Suksesshistorien om fjellreven – nesten som tigeren
Fjellreven og tigeren ble nesten utryddet. Redningsaksjoner som har reddet begge artene, var en stor suksess takket være lokal innsats, organisasjoner og samarbeid landene imellom.
Fjellreven er et av våre beste eksempler på hvordan det er jobbet over mange år og gjort tiltak som er avgjørende for å berge arten, sier biolog Sverre Lundemo i Verdens naturfond WWF.(Foto: Gorm Kallestad, NTB)
– Fjellreven er et av våre beste eksempler på hvordan det er jobbet over mange år og gjort tiltak som er avgjørende for å berge arten, sier biolog Sverre Lundemo i Verdens naturfond WWF.
Det ble nedlagt et betydelig samarbeid på mange måter, og man samarbeidet på tvers av landene i Sverige og Finland.
Suksessen tiger
På samme måte beskriver Verdens naturfond WWF i rapporten Living Planet Report 2026 hvordan det ble iverksatt samarbeid på mange nivåer for å redde tigeren.
Det ble satt mål om å doble antallet tigere. Regjeringer, urfolk, lokalbefolkning og organisasjoner var med på dette. Samtidig startet en stor kampanje, og det ble slått hardt ned på skyting og salg av pels, bein og deler av dyret.
Den ferske rapporten konkluderer med at antall tigre er økt fra 3200 i 2010 til 5700 i 2025, en økning på 70 prosent.
– Tigre er et av de beste eksemplene på at målrettede vernetiltak fungerer, står det i rapporten fra generalsekretær Kirsten Schuijt i WWF International.
Det nytter å gjøre endringer, og man har gode metoder, ifølge rapporten. Men man kan ikke basere seg på å løse tapet av biologisk mangfold ved å redde art for art.
– Tigre er et av de beste eksemplene på at naturbevaring fungerer, står det i rapporten fra generalsekretær Kristen Schuijt i WWF International.(Foto: Bikas Das / AP / NTB)
Norsk fisk og elefant
Pilene peker i dag oppover også for arter som den afrikanske elefanten, suppeskilpadde, havoter, en kakadu fra Indonesia, albatrossen i Guadalupe og villaks-arter i Nord-Amerika og Canada.
En annen suksesshistorie der også Norge er involvert, er makrellstørje (kalles også atlantisk blåfinnet tunfisk). Den gyter i Middelhavet og svømmer deretter til våre områder for å spise feit makrell og sild. Arten kollapset på grunn av overfiske på 1960- og -70-tallet og var nesten helt borte.
– Fra flere land ble det satt i gang en kampanje med boikott og bevissthet blant forbrukere og innkjøpskjeder, sportsfiske ble regulert, og det ble innført strenge kvoter for fiske, forteller biolog Sverre Lundemo i WWF.
Makrellstørje har kommet så sterkt tilbake at den ikke lenger regnes som truet, men for å bevare arten må man fortsette å regulere fisket. Den samme hyggelige historien gjelder den vestlige fiskestammen med blåfinnet tunfisk som vandrer i Stillehavet fra Mexico og nordover.
Living Planet Report er basert på Living Planet Index (LPI), som måler endringer i størrelsen på verdens dyrebestander. Den tar utgangspunkt i det som finnes av tilgjengelig overvåkingsdata av bestander verden over.
WWF peker på at de mektige systemene knyttet til landbruket, finanssektoren og energibransjen må involveres sterkere.
I rapporten beskrives det de omtaler som det positive vippepunktet.
– For energibransjen ser man et positivt vippepunkt. Den tidligere nisjen solenergi for eksempel, er nå den billigste energikilden i mange land, og kapasiteten dobles hvert tredje år, sier Eirik Lindebjerg som leder avdelingen for klima og natur i WWF.
Annonse
Her har Norge mye å gå på når det gjelder omstilling bort fra avhengighet av olje og gass, mener han.
For landbruk og finans har verdens land ikke nådd langt. Det må skje mye i løpet av dette tiåret hvis vi skal nå 2030-målene.
– Når det gjelder finanssystemet, vil det positive punktet skje når investeringen og avkastninger for bærekraftig og naturpositive investeringer utkonkurrerer investeringer som skader naturen, står det i rapporten.
Felles for alle arter som sliter, er ødelagte leveområder, overhøsting, introduksjon av fremmede arter, forurensning og klimaendringer.
