Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

LANGVARIG HJELP: – Vi må snakke mer om sorg. Mennesker kan ha behov for hjelp og støtte over lenger tid enn vi trodde, sier Erik-Edwin Leonard Nordström, stipendiat ved Senter for krisepsykologi, UiB.
– Mennesker i sorg kan ha behov for hjelp og støtte over lenger tid enn vi trodde, sier forsker Erik-Edwin Leonard Nordström.

Tiden leger ikke alle sår. – Lang og kronisk sorg kan være en diagnose

Noen ganger blir sorgen så komplisert at det blir en egen diagnose og man trenger profesjonell hjelp.

Publisert

– Forlenget sorgforstyrrelse defineres av en sterk lengsel og savn etter den avdøde som påvirker funksjonsevnen i stor grad. Sorgen blir ikke lettere over tid, men mer intens, sier forsker Erik-Edwin Leonard Nordström ved Senter for krisepsykologi på Universitetet i Bergen (UiB).

Alvorlig diagnose

Forlenget sorgforstyrrelse er et begrep få kjenner til og som det har blitt forsket veldig lite på.

– Vi møter alle sorg i løpet av livet, enten om det er tap av foreldre, søsken eller nære venner. I vår kultur har det vært en tanke om at alle må gjennom de samme fasene for å komme ut av sorgen. Så lett er det ikke, sier Nordström.

For noen blir sorgen sittende mer fast, og man klarer ikke komme videre uten profesjonell hjelp. Da snakker man gjerne om langvarig sorg, eller det som på fagspråket heter forlenget sorgforstyrrelse.

Søskensorg er også en sterk sorg

Nordström har forsket på sorgen som kommer etter traumatiske tap med utgangspunkt i terrorangrepene i Norge 22. juli 2011.

Forskningen viser at sjansen for forlenget sorgforstyrrelse øker med 50 prosent ved akutte og traumatiske dødsfall. Ved naturlige dødsfall er det vel ti prosent sjanse for å utvikle diagnosen.

– Utvikler man lidelsen, blir man veldig opptatt av avdøde og klarer ikke koble seg på det vanlige livet. Det skiller seg fra diagnosen depresjon, men risikoen for selvmord og utvikling av andre lidelser er stor. Dette er en diagnose man ikke kommer seg ut av selv, påpeker forskeren.

– Utvikler man lidelsen, blir man veldig opptatt av avdøde og klarer ikke koble seg på det vanlige livet, sier han.

Forskningen viser at sørgende foreldre er veldig utsatt, men at også søskensorg bør få mer oppmerksomhet. 

– Søskensorg er en vel så sterk sorg som foreldre som mister barna sine. Søskenforhold er jo det forholdet man har hele livet. 

Behov for kompetent hjelp

En person som lider av forlenget sorgforstyrrelse, har ofte en overopptatthet av den avdøde. Terapien for denne lidelsen er effektiv, og mange har stor nytte av den.

Terapien går blant annet ut på å lære pasienten metoder for å ikke la den døde dominere hverdagen slik at personen får bedre tilgang til livet og fremtiden.

Den sørgende får arbeide med eksponering og målrettet behandling. Pasienten får oppgaver i hverdagen. De vil hjelpe ham eller henne med å løse opp en fastlåst sorgprosess og få den inn i et mer naturlig spor.  

Han mener vi trenger mer kunnskap om lidelsen i helsevesenet.

– En av tre av de etterlatte etter Utøya, sier de ikke har blitt møtt med kompetent hjelp, sier Nordstrom.

Han håper mer oppmerksomhet rundt diagnosen vil føre til at flere får riktig hjelp.

– Vi har fått en egen diagnose for sorg nå. Det håper jeg gjør at vi blir bedre på å oppdage og behandle forlenget sorgforstyrrelse. 

Referanser: 

Erik-Edwin Leonard Nordström mfl.: Prolonged grief, post-traumatic stress, and functional impairment in parents and siblings 8 years after the 2011 Utøya terror attack. European Journal of Psychotraumatology, 2022. Doi.org/10.1080/20008066.2022.2152930

Erik-Edwin Leonard Nordström: Vi må slutte å lyve om sorg. Kronikk i Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2022.

Powered by Labrador CMS