Amfibier og amfibieegg er viktig mat for mange av slangene i regnskogen i Panama.
(Foto: Karen Warkentin)
Slanger sliter når amfibiene dør ut
Utryddelse av arter kan gi dominoeffekter langt innover i økosystemene. Nå er tropiske slanger ille ute.
Det biologiske mangfoldet på jorda er truet. Noen forskere mener vi er inne i en ny periode av masseutryddelse.
Men hva skjer egentlig i økosystemene, når noen av artene sliter eller blir borte?
Biologene har antatt at slike hendelser kan ha dyptgripende effekter i næringskjedene. Men de har hatt få studier som dokumenterer slike virkninger.
Nå har imidlertid Elise F. Zipkin fra Michigan State University og kollegaene hennes brukt en helt spesiell katastrofe for å finne ut mer.
Soppepidemi
Mange arter i tropene er truet på grunn av klimaendringer og ødelagte leveområder. Men amfibiene har i tillegg stått overfor en dødstrussel i særklasse:
Soppen Batrachochytrium dendrobatidis.
B. dendrobatidis angriper huden til amfibier som frosker, padder og salamandere. Noen av dyra tåler infeksjonen relativt godt, mens andre blir syke eller dør. I de siste tiårene har forskerne sett en voldsom nedgang i bestandene av mange amfibier i store deler av verden.
Mange steder spiller amfibiene viktige roller, både som konsumenter og byttedyr. Og nå har Zipkin og kollegaene brukt den dramatiske amfibiedøden til å undersøke hva som har skjedd i økosystemene der den har rammet.
Studerte slanger
Zipkin og kollegaene har studert bestandene av slanger i en nasjonalpark i Panama. Amfibier eller amfibieegg er trolig en større eller mindre del av kostholdet til omtrent alle slangene i disse områdene.
Før soppepidemien rammet i 2004, levde over 70 ulike amfibiearter i området. Men epidemien drepte tre av fire dyr i løpet av kort tid. Minst 30 arter ble helt utryddet fra området.
Så hva skjedde med slangene som lever der?
Zipkin og co sammenlignet nesten 600 undersøkelser før epidemien med rundt 500 undersøkelser i årene etterpå. Forskerne kartla både artsrikdom, sammensetning av arter og helsetilstanden til slanger i områdene.
Færre dyr, færre arter
Resultatene var ikke så oppløftende.
Mens undersøkelsene før soppepidemien påviste 30 ulike slangearter, fant forskerne bare 21 arter etter epidemien. Det var også mindre variasjon blant utvalget av arter som var tilbake, sammenlignet med før epidemien.
Blant artene der forskerne fant flere enn fem eksemplarer, talte de færre etter epidemien for halvparten av artene.
Av slangene som ble funnet etter epidemien, varierte helsetilstanden. Men de fleste var i dårligere form enn slangene som ble funnet før.
Et mindretall av artene så imidlertid ut til å klare seg bedre. Dette tyder på at amfibiedøden kan ha gjort mange slangearter til tapere, men noen få til vinnere.
Alt i alt har epidemien altså redusert antallet arter og variasjonen mellom artene.
Kikk igjennom nøkkelhullet
Det er en del usikkerhet knyttet til kartleggingene, skriver forskerne i siste utgave av forskningstidsskriftet Science.
Undersøkelsen er bare et lite kikk igjennom nøkkelhullet. Amfibiedøden kan ha forårsaket kaskader av endringer både oppover og nedover i næringskjedene.
Hvordan har epidemien for eksempel påvirket artene som amfibiene lever av?
Og i motsatt retning: Da det ble færre amfibier, har slangene begynt å ta andre bytter, som firfisler eller små pattedyr? Og hva har skjedd med rovfugler og større pattedyr som vanligvis jakter på slanger?
Vi mangler svarene på disse spørsmålene. Men undersøkelsen vitner likevel om at slike hendelser kan få raske konsekvenser.
Referanse:
E. F. Zipkin, G. V. DiRenzo, J. M. Ray, S. Rossman, K. R. Lips, Tropical snake diversity collapses after widespread amphibian loss, Science, februar 2020. Sammendrag.
