Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Blodprøven kan utfylle metodene vi bruker i dag, sier Marte Lie Høivik.

Barn og unge med tarmsykdom kan få raskere diagnose 

En enkel blodprøve kan vise om mageproblemer hos barn og ungdom sannsynligvis er inflammatorisk tarmsykdom (IBD) eller ikke. Flere vil få diagnosen tidligere og slippe unødvendig ubehagelige undersøkelser.

Flere og flere barn og unge får mage- og tarmproblemer. Heldigvis er det kun et fåtall av disse som har inflammatorisk tarmsykdom (IBD).

IBD er en fellesbetegnelse for tarmsykdommene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, som gir betennelse i tarmen. Det fører til symptomer som smerte, kvalme, feber, diaré og slitenhet.

Men det tar ofte lang tid å stille riktig diagnose. Metodene for å bekrefte om barnet har IBD er i tillegg veldig omfattende. Det kan være svært ubehagelige for mange barn og unge.

– Vi trenger nye og enklere metoder som kan identifisere barn med høy risiko for inflammatorisk tarmsykdom, på et tidligere tidspunkt enn i dag, sier Marte Lie Høivik.

Hun er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus.

– Det er derfor gode grunner til å lete etter en enklere test, som en blodprøve, for å spore IBD.

– Vi trenger nye og enklere metoder som kan identifisere barn med høy risiko for inflammatorisk tarmsykdom, på et tidligere tidspunkt enn i dag, sier Marte Lie Høivik.

En enkel blodprøve kan vise om mageproblemer er IBD

Nå har Høivik med kolleger gjort akkurat det. De har utviklet en enkel blodprøve. Den kan vise om mageproblemer hos barn og unge sannsynligvis er IBD eller eventuelt skyldes andre årsaker.

– Blodprøven kan utfylle metodene vi bruker i dag, sier Høivik og fortsetter:

– Da kan vi også forkorte tiden frem til riktig diagnose og få diagnostisere barn som faktisk har sykdommen på et tidligere tidspunkt, sier hun.

Færre barn som må gjennom unødvendige tester

Professoren er opptatt av å redusere antall barn som må gå gjennom ubehagelige utredninger.

– Færre barn vil da måtte gjennomgå unødvendig ubehagelige og ressurskrevende undersøkelser hos lege. Men de som har store plager med tarmen som skyldes IBD, vil kunne få behandling raskere, sier Høivik.

Barn og unge som har IBD bør nemlig raskt starte med betennelsesdempende behandling.

– Vi vet at når vi har tidlig oppstart av behandling, tar det kortere tid før pasientene er frie fra smerter eller andre symptomer. Det gir også lavere risiko for komplikasjoner av sykdommen, sier hun.

– En enkelt blodprøve kan også redusere ressursbruk i utredningen, påpeker Høivik.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Uspesifikke plager gjør det vanskelig å finne riktig diagnose

Det er rundt 50.000 personer som lever med en eller annen form for IBD i Norge i dag. Antallet barn og unge som får diagnosen øker.

Når et barn har mistanke om alvorlig mage- og tarmsykdom, kommer det til lege for utredning.

– Ofte er plagene veldig uspesifikke. Slike plager kan komme fra mange sykdommer og tilstander i mage-tarmsystemet, forteller professoren.

– Det gjør det vanskelig å finne riktig diagnose, sier hun.

Ubehagelige og ressurskrevende metoder

I dag er det særlig to metoder som brukes for å finne ut om et barn har IBD.

– Det finnes en avføringsprøve som er relativt bra. Utfordringen er at mange synes det er ekkelt å ta denne prøven. Det gjelder spesielt eldre barn og ungdommer, sier Høivik.

Ved mistanke om IBD må det også gjøres en omfattende kikkertundersøkelse av tarmen, kalt koloskopi. På barn og unge gjøres denne i narkose.

– Mange pasienter gruer seg til koloskopi, forteller hun.

I tillegg er det lange ventelister for slike undersøkelser. Det betyr at mange barn og unge går unødvendig lenge med plager.

– Mangelen på ressurser gjør det enda viktigere å kunne velge dem som virkelig trenger undersøkelsen, slik at vi ikke risikerer unødvendige inngrep, sier hun.

Undersøkte barn og unge med mistanke om IBD

Forskerne undersøkte barn og ungdommer som ble henvist til sykehus med mistanke om inflammatorisk tarmsykdom (IBD).

De samlet inn blodprøver av barna for å måle såkalte lipider i blodet.

Lipider er naturlige stoffer som finnes i kroppen. De kan gi energi, bygge opp viktige strukturer og sende signaler og transportere næringsstoffer rundt i kroppen vår.

Forskerne identifiserte at to bestemte lipider kunne knyttes til IBD-sykdom.

To lipider kan identifisere IBD i blodprøver

Disse to lipidene ble først funnet i en gruppe med svenske barn og unge. Så ble dette funnet bekreftet på norske pasienter hvor det var mistanke om IBD. Til slutt ble det funnet på britiske barn og unge.

– Det som er unikt for vår studie, er at vi nettopp har kunnet identifisere to spesifikke lipider som viser IBD, sier Høivik.

– Og at vi kan måle konsentrasjonene av disse to lipidene i blodet med enkle metoder, legger hun til.

Forhåpentligvis vil dette være en prøve man kan ta hos fastlegen etter hvert.

– Dette funnet gjør det mulig for helsevesenet å utvikle metoden videre og etter hvert kunne bruke blodprøven i praksis, sier Lie Høivik.

Skal også teste metoden på voksne pasienter

De norske barna i studien er en del av en studie som Høivik leder. Den kalles IBSEN III. Dette er en stor studie hvor forskere har fulgt både barn og voksne som er henvist til ulike sykehus i Helse Sør-Øst med mistanke om IBD.

Forskerne har allerede planer om å videreutvikle og teste metoden på pasienter. De skal også teste den på voksne pasienter.

– Vi har tatt utgangspunkt i pasientperspektivet og tatt problemstillingen videre over til forskningen og helsevesenet. Nå er vi på vei tilbake til pasienten, konstaterer Høivik.

Ett mål er å kunne persontilpasse medisinen til hver enkelt pasient med IBD, for eksempel slik det gjøres i dagens kreftbehandling.

– For å få til dette trenger vi nordiske data og initiativer, og gode samarbeid som dette, på tvers.

Referanse:

Samira Salihovic, Marte Lie Høivik mfl.: Identification and validation of a blood- based diagnostic lipidomic signature of pediatric inflammatory bowel diseaseNat Commun., 2024. Doi.org/10.1038/s41467-024-48763-7

Powered by Labrador CMS