Bernotaite tror at mange lærere i dag opplever antallet nettsider, programmer og apper som overveldende.
– Slike verktøy styrer og forandrer læreres arbeidsmåter, sier Simona Bernotaite.(Foto: Shane Colvin / UiO)
– Jeg har hørt flere lærere si ting som: «Å nei, en app til …» Når du har så mange digitale verktøy som norske lærere har – noen som må brukes og andre som kan brukes – skjer det fort at noen forsvinner i mengden. Lærerne har mye å tenke på, sier forskeren.
Hun har sett nærmere på et digitalt planleggingsverktøy som skal støtte lærere i å ta i bruk læreplanene i Kunnskapsløftet fra 2020.
Verktøyet er frivillig, og underveis i forskningen kom beskjeden fra Utdanningsdirektoratet om at det vil bli avviklet sommeren 2026. Det går dermed inn i en kø av verktøy som har kommet og gått de siste årene.
På mange skoler brukte de ikke verktøyet
– Å studere et verktøy som er under avvikling, har vært utfordrende. Men det har også vært en mulighet. For mens vi har mye god forskning på ny utdanningsteknologi, vet vi lite om hva som skjer med den etterhvert, sier Bernotaite.
Hvordan påvirker slik teknologi lærernes arbeid? Og hva gjør at noe av teknologien bare får kort levetid, mens annen blir mye brukt? Det var noen av spørsmålene hun stilte.
Hun analyserte skriftlige tilbakemeldinger på verktøyet fra lærere og skoleledere, i tillegg til at hun dybdeintervjuet fire lærere på fire ulike skoler.
Antallet skoler ble lavt blant annet fordi mange ikke brukte verktøyet – hun kontaktet nesten 200 skoler totalt.
De fire lærerne hun til slutt intervjuet, kunne fortelle om arbeidsmåter som varierte mye fra skole til skole – og her var ledelsen viktig, ifølge Bernotaite.
– Verktøyet jeg forsket på, ble ulike ting, alt etter hva ledelsen gjorde. For noen skoler ble verktøyet veldig viktig, for andre ble det bare en lenke på en nettside, sier hun.
Lærerne ønsket mer støtte fra ledelsen
På to skoler var det et uttrykt ønske fra ledelsen at alle lærerne skulle bruke verktøyet. Lærerne fikk opplæring og også påminnelser ettersom tiden gikk.
På én av disse skolene gjorde de store endringer i planleggingen av undervisningen da de tok verktøyet i bruk, noe som var omdiskutert i starten.
Da læreren herifra ble intervjuet, brukte de fortsatt verktøyet aktivt når de planla undervisningen i grupper og delte alle planer i fellesmapper.
På de to andre skolene var ikke verktøyet lenger i bruk. Det var blitt nevnt i starten, men ledelsen hadde ikke fulgt det opp i etterkant.
Én av lærerne hadde sluttet å bruke det da faggruppen endret seg. Denne læreren ønsket ikke å være den som fortalte de nye kollegene hvordan de skulle planlegge undervisningen.
– De lærerne som hadde brukt det, men sluttet, fortalte at de manglet støtte fra ledelsen. De ønsket ikke nødvendigvis mer opplæring, men heller at ledelsen viste fram verktøyet, motiverte lærerne og minte dem på å bruke det, forteller hun.
Forsker oppfordrer til å spørre seg hva skolen trenger
Bernotaite oppfordrer skoleledere og lærere til å tenke seg godt om når ny digital teknologi blir tilgjengelig. De bør reflektere over hvilke verktøy de trenger og hva de har mulighet til å følge opp, mener hun.
– Verktøyet jeg studerte, var et svar på et behov for læreplanstøtte. Men behov endres og er ulike på tvers av skoler og lærere. Det er ikke alt som passer for alle, sier forskeren.
Verktøyet ble presentert som en støtte til lærerne, påpeker hun.
– Men det var ikke bare det. Slike verktøy styrer og forandrer læreres arbeidsmåter.
På den ene skolen måtte for eksempel lærerne finne tid til å sitte sammen foran en stor skjerm og utarbeide planer i fellesskap. Hva som skjer på denne skolen når verktøyet forsvinner, vet Simona Bernotaite ikke.
– Kanskje går skolen tilbake til det de gjorde før? Da hadde de jo helt andre måter å planlegge undervisningen på, sier hun.
