Denne artikkelen er produsert og finansiert av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning - les mer.

Nesten halvparten av de 1000 som ble spurt var helt eller delvis enige på spørsmål om de er positive til mulig bruk av insekter som ekstra proteinkilde i dyre- og laksefôr.
Nesten halvparten av de som ble spurt, var helt eller delvis enige på spørsmål om de er positive til mulig bruk av insekter som ekstra proteinkilde i dyre- og laksefôr.

Hva syns nordmenn om å bruke insekter i dyrefôr?

Menn er mer positive enn kvinner.

Bærekraft er et sentralt mål for regjeringen, ikke minst i fôrproduksjon. 

«Alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslipp», heter det i Hurdalsplattformen. Hvordan skal myndighetene få næring og forbrukere med seg for å oppfylle ambisjonene?

I prosjektet SUSFEED undersøker forskerne nettopp muligheten for å utvikle nye ingredienser for dyre- og fiskefôr. Gjennom spørreundersøkelser har de fått svar om forbrukernes holdninger til nye fôringredienser og økt andel av norskproduserte råvarer.

Nesten halvparten av de 1.000 som ble spurt, var helt eller delvis enige på spørsmål om de er positive til mulig bruk av insekter som ekstra proteinkilde i dyre- og laksefôr. 

Bare én av fem var helt eller delvis uenig.

– Det bør utforskes videre hvorfor én av fem er helt eller delvis uenige, sier Maja Farstad.

Menn mer positive enn kvinner

Det er en betydelig større andel menn enn kvinner som stiller seg positive til å bruke insekter i fôret. 52 prosent av mennene og 39 prosent av kvinnene var positive. 

Blant de med høyere utdanning er det flere som er positive enn blant de med lavere utdanning. Her er andelen 53 prosent kontra 40 prosent.

– Det bør utforskes videre hvorfor én av fem er helt eller delvis uenige, sier forsker Maja Farstad i Ruralis og fortsetter:

– Er det fordi denne typen fôring av husdyr og laks oppleves som unaturlig, til tross for at det er snakk om en naturlig råvare? Vemmes man ved tanken på å konsumere insekt, selv om man ikke spiser dette direkte selv? Eller er man bekymret for insektenes velferd i prosessen hvor de avles frem, avlives og blir til fôr?

Mer positive til bærekraftig fôr?

Andelen som ikke rapporterte en klar mening er nokså høy: 35 prosent. De ser ikke ut til å ville kjempe hardt verken for eller imot dyre- og laksefôr basert på insekter. 

Forskerne tror likevel at noen kan være opptatt av at visse forutsetninger er på plass før de tar tydelig stilling til spørsmålet. Forskerne ønsker mer innsikt også om bakgrunnen for disse resultatene.

– Samtidig vil vi påpeke at spørsmålet om bruk av insekt i fôret var formulert nøytralt og uten henvisning til bærekraft. Det ble kun presentert som en ekstra proteinkilde. Hvis insektbasert fôr tydeliggjøres som et bærekraftig tiltak, er det ikke usannsynlig at oppslutningen om dette vil forsterkes ytterligere, sier Farstad.

Figur viser svarprosenten på spørsmålet «Jeg er positiv til mulig bruk av insekter (som ekstra proteinkilde) i dyre- og laksefôr.»
Figuren viser svarprosenten på spørsmålet «Jeg er positiv til mulig bruk av insekter (som ekstra proteinkilde) i dyre- og laksefôr.»

Forbrukerne vil ha norske råvarer

Så mange som 56 prosent av de som svarte på undersøkelsen er helt/delvis enig i at det er viktig for dem at husdyr og laks fôres med norske fôrråvarer. Kun 12 prosent er helt/delvis uenig i at dette er viktig for dem.

– Dataene våre forteller at målsetningen om å øke bruken av norske fôrråvarer i husdyr- og laksefôret er noe som verdsettes blant forbrukerne. Dette er også i tråd med andre norske undersøkelser. Det taler for at å informere tydelig om fôringrediensers norske opprinnelse som alternativ til import, blir oppfattet positivt av forbrukerne, sier Farstad.

Lunkne til å betale mer

Om forbrukerne er villige til å betale mer for mat som er produsert basert på denne typen fôr, er imidlertid mer usikkert. 

Forskernes data tyder på en begrenset vilje til å betale mer for laks og kjøtt produsert med en høyere andel av norske råvarer i fôret.

Samtidig stoler flertallet på at norskprodusert mat både er trygg og etisk tilvirket. Å ta vare på trygghet og etiske aspekter ved matproduksjonen synes sånn sett å gi de beste forutsetningene for å kunne videreutvikle fôrsystemet i mer bærekraftig retning med forbrukernes oppslutning.

SUSFEED – Bærekraftig norsk fôrproduksjon

Formålet med forskingsprosjektet SUSFEED er å utvikle en inngående forståelse av fôrsystemet til husdyrhold og oppdrett av laks: Hvordan fôr kan høstes, produseres, bearbeides og distribueres for å møte de økende og skiftende behovene til Norges jordbruks- og havbrukssektorer.

Powered by Labrador CMS