Samarbeid mellom dyr og mennesker er ofte preget av at vi er herrer, mens dyrene er undersåtter. Vi holder dyr for at de skal gi oss melk og kjøtt, eller vi bruker dem som arbeidsdyr.

Men i flere land i Afrika har det utviklet seg et nyttig samarbeid mellom mennesker og en frittlevende spettefugl som kalles vokseter.

Den lille fuglen vil spise bivoksen inne i kuben, men den har ingen måte å komme seg forbi bienes forsvarsverker.

Men det kan mennesker hjelpe den med. Når folk er på honningjakt, bruker de et helt spesielt lokkesignal for å påkalle vokseteren.

På engelsk kalles fuglen for Honeyguide, som er et passende navn.

• Les også: Fugler ser forskjell på mennesker

Når honningjegerne får med seg en vokseter, hopper fuglen fra tre til tre i retning mot en bikoloni. De finnes ofte i hule trær. Når menneskene finner kolonien, åpner de den opp og tar honningen, mens bikakene blir liggende igjen.

Bikakene er laget av voks og består av massevis av små sekskantede rom. Biene bruker dem til oppbevaring av egg, larver og honning, og det er dette vokseterne vil sette til livs.

En britisk og afrikansk forskergruppe har undersøkt hvor effektivt lokkesignalet er, som blir brukt av honningjegerne. Studien er publisert i Science.

Det finnes ikke mange andre samarbeid av denne typen mellom dyr og mennesker, men det dannet seg sannsynligvis et spesielt partnerskap mellom ulv og mennesker for rundt 30 000 år siden.

Har brukt metoden i mange, mange år

Den portugisiske misjonæren João dos Santos beskrev denne formen for honningjakt i 1588, og den har sannsynligvis pågått i lang, lang tid. Honningsankere i Mosambik bruker et helt spesielt lokkesignal.

Forskerne beskriver det som en brrr-hm-lyd, og du kan høre den i lydklippet under. Honningsankerne fortalte forskerne at de lærte lydene fra fedrene sine, og det ser ut som om fuglene også vet hva lyden betyr.

Forskerne gjorde forskjellige tester over et stort område på 230 kvadratkilometer med mange forskjellige voksetere. De tok opp det tradisjonelle lokkeropet, men de lagde også jukselokkerop som fulgte noen av de samme lydmønstrene uten at det var helt likt.

Men hvor bra funker det?

Resultatet var at den tradisjonelle brrrr-hm-lyden virket mye bedre enn de andre variantene.

En forsker gikk gjennom skogen med to honningsankere mens de spilte av lydene hvert syvende sekund.

Brrrr-hm lyden førte til at vokseterne hjalp til i 66 prosent av tilfellene, mot 33 prosent når de spilte jukselydene.

Sjansen for å bli ledet helt fram til en bikoloni var på 54 prosent med den tradisjonelle lyden, mens bare 16 prosent med jukselydene.

• Les også: Hvorfor kan noen fugler snakke?

Men hva er det med lyden?

Forskerne sier at det er to muligheter. Enten er det noe med denne lyden som gjør at vokseterne hører den bedre, eller så kjenner de den igjen og vet hva det betyr.

De tror det er sistnevnte. Forskerne undersøkte hvor godt den tradisjonelle lyden bar gjennom skogen, sammenlignet med de andre lydene. Her fant de ingen forskjell, og derfor tror de at gjenkjenning er den mest sannsynlige årsaken.

Dette betyr at fuglen kobler brrrr-hm-lyden med en sjanse til å få spise bikaker. Det betyr at et vilt dyr har knyttet mening til et menneskelig signal.

Så vidt vi vet er det bare tamme dyr, for eksempel hunder, som har denne egenskapen, skriver forskerne i artikkelen.  

Denne lyden er heller ikke universell blant stammene i Mosambik og andre afrikanske land. Det finnes mange forskjellige lyder på forskjellige steder, som forskerne mener er et annet argument for at den må være lært. 

Referanse:

Spottiswoode mfl: Reciprocal signaling in honeyguide-human mutualism. Science, juli 2016. DOI: 10.1126/science.aaf4885. Sammendrag.