ho.

Referanse:

Kathrine Ryeng mfl.: Pathological findings in bycaught harbour porpoises (Phocoena phocoena) from the coast of Northern Norway. Polar Biology, 2022.  Doi.org/10.1007/s00300-021-02970-w

Powered by Labrador CMS