Koronapandemien og covid-19-viruset – som vi har levd med i noen nå – er eksempel på en sykdom som smittet fra dyr til mennesker.
Nå ser forskere hvordan det hele startet.
Funn i genene til fortidsmennesker
I flere år har det vært en hypotese at husdyrholdet som begynte i steinalderen, skapte mange nye sykdommer hos mennesker.
Men det har manglet bevis.
Nå har danske og svenske forskere gransket genene til over 1.300 forhistoriske mennesker. Eldstemann levde 37.000 år tilbake.
Nikolay Oskolkov er biolog og forsker ved Lunds universitet i Sverige:
– Denne studien er den første som tydelig og i stor skala viser hvordan smittestoffene økte, da det ble mer kontakt mellom dyr og mennesker, sier han i en pressemelding.
Vi må hele 10.000 år tilbake i tid for å finne de første menneskene som begynte å temme dyr. Det skjedde i området som kalles Den fruktbare halvmåne. Det vil si dagens sørøstlige Tyrkia, Syria, Israel, Irak og Iran.
For over 5.000 år siden kom de første menneskene som holdt husdyr til Norge.
Men disse menneskene ble ikke mye syke av å leve sammen med dyrene, viser studien.
Å temme dyr som sau, geit, gris og hest – og begynne å holde dem som husdyr på gårder – førte ikke til noen omfattende smittespredning fra dyr til mennesker.
De første sporene etter zoonoser
For 6.500 år siden finner forskerne de aller tidligste sporene etter zoonoser – sykdommer som spres fra dyr til mennesker.
Men det er først da store grupper mennesker og dyr legger ut på vandring og begynner å bevege seg på kryss og tvers i Europa og Asia – at det skjer en eksplosjon av smitte fra dyr til mennesker.
Osolkov og kollegene konstaterer derfor at det heller er migrasjonen sammen med dyrene, enn temmingen av dyrene og det første husdyrholdet, som satte fart på overføringen av sykdommer.
Forskerne spekulerer på om denne smittespredningen kan ha gjort store områder i Europa og Asia, nærmest tomme for mennesker.
Annonse
Noe som for rundt 5.000 år siden kan ha åpnet opp de samme områdene for andre menneskegrupper.
Mennesker utviklet immunitet
Samtidig begynte mennesker i slutten av steinalderen og begynnelsen av bronsealderen, å utvikle immunitet mot flere av de nye sykdommene.
Vi ble først syke. Så endret genene våre seg, slik at vi tålte den nye smitten bedre.
Menneskene med endringer i genene som gjorde at de klarte seg bedre i møtet med den nye utfordringen, var dem som overlevde. De brakte sine gener videre til dagens mennesker.
Men vi kan fortsatt støte på ny smitte med opphav i dyr.
Som covid-19-viruset, mers og sars. Forskere antar at alle disse var gamle virus som muterte og skapte helt nye trusler mot oss mennesker.
Flere av de undersøkte fortidsmenneskene (hvite prikker) er funnet i Norge og Norden. Farge på sirkler forteller om alder bakover i tid.(Kart fra studien.)
Fant verdens eldste pest
Forskerne fant i alt 214 patogener (smittestoffer) hos fortidsmenneskene de undersøkte.
Det mest spesielle funnet var det aller eldste sporet etter pest-bakterien Yersina pestis. Den ble funnet hos et menneske som levde 5.500 år tilbake.
Denne pest-bakterien kan i middelalderen ha tatt livet av mellom en firedel og halvparten av Europas befolkning.
Kilder og referanser:
Annonse
«Djurhållning ledde till en cocktail av nya sjukdomar», pressemelding fra Lunds universitet.
«Large-scale DNA study maps 37,000 years of disease history», pressemelding fra Universitetet i København
Martin Sikora m.fl: «The spatiotemporal distribution of human pathogens in ancient Eurasia», Nature, juli 2025
