Skrantesjuke, også kalt Chronic Wasting
Disease (CWD), er en prionsykdom som rammer hjortedyr som elg, hjort og rein.
Dette er en gruppe sykdommer som ødelegger hjernevevet og har et svært alvorlig forløp.
CWD skyldes ikke virus eller bakterier, men et protein som alle har i kroppen.
Når dette proteinet «krøller» seg feil, kalles det prion og skaper trøbbel, spesielt
i hjernen.
– Sykdommen er alltid dødelig. Det finnes verken behandling eller vaksine mot CWD, sier forsker Sylvie Benestad.(Foto: Eivind Røhne)
Etter at sykdommen ble oppdaget i Norge i 2016, ble hele villreinflokken i Nordfjella tatt ut vinteren 2017-2018 i et forsøk på å hindre at den skulle få varig fotfeste her i landet.
Podcast: 10 år med skrantesjuke i Norge
Skrantesjuke er en vanskelig og krevende sykdom. Gjennom ti år med skrantesjuke her i Norge har det blitt utviklet mer kunnskap om den, og forskerne nærmer seg svaret på sykdommens opprinnelse.
Dette er temaet i denne episoden av VETpodden. Gjestene i studio er CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet, Jørn Våge, og forsker Sylvie Benestad.
Lenke til episoden finner du nederst i denne artikkelen.
Sykdommen er alltid dødelig
– Disse prionene samler seg i hjernen og
ødelegger den over tid. Dyrene blir syke, magre og kan oppføre seg unormalt.
Sykdommen er alltid dødelig. Det finnes verken behandling eller vaksine mot CWD, sier Sylvie Benestad.
Hun er forsker og ekspert på prionsykdommer ved Veterinærinstituttet.
Det kan ta lang tid før dyrene viser symptomer. I denne perioden kan de likevel
smitte andre dyr, utdyper hun.
Ved smittsom CWD skilles prioner ut gjennom spytt, urin og
avføring, og kan smitte mellom levende dyr, både ved direkte kontakt og via
miljøet.
Etter 100 år nærmer vi oss et svar
I tillegg er prioner svært motstandsdyktige og kan være smitteførende i
miljøet i mange år, forteller forskeren.
Det er en dødelig sykdom som ikke kan behandles, og som er nesten umulig å bli kvitt hvis den etablerer seg, forteller Jørn Våe ved Veterinærinstituttet.(Foto: Eivind Røhne)
Skrantesjuke er en sammensatt sykdom å bekjempe.
Tilsvarende sykdom hos sau, klassisk skrapesjuke, har vært kjent gjennom noen hundre
år, uten at fagfolk har klart å finne svaret på hva som er dens opprinnelse.
Gjennom
de ti årene med skrantesjuke her i Norge er det utviklet kunnskap som gir en
mulig forklaring på opprinnelsen til smittsom CWD.
Smitten er ikke fra Nord-Amerika
– Vi er ganske sikre på at smittsom
skrantesjuke hos villrein ikke er brakt inn fra Nord-Amerika, sier Jørn Våge ved Veterinærinstituttet.
Videre har forskerne avdekket sporadisk skrantesjuke hos elg og hjort. Sporadisk prionsykdom er også
den mest vanlige formen blant oss mennesker.
– I forskningsprosjekter der vi har
gjort smitteforsøk med musemodeller, ser vi tegn til at sporadisk skrantesjuke
har evne til å endre seg. Det er her en mulig forklaring ligger, at smittsom
skrantesjuke kan ha utviklet seg fra sporadiske prionstammer, sier han.
Annonse
Prionstammer defineres for å skille ulike
prioner fra hverandre. Det gjør forskere i studier av gnagere under smitteforsøk.
Hvordan sykdomsbildet er, og fordeling av prioner i musekroppen, gir en profil som
kjennetegner en gitt prionstamme.
Det første tilfellet i Norge ble oppdaget i
mars 2016. Da falt en rein om i Nordfjella i forbindelse med GPS-merking. Dette
var første gang CWD ble funnet i Europa. Hvor alvorlig var dette?
Hjerne fra reinsdyr med påvist CWD i 2016.(Foto: Sylvie Benestad)
Usikkert om skrantesjuke kan true
folkehelsen
– Det var svært alvorlig. I moderne tid er det trolig den mest
alvorlige helsetrusselen vi har sett hos nordiske hjortedyr, sier Våge.
Det er en dødelig
sykdom som ikke kan behandles, og som er nesten umulig å bli kvitt hvis den etablerer
seg. Den kan få store konsekvenser for hjortedyrbestandene, forteller han.
I tillegg er det
også en bekymring for reinnæringen og reindriftskulturen, både i Norge, Sverige
og Finland.
– Det er også usikkert om dette er, eller kan utvikle seg til en
trussel for folkehelsen, sier Våge.
