Josias Láng-Ritter fra Aalto-universitet i Finland var egentlig ikke interessert i globale folketall i det hele tatt, ifølge en artikkel fra det populærvitenskapelige magasinet New Scientist.

Derimot gjorde han og kollegaene en studie på konsekvensene av dam-prosjekter. Forskerne ville undersøke hvor mange mennesker som måtte flytte på grunn av slike utbygninger.

Men det var noe som ikke stemte.

Forskernes egne beregninger av innbyggertall i disse områdene stemte overhodet ikke med de offisielle befolkningstallene.

Etter hvert bestemte de seg rett og slett for å undersøke saken nærmere.

Offisielle anslag var langt lavere

Láng-Ritter og kollegaene studerte data fra 307 store dam-prosjekter i 35 land. De sammenlignet tallene over folk som måtte flytte, med folketallene for samme område fra fem store globale befolkningsdatasett.

I hvert eneste tilfelle var det offisielle folketallet i området mye lavere enn antallet mennesker som måtte flytte. Der det var størst samsvar, var de offisielle tallene likevel 50 prosent lavere enn registreringene fra dam-prosjektet.

Andre steder var det nesten en halvering av antallet folk.

Láng-Ritter og kollegaene tror dette skyldes at de offisielle modellene systematisk undervurderer antallet innbyggere på landsbygda.

Vanskelig å telle

De finske forskerne tror ikke nødvendigvis det er noe galt med selve modellene, men at de innsamlede tallene som modellene bruker, kan være gale.

I nyere tid har forskere brukt data fra både satellittbilder og folketellinger for å beregne antallet innbyggere i ulike områder.

Men i mange land kan det være svært vanskelig å få presise tall for hvor mange mennesker som bor utenfor byene, skriver Láng-Ritter i en artikkel i Nature Communications. 

Flere enn 8,2 milliarder?

Samtidig er det anslått at over 40 prosent av verdens befolkning nettopp bor på landsbygda. Så dersom disse tallene er svært undervurderte, kan det bety at verden har mange flere innbyggere enn de 8,2 milliardene som finnes i de offisielle beregningene, tror Láng-Ritter og co, ifølge New Scientist.

Dessuten kan det bety at mennesker som bor på landsbygda, systematisk mottar for lite støtte og ressurser, mener forskerne.

Mange bruker de offisielle tallene for å avgjøre hva som trengs av veier eller helsetilbud, eller hvor mange mennesker som kan rammes av kriser som naturkatastrofer, skriver de.

Ikke realistisk

Det er imidlertid ikke alle som er enige i konklusjonene til Láng-Ritter og kollegaene.

Martin Kolk fra Stockholms universitet sier til New Scientist at det ikke er sikkert at folketallene for hele landet er feil, selv om det kan være unøyaktigheter i regionene.

Stuart Gietel-Basten ved Hong Kong University of Science and Technology mener at det ikke er realistisk å tro at det finnes flere milliarder flere mennesker på jorda enn vi trodde.

Ifølge New Scientist påpeker han også at de fleste av damprosjektene i studien befinner seg i Kina eller andre steder i Asia. Resultatene derfra er ikke nødvendigvis representative for andre deler av verden.

– Trenger kritisk diskusjon

Láng-Ritter vedgår at dette er en svakhet.

– For eksempel her i Finland er populasjonsdataene i dag veldig pålitelige, selv i rurale regioner, sier Láng-Ritter i en pressemelding. 

Men andre steder, særlig i kriserammede land, kan det fortsatt ta år eller tiår før lignende register er på plass.

– Hvis samfunn på landsbygda skal få like god tilgang på tjenester og andre ressurser, trenger vi en kritisk diskusjon om både tidligere og framtidig bruk av disse befolkningskartene, sier Láng-Ritter.

Her får han støtte av Gietel-Basten.

– Jeg er absolutt enig i konklusjonen om at vi både bør investere mer i datainnsamling i rurale områder, i tillegg til at vi finner mer innovative måter å telle folk på, sier han til New Scientist.

Referanse:

J. Láng-Ritter, M. Keskinen & H. Tenkanen, Global gridded population datasets systematically underrepresent rural population, Nature Communications, mars 2025.

LES OGSÅ

Vi blir kanskje aldri

9 milliarder mennesker

Tre av fire land kan få færre innbyggere innen 2050

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på