Hvis du eller en venn har akvariefisk og
vurderer å kvitte deg med dem, bør du kanskje tenke deg om en gang til. De kan
nemlig inneholde invaderende arter.
Det var i hvert fall tilfellet for en
akvarieeier som tok med seg de syke guppyene sine til parasittforskerne Kurt
Buchmann og Per Walter Kania etter at veterinæren ikke kunne hjelpe.
De oppdaget en ny parasittart, en flatorm
som gjemte seg under fiskens skjell, og som hadde kommet til akvariet i
København via sneglene som også levde der.
Forskerne har beskrevet arten,
Transversostrema hafniensis, i en ny studie og gitt den navn etter København,
Hafnia.
– Vi er ikke sikre på hvor arten
opprinnelig kommer fra, så dette er et virkelig godt eksempel på hvordan
invaderende arter kan gå under radaren, sier Claus Rasmussen, som er agroøkolog
ved Aarhus Universitet.
Den voksne flatormparasitten Transversostrema hafniensis, som kom til Danmark ved å infisere akvariesnegler og fisk.(Foto: Kurt Buchmann)
Larver gjemte seg i tropiske snegler
En akvarieeier i København hadde guppyer
som plutselig hadde begynt å skjelve og gni seg mot faste overflater, men
veterinæren visste ikke råd.
– Veterinærer er mer vant til hunder og
katter, så guppyene havnet hos oss, sier Kurt Buchmann, professor i
parasittologi ved Københavns Universitet og en av forskerne bak den vitenskapelige
artikkelen.
Guppyene hadde en flatorm under skjellene
som spiste av huden deres. Dette var årsaken til at fiskene klødde.
Men det var overraskelser i vente. For
flatormen lignet ikke på noen kjente arter.
En DNA-test avgjorde saken: Det var en ny
art, som forskerne oppkalte etter København.
Det eneste spørsmålet var hvordan
flatormen hadde havnet hos guppyene, for guppyene var født i akvariet.
Vi spurte eieren om hun hadde snegler i
akvariet, og det hadde hun, sier Buchmann.
Flatormene kunne leve på en av
snegleartene, Melanoides tuberculata, helt til de var store nok til å slå seg
ned i en fisk.
– Larvene ligner faktisk litt på Svampebob
Firkant. De har et stort firkantet «hode», to «armer» og to «bein» som de
svømmer med. Når de finner en fisk, svømmer de bort og skyver det firkantede
hodet sitt inn under skjellene, forklarer Buchmann.
Maleri av flatormens livssyklus: Eggene klekkes, og ungene finner veien til sneglene, der de blir til larver og deretter går videre til fisk.(Illustrasjon: forskerne bak studien)
En invaderende art
Dessverre slutter sporet der, for det er
ikke helt klart hvor parasitten opprinnelig kom fra.
– Vi vet at sneglen opprinnelig kommer fra
India, og at den har spredt seg til blant annet Mellom-Europa og Nederland via
akvarieindustrien, sier Buchmann.
Annonse
Flatormen er derfor et godt eksempel på
hvor lett en invaderende art kan komme til et helt fremmed miljø.
Det er ikke ukjent at invaderende arter sprer
seg via varer. For eksempel er det kjent at humlearter kommer seg rundt ved å
grave seg inn i potteplanter, mens biller kan leve i tømmer.
Vanligvis prøver man å forhindre dette ved
å sette visse varer i karantene, for eksempel mat, når de kommer inn i et land.
– Du kan for eksempel ikke ta med deg et
eple inn i USA. Men kjæledyrindustrien har kanskje vært litt for rask til å
smugle arter rundt, forklarer Claus Rasmussen.
Fordi flatormens naturlige habitat er
ukjent, og fordi det er lett å forveksle den med en art som allerede er kjent,
var det et lykketreff at forskerne i det hele tatt oppdaget den.
– Det blir spennende å se om den dukker
opp igjen, nå som vi kjenner den, påpeker Rasmussen.
Men det er ikke nødvendigvis positivt, for
parasitten er også glad i karpe og skjell og kan påvirke bestandene i naturen.
– Vi får håpe at det ikke er noen
akvarieeiere som har dumpet sneglene et eller annet sted. Det skal man være
forsiktig med, påpeker Kurt Buchmann.
