KI-bruken blant studenter har eksplodert. 

Det viser Studiebarometeret 2025, som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lanserte i dag.

Men mens nesten alle studenter på økonomisk-administrative fag bruker KI jevnlig, er situasjonen en helt annen på humanistiske fag.

– Under 40 prosent av studentene på humanistiske fag bruker KI ofte eller av og til. Forskjellene mellom fagområdene er blant de mest markante funnene i årets undersøkelse, sier Rikka Kjelkenes.

Kjelkenes er seniorrådgiver i HK-dir og prosjektleder for Studiebarometeret 2025.

Bare 2 av 10 studenter får god nok opplæring

– I 2023 brukte 40 prosent av studentene ikke KI i det hele tatt. I 2025 er det bare 9 prosent som aldri bruker KI i studiearbeidet. Det sier alt om hvor fort utviklingen går, sier Kjelkenes.

9 av 10 studenter bruker altså kunstig intelligens i studiearbeidet.

– Men bare 21 prosent mener at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Det er et for lavt tall, sier hun.

Professor Heming Helland Gujord er enig. Som studiedekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) representerer han fagfeltet som bruker KI klart minst.

– Men husk at Studiebarometeret måler andreårsstudenter på bachelor- og masterprogrammer. Våre nye studenter får fra i fjor høst et eget innføringsevne hvor nettopp KI-kompetanse står sentralt, sier Gujord.

KI: En naturlig del av alle fag

Professor Steffen Juranek er prorektor for utdanning ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han peker på flere grunner til den høye KI-bruken på økonomisk-administrative fag.

– Vi har sterk tilknytning til teknologi og det er mye programmering og koding i mange fag. Kanskje er våre studenter derfor mer åpne for KI, sier Juranek.

Samtidig tar NHH en rekke aktive grep for å heve både kompetanse på og bruken av KI.

– Dels dreier det seg om nye kurs med KI som hovedtema, dels om at KI skal bli brukt bredt i etablerte kurs. Som internett i dag er innebygd i alle fag, jobber vi for KI at skal bli det samme, sier han.

Men utfordringen er å være rask nok, mener han.

KI for å prestere på toppnivå

Johanne-Marie Haanes er student på NHH. Hun er også studentpolitisk ansvarlig i NHHs studentforening, NHHS. 

Også hun ser mange grunner til at studenter på økonomisk-administrative fag troner øverst på KI-bruk.

– Mange er giret på KI fordi vi ser at det er en viktig kompetanse i arbeidslivet. Mange ønsker å prestere på toppnivå i arbeidslivet og er klare til å bruke de redskapene som finnes. De vil være en del av utviklingen. Mange ser også at KI er nyttig, rett og slett, sier Haanes.

Forelesere lager KI-podkaster

I tillegg er flere NHH-forelesere positive til KI. Flere forelesere lager ekstra undervisningsmateriell ved hjelp av KI-verktøy, som quiz, videoer, podkaster og andre verktøy.

Også Johanne-Marie Haanes ser en utvikling hvor flere nye fag handler om KI – og hvor KI kommer tyngre inn i stadig flere etablerte fag.

– I tekniske, matematiske og harde metodefag er KI et godt verktøy. Fag hvor det finnes fasitsvar, sier Haanes.

Hvorfor ligger humaniora på bunn?

Studiedekan Heming Helland Gujord ved UiBs humanistiske fakultet mener at lav KI-bruk blant studenter på humaniora mest av alt handler om fagenes egenart.

– Lesing og skriving er grunnleggende i alle fag. Men på humaniora er veldig mye av arbeidet tekstorientert. KI kan støtte slikt arbeid, men KI kan ikke erstatte lesning av tekst, sier Gujord.

Humanistiske fag handler mye om å trene seg i å reflektere kritisk, understreker han.

– Ikke outsource tankene dine

– Du skal ikke outsource tankene dine til noen andre. Det står helt sentralt innen humanistisk, kritisk tenkning, sier Fillip Rønning Jakobsen. 

Han leder studentutvalget ved UiBs humanistiske fakultet.

Studenter på humaniora er opptatt av etiske spørsmål og kritisk bruk av ny teknologi, mener han.

– Nettopp i vår tid med den eksplosive KI-bruken, er humanistiske fag ekstra viktig. Vi kan sette foten ned og si «bullshit» når noe faktisk er akkurat det. Vi kan være en kritisk korreks, sier Jakobsen.

God bredde, varierende dybde

Andelen studenter som bruker KI ofte, økte fra 12 prosent i 2023 til 35 prosent i 2025.

Studentene bruker KI til ulike formål. Dette er de viktigste bruksområdene, i fallende rekkefølge:

• forklare lærestoffet
• kvalitetssikre eller redigere tekst
• «diskusjonspartner»
• oppsummere

Ifølge NHH-prorektor Steffen Juranek er den viktigste fordelen med KI at verktøyet kan bidra til å gjøre det lettere å lære.

– KI kan være en nyttig diskusjonspartner for å hjelpe deg til å forstå bedre. Du kan bruke KI til å lage ekstra læringsmateriell som fører deg videre, sier han. 

Men her ligger også faren, ifølge Juranek: 

– Du kan ikke bruke KI som erstatning for dine egne læringserfaringer. KI er kun et verktøy.

KI som sparringspartner

På økonomisk-administrative fag bruker 88 prosent av studentene KI ofte eller av og til. Det er et hestehode foran neste fagområde: naturvitenskaplige fag med 85 prosent.

NHH-student Johanne-Marie Haanes bruker KI mest som sparringspartner, og dessuten til å utdype fasit og rette skrivefeil. Hun anser seg selv som konservativ i KI-bruk.

– Du lærer best når du ikke helt forstår og dermed må gruble over tid. Med KI får du derimot svarene momentant. Hvis du vil bli skikkelig flink på noe, må du ikke la KI gjøre jobben for deg, sier Haanes.

Må undervise med KI, ikke mot

Fillip Rønning Jakobsen er på siste semester av sin bachelor i historie. Han bruker KI lite.

– Du må alltid kvalitetssikre KI-svar, men da trengs kunnskap fra før. Du må spørre deg selv om du har rett kompetanse til å bruke KI godt, sier Jakobsen.

Han ser en bekymringsfull utvikling hvor stadig flere unge bruker KI til de minste ting. Han mener det er viktig at vi også spør: Hva er KI-modellene trent på? Har de en politisk eller moralsk forutinntatthet?

Studiedekan Heming Helland Gujord er tilfreds med å se at relativt få studenter bruker KI til å skrive tekster. Mange bruker derimot KI til å kvalitetssikre egen tekst, noe han regner som godt bruk.

– KI finnes, og vi må forholde oss reflektert til det. Læringsrettet bruk av KI blir det viktigste framover. Vi må undervise med KI, ikke mot, sier studiedekanen.

Referanse:

Rikka Kjelkenes mfl.: Studiebarometeret 2025. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra HK-dir:

• 

  Dette er de vanskeligste studiene å komme inn på i år

• 

  Studenter med funksjons­­nedsettelse får ikke hjelpen de trenger

• 

  Ti anbefalinger for bedre dimensjonering av høyere utdanning

Se flere saker fra HK-dir her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Fikk du med deg disse sakene fra HK-dir?

Flere studenter må på utveksling, meldte Stortinget.
Men trenden går motsatt vei

Hoppet av rotteracet og inn i naturen

Innvandrere stiller andre krav til barnehagen