Av sansene våre er kanskje luktesansen den vi tillegger minst betydning. Men mange som har hatt covid-19, har brått fått endret oppfatning av hva det betyr å ha lukt- og smakssansen i behold. En av de kjente senvirkningene med covid-19 er tapt eller svekket luktesans – og/eller smakssans.

– Luktesansen er mye viktigere enn vi tror, sier forsker Preet Bano Singh til NTB. Singh jobber ved Odontologisk fakultet på Universitetet i Oslo. Hun er utdannet tannlege og har doktorgrad i smakssans.

Singh er i dag Norges eneste ekspert på lukt og smak. Hun mener helsemyndighetene må ta tap av disse sansene mer på alvor og opprette tilbud om behandling. Svenskene oppretter i høst en egen klinikk for mennesker som har mistet lukte- og smakssans. Singh etterlyser en egen klinikk også i Norge.

– Vi må følge Sveriges eksempel og få et spesialisttilbud også her, sier hun.

– I høst smittes en rekke barn og unge av covid-19. Vi kjenner for dårlig konsekvensene av sykdommen hos denne gruppen, sier hun. Det er uheldig hvis vi tar for lett på disse konsekvensene, sier Singh.

Mange mister luktesansen

Flere enn 226 millioner mennesker har hittil blitt registrert smittet av koronaviruset i verden.

Singh sier at metaanalyser fra nye studier med covid-19 pasienter viser at det er alvorlig tap av lukt hos 77 prosent av pasientene som har fått nedsatt luktesans etter sykdommen og der luktefunksjon ble målt. Hun har selv deltatt i studien.

Tallet er 44 prosent når pasientene selv rapporterer om svekket evne til å lukte.

Mange tusen nordmenn

Hun peker på at over 177.000 mennesker her i landet er meldt smittet av covid-19 hittil.

Av dem som har smaks- og luktforstyrrelse etter covid-19, kan 77 prosent komme til å ha vedvarende problemer med lukt. En høy andel får også nedsatt eller forvrengt smakssans, brenning i munnen eller økt munntørrhet, sier hun.

Hun har selv foretatt observasjoner hos pasienter med plager etter korona. Disse observasjonene bekrefter problemet med tap eller svekkelse av luktesans og forvrengning av smakssansen, sier hun.

Framtidige studier

Kirsten Gravningen er overlege i FHI. Hun viser til FHIs andre hurtig-kunnskapsoppsummering om «Langvarige symptomer etter covid-19» av 20 studier, hvorav 4 var norske. Kunnskapsoppsummeringen viser at andelen ikke-sykehusinnlagte pasienter som rapporterte minst ett symptom omtrent seks måneder etter covid-19, varierte mellom 8 og 61 prosent, der tretthet/utmattelse, tungpust og nedsatt lukte- og smakssans forekom hyppigst.

Gravingen mener det må gjennomføres flere studier framover av senvirkningene som tap av luktesans i befolkningen etter covid-19.

– Fremtidige studier av langvarige symptomer etter covid-19 bør inkludere flere deltakere, ha en kontrollgruppe og inkludere en lengre periode av pandemien. Dette vil gi sikrere svar på hvor stor andel som har endret, svekket eller vedvarende tapt lukte- og smakssans etter 6 måneder eller lengre etter gjennomgått covid-19, skriver hun i et svar til NTB.

Svensk luktklinikk

I Sverige anslås det at rundt 300.000 svensker vil ha redusert luktesans etter covid-19.

Johan Lundström er forsker på lukte- og smakssans ved Karolinska Institutet.

Han sier til nyhetsbyrået TT at det er et skrikende behov for behandling av pasienter med tap av luktesans.

I september åpner derfor Sveriges første luktklinikk.

– Antallet som opplever langvarig tap av luktesans, kan sammenlignes med de som får kreft, eller hjerteproblemer, sier Lundström. Han kaller det den nye folkesykdommen.

Det er en karakteristikk Singh deler.

Åpner luktmottak

Hvor handikappet blir man uten luktesans? Det er selvfølgelig ikke så dramatisk som å miste synet eller hørselen. Mange lever godt med å miste denne sansen helt eller delvis, mens andre opplever at livet endres dramatisk.

– Tap av luktesans kan påvirke både matinntak, livskvalitet og mental helse, sier Singh.

– I starten opplever de fleste at de går ned ganske mye i vekt, sier Lundström.

Senere blir problemet det motsatte. Folk som har mistet luktesansen, kompenserer ofte med mer sukker, salt og fett for å få en slags tilfredshet når de spiser.

– Vi ser at folk som mister luktesansen, ofte går opp i vekt på sikt. Noen kan bli ganske tykke. Dette er et klart resultat av å miste luktesansen, og et problem vi har kjent til i flere år, sier han.

Harsk mat

Det er også problemer av mer praktisk art. Uten luktesans smaker du ikke om maten har blitt harsk og dårlig og risikerer å spise mat som gjør deg syk. Du lukter ikke røyk og oppfatter ikke at maten står og brenner seg.

Lundström sier også at man ser en økt grad av depresjon hos mennesker som har mistet luktesansen, men at man ikke vet hva sammenhengen kan være.

– Vi vet ikke om det er mangelen på gleder som å spise og drikke som fører til depresjon. Eller om det er de delene av hjernen som regulerer lukt, som også har noe å si for utvikling av depresjon, sier han.

Kan være dramatisk

Singh sier at svekket eller tapt luktesans oppleves som dramatisk for mange. Hun forteller at noen også opplever forvrengt luktesans – og at man også kan få andre symptomer, som brenning og sviing i munnen. Hun viser til en pasientundersøkelse, publisert i tidsskriftet Chemical Senses, med 496 personer med nedsatt luktfunksjon.

– Der svarte 92 prosent at de opplevde redusert glede av mat og drikke. 85 prosent var blitt engstelige for ikke å oppfatte at mat var bedervet eller oppfatte skadelige gasser. 57 prosent rapporterte at de følte seg mer ensomme og isolerte. 54 prosenter meldte om problemer med relasjoner med partner/familie/venner, og hele 43 prosent opplevde depresjon etter tap av luktesansen.

Noen har også problemer med luktforvrenging og fantomlukter, det siste innebærer at hjernen registrerer lukter som ikke finnes.

– Forvrengning i luktesansen er når det du lukter, er helt feil. Det oppleves nok som verre enn å ikke lukte i det hele tatt. Som når partneren din plutselig lukter helt annerledes, kanskje som av løk, så kan det påvirke forhold. Det er veldig frustrerende, alt blir jo feil, sier Singh.

Fattigere sosialt liv

Mennesker som har mistet luktesansen, kan dermed få et dårligere sosialt liv enn mennesker med bare nedsatt eller normal luktesans.

Flere undersøkelser viser at tap av luktesans kan utløse sosial angst. Ikke minst fordi folk frykter at de lukter vondt selv uten å kunne kjenne det, eller følelsen av å være utenfor fellesskapet når andre nyter god mat og drikke.

– Det kan være veldig kjedelig å gå ut og henge med venner og bekjente. Våre sosiale liv handler jo i stor grad om å spise og drikke sammen. Vi spiser middag, drikker kaffe, tar en øl, sier Lundström.

– Hvis alt smaker som grøt, blir det veldig kjedelig, sier Lundström.

Det er også konkrete farer ved å ikke ha luktesans. Det er viktig å kunne lukte røyken ved for eksempel en brann, lukten av forråtnelse, mugg, avføring eller dårlig mat.

Lukter som sykdom

Vi får også annen informasjon gjennom luktesansen, ting som vi stort sett ikke er klar over. For eksempel kan vi føle veldig tydelig om et individ er sykt eller ikke. Alder og kjønn og slektskap er også ting vi kan lukte.

Men luktesansen er veldig individuell. Det som lukter godt for en, kan lukte vondt for en annen.

Lundström sier det er det som gjør det vanskelig med luktforskning.

– Du kan ta omtrent hvilken som helst duft, men likevel vil det alltid være noen som enten hater eller elsker den.

Motorvei i hjernen

Luktesansen har en nær forbindelse til hukommelsen – på godt og vondt. Alle som har kastet opp etter å ha spist eller drukket noe spesielt, kjenner sannsynligvis igjen følelsen av ikke å ville spise det igjen.

En lukt kan også frambringe gode minner om mennesker eller steder.

Lundström sier at luktesansen har en «motorvei» inn i hjernens minneområder. Det er derfor det er så lett å lære de negative – eller positive assosiasjonene med lukt.

Må tas på alvor

Under koronapandemien har forskere lært mye om luktesansen. Både Sing og Lundström peker på viktigheten av behandling og at man starter å ta tapet av luktesans på alvor.

Mange som har mistet luktesansen fullstendig, har fått beskjed hos legen om at det ikke er håp om å få den tilbake. Men Singh forteller at det finnes behandling som går ut på å trene opp luktesansen igjen, og at det er viktig å komme raskt til behandling.

– Etter luktetrening viser det seg at mange kan bli friske. Det er individuelt hvor lang tid det tar, og hvor bra de blir, sier Singh.

Mange lærer seg også å leve helt greit med tapt luktesans og justerer forventningene til matopplevelsen. De som fortsatt nyter godt av smakssansen på tunga, opplever salte, søte, sure, umami og bitre smaker. Konsistensen på maten får større betydning.

– Men det er svært viktig at vi får større kompetanse for lukt og smakssansene våre. Og at vi får et spesialistsenter også i Norge, understreker Singh.

les også:

Senplager hos over halvparten av unge med milde koronasymptomer