– Over 30.000 mennesker har langtidsplass på sykehjem i Norge. Tidligere forskning både nasjonalt og internasjonalt antyder at personer med demens på sykehjem kan oppleve begrensninger i frihet og rett til selvbestemmelse. I tillegg kan de mangle meningsfullt innhold i hverdagen, forteller forsker Marianne Sund.

Hun har studert medborgerskap i hverdagslivet til personer med demens som bor på sykehjem.

– Medborgerskap forstås i denne sammenheng som noe vi gjør. Det kan være deltakelse og mulighet til å ha innflytelse over ordinære sider av hverdagslivet, forklarer hun.

Gjorde feltarbeid i tre sykehjemsavdelinger

For fem år siden la regjeringen fram det de kalte Demensplan 2025. Målet med planen er å skape et mer demensvennlig samfunn. 

Planen legger vekt på deltakelse og involvering av personer med demens, og tjenester bygget på såkalt personsentrert omsorg.

Personsentrert omsorg handler om å forsøke å forstå perspektivet til personer med demens. Omsorgen skal legges til rette slik at personens personlighet, vaner og grunnleggende psykologiske behov blir ivaretatt.

– Disse politiske føringene tar i liten grad opp spørsmål om medborgerskap eller diskriminering på sykehjem, påpeker Sund.

Hun har gjennomført et såkalt etnografisk feltarbeid i tre sykehjemsavdelinger for personer med demens. Det innebar at hun var til stede i sykehjemmenes fellesarealer og observerte og snakket med både beboere og ansatte. I tillegg gjorde hun intervjuer med ansatte og støttepersonell.

I forskningen har Sund analysert fortellinger fra hverdagslivet på sykehjemmene. De belyser beboernes evner, deltakelse og medborgerskap.

Meningen med å brette klær

Sund har gjort tre sentrale funn. Det første handler om hvilke muligheter beboere på sykehjem har til å delta i hverdagslige aktiviteter.

Hun fremmer en forståelse av aktivitet på sykehjem som noe mer enn bare å sikre et aktivitetstilbud. 

– Det handler også om å støtte beboernes ønsker og evner til å være aktive i hverdagslige situasjoner, forteller hun.

Kjente omgivelser og aktiviteter kan vekke til live den kompetansen som på en måte sitter i kroppen til beboerne. Det kan bidra til at de blir aktive deltakere.

En av beboerne, May, uttrykte mens hun hjalp personalet å brette klær: «Du trenger ikke å skynde deg. Dette er mitt arbeid.»

Atferd tolkes som symptom på sykdom

Det andre viktige funnet i forskningen er at beboernes medborgerskap påvirkes av måten de blir fortolket på sykehjemmet. Et eksempel er hvordan man tolker at de trekker seg tilbake eller blir passive.

– En sykdomsorientert forståelse kan bidra til at man tolker atferden som uttrykk for demens. Dermed som noe normalt eller forventet. Men medborgerskap forutsetter anerkjennelse av beboernes kompetanse til å gjøre bevisste handlinger, forteller hun.

Med en slik forståelse kan tilbaketrekning sees som en stille protest.

– Både utsagn og handlinger til personer med demens kan fortolkes som motstand mot omgivelser som begrenser deres mulighet for medborgerskap, påpeker hun.

Vanskelig å fange opp diskrimering

Konseptet medborgerskap fremhever hvor viktig det er å anerkjenne og støtte beboernes kompetanse til å være aktive deltakere i sine egne hverdagsliv. 

Et tredje funn er imidlertid at diskriminering i hverdagen på sykehjem kan være flyktig. Det kan være vanskelig å fange opp.

– Det er behov for økt fokus på tema som medborgerskap, aktørskap og diskriminering i fremtidige demensplaner og føringer på feltet, påpeker Sund.

Aktørskap handler om personer med demens sin mulighet til å delta aktivt i og ha innflytelse på verden rundt seg.

Referanse:

Marianne Sund mfl.: Citizenship for persons with dementia living in nursing homes: becoming and co-ownership in the mundane. Dementia, 2023. Doi.org/10.1177/14713012231155307

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Stavanger og Hamar er ytterpunkter i Den norske kirke

• 

  Psykisk helse hos fedre: – Overgangen til farsrollen er en sårbar fase

• 

  Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?

• 

  Ingvill Moe har hatt to runder med underlivskreft: – Sykehuset tar seg bare av behandlingen. Alt det andre må du finne ut av selv

• 

  Både svensker og finner har fri 6. januar. Hvorfor har ikke vi?

• 

  Teknologi i bofellesskap: – Et styringspanel for alt lys kan for noen være vanskeligere å bruke enn vanlige lysbrytere

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER