Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Derfor er det bra med masse virus i havet
I havet er det kolossalt mye virus. Til sammen veier all viruset det samme som 75 millioner blåhval.
– Vi forskere observerer naturen. Og dette som nå skjer med koronaviruset – det er dessverre en del av naturen, sier forsker og mikrobiolog Øivind Bergh fra Havforskningsinstituttet. Han har interessert seg for virus lenge.
Allerede i 1989 beregnet han og kollega Knut Yngve Børsheim, den gang ved Universitetet i Bergen, hvor mye virus det er i havet.
Forskerne brukte et elektronmikroskop på en ny måte. De fant ut at sjøvann inneholdt fra 10 millioner opp til 100 millioner viruspartikler per milliliter.
– Vi trodde at det var mye virus i havet, men ikke at det var så kolossalt mye, sier Øivind Bergh.
Enorme tall
For tallene blir enorme. Andre har senere regnet ut at virusmengden tilsvarer vekten av 75 millioner blåhvaler. I verdenshavene er det omtrent 200 millioner tonn karbon bundet i virus.
Hvis vi hadde lagt viruspartiklene i havet etter hverandre, ville de spenne 10 millioner lysår.
Omfanget blir enda mer svimlende med tanke på at virus i sannhet er mikroskopiske. En blodcelle blir en kjempe i sammenligning.
Tar knekken på algeoppblomstringer
De veldige mengdene betyr også at virus og bakterier spiller en viktig rolle i hav og ferskvann. Virusutbrudd er i utgangspunktet en normalsituasjon i naturen, forklarer Øivind Bergh.
I naturen er det en kontinuerlig ustabil balanse mellom organismer som er parasitter, slik virus er, og deres verter. I havet regulerer samspillet blant annet oppblomstringer av alger og andre planktonorganismer.
– Blir det veldig mye av en alge, får virusene gode vilkår og gjør slutt på oppblomstringen. Dette er helt avgjørende for syklusen av ulike grunnstoffer og for reguleringen av hele økosystemet – faktisk for hele jordas miljø og klima, forklarer Øivind Bergh.
Sex med alle
Verden, slik vi kjenner den, ville ikke ha eksistert uten virusene. Virus spiller en enormt viktig rolle i evolusjonen fordi de har evne til å overføre genmateriale mellom arter, ifølge Øivind Bergh.
– Virus har en promiskuøs måte å ha sex på. De er ikke alltid så nøye på arten de har seg med. Slik har de kunnet tilpasse seg med stor suksess.
Virus plukker med seg genmateriale fra andre arter, og nye typer virus og bakterier oppstår.
Mutasjon med store konsekvenser
Forskeren forteller at en slik overføring sannsynligvis er det som har skjedd med korona-viruset. Men han tar forbehold om at her snakker han som lekmann.
– Teorien om at dette først var et virus som er naturlig til stede hos flaggermus gir mening. Slik overføring er kjent fra mange virus, både i humanmedisin og i mikrobiell økologi.
– I dette tilfellet må det ha skjedd en mutasjon som gjør viruset farligere for mennesker. Mutasjoner er vanlige, men med det potente koronaviruset har vi mennesker vært skikkelig uheldige, sier Øivind Bergh.
Virus fra havet smitter ikke til mennesker
Han forteller at det finnes noen bakterier som kan smitte fra fisk til mennesker, men de har så langt ikke vært et problem i Norge.
– Kjente fiskesykdommer som infeksiøs lakseanemi og Pancreas Disease skyldes virus. Med jevne mellomrom rammes laks og annen oppdrettsfisk av virusepidemier. Å finne vaksiner mot slike virussykdommer er et viktig forskningsfelt på Havforskningsinstituttet, sier Øivind Berg.
Referanse:
Øivind Bergh mfl: High abundance of viruses found in aquatic environments, Nature 1989, https://doi.org/10.1038/340467a0 . Sammendrag
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
-
Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar
-
Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet
-
Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige
-
Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter
-
Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton
-
Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA
