Kjøtt dyrket fra celler i laboratorier kan være en løsning for å gi verdens befolkning mer bærekraftig mat og sikre nok mat til alle i fremtiden. 

Nå har japanske forskere utviklet en ny metode. Den kan kanskje løse en av de store hindringene for å dyrke og sette sammen muskelcellene som trengs for å lage kjøtt.

Dyrket kjøttet i en tank

Forskerne har bygget en bioreaktor til å dyrke cellene i. Det er en slags tank der biologiske prosesser foregår under kontrollerte forhold.

Reaktoren tilfører næringsstoffer og oksygen til celler som ligger tett i tett i muskelvevet. Samtidig gjør den det mulig for cellene å fjerne avfallsproduktene som blir til overs fra oksygeneringsprosessen.

Oksygenering av muskelcellene og fjerning av avfallsstoffer er avgjørende for å lage kjøtt som har de samme kvalitetene som naturlig kjøtt.

– Dette er et av hovedproblemene. Her forsøker de å løse det ved å bygge et system som etterligner en blodsirkulasjon. Metoden har et klart potensial. Den kan være et skritt i riktig retning, sier Jette Feveile Young, professor ved Aarhus Universitets Fødevareinstitut i Danmark.

Young har lest studien, men har ikke vært involvert i forskningen, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Trends in Biotechnology.

Dyrket ti gram kjøtt

De japanske forskerne har dyrket ti gram kyllingkjøtt ved hjelp av bioreaktoren sin. De sammenligner den med et blodomløp, som forsyner celler hos dyr og mennesker med oksygen og næringsstoffer.

– I vevet ligger cellene i mange lag, og når man produserer dyrket kjøtt, er det vanskelig å få oksygen inn til cellene i midten og avfallsprodukter ut. Du må ha et system der dette kan skje for å lage den riktige strukturen, forklarer Young.

Dette er langt fra første gang forskere har dyrket kjøtt fra celler i laboratoriet, men tidligere har forskerne fått cellene til å dele seg og vokse før de er satt sammen til en ekte kjøttstruktur.

Ikke godkjent til matproduksjon

Fordelen med den japanske bioreaktoren er at den også kan brukes til medisinske formål. For eksempel til å dyrke organer fra mennesker, skriver forskerne.

Reaktoren bruker filtre som ligner på dem som filtrerer vann i husholdninger og i dialysemaskiner for nyrepasienter.

Ulempen er at bioreaktoren ennå ikke er godkjent til bruk i mat.

– Det kan bli komplisert fordi de også må forholde seg til smak og mattrygghet. De skriver litt om smak i artikkelen sin, men de forholder seg lettvint til det og ikke til hele den komplekse smaksstrukturen i kjøtt, sier Young.

Den danske professoren og kolleger fra Aarhus Universitet har nettopp publisert en studie. De viser hvordan noen av de sentrale prosessene som skjer når muskelceller blir til det kjøttet vi kjenner fra dyr, også skjer når kjøtt dyrkes fra celler i et laboratorium.

Derfor er det sannsynligvis mulig å produsere kjøtt som har de samme kvalitetene som kjøtt fra dyr.

Andre forskere jobber med samme metode

Rundt om i verden jobber både universitetsforskere og bedrifter med å utvikle metoder for å dyrke kjøtt og produsere det i store mengder.

Mens forskere som japanerne deler metodene sine i offentlig tilgjengelige vitenskapelige tidsskrifter, gjør ikke selskapene det. 

– Selskapene som jobber med dette, har en tendens til ikke å dele kunnskapen sin, fordi verdien deres ligger i teknologien. Derfor er det vanskelig å vurdere hvor langt man er fra å kunne dyrke kjøtt til storskalaproduksjon, sier Young.

Referanser:

Minghao Nie mfl.: Scalable tissue biofabrication via perfusable hollow fibre arrays for cultured meat applications. Trends in Biotechnology, 2025. DOI: 10.1016/j.tibtech.2025.02.022

Waris Mehmood, Jette Feveile Young mfl.: Postharvest changes in bovine satellite cells in vitro resemble postmortem conversion of muscle to meat. Food Chemistry, 2025. DOI: 10.1016/j.foodchem.2025.144292

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Hvorfor tar det så lang tid å klare å dyrke kjøtt?

Storbritannia har godkjent labdyrket kjøtt som mat til kjæledyr

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på