Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

En kamerafelle installeres i Børgefjell av forskerne Eivind Flittie Kleiven og Nina E. Eide. Fellene steines inn for å sikre at de står stødig og for å hindre at snø drifter inn og dekker til linsa på kameraet inne i fella.
En kamerafelle installeres i Børgefjell av forskerne Eivind Flittie Kleiven og Nina E. Eide. Fellene steines inn for å sikre at de står stødig og for å hindre at snø drifter inn og dekker til linsa på kameraet inne i fella.

Hundretusenvis av bilder av mus og lemen er tatt med kamerafeller

Nå bruker forskerne kunstig intelligens for å analysere bildene. Slik får de verdifull kunnskap om hva disse smågnagerne betyr for økosystemet i fjellområdene våre.

Lemen og mus er nøkkelarter i fjelløkosystemet. Siden de er favorittmaten til nesten alle rovdyrene våre, påvirker de indirekte en rekke andre arter. 

For eksempel er 2023 et godt år for fjellreven i de nordlige delene av landet. Det skyldes i stor grad høye bestander av lemen og mus i disse områdene. 

I slike toppår spiser rovdyrene heller smågnagere enn andre byttedyr. Derfor er det også et godt år for arter som dverggås og rype i nord.

Overvåker seks fjellområder

I sommer har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) satt ut spesialtilpassede kamerafeller i seks fjellområder rundt i Norge på oppdrag fra Miljødirektoratet. 

Fellene vil gi ny kunnskap om hva som styrer smådynamikken, samspillet i fjelløkosystemet og ikke minst hjelpe oss med å ta beslutninger for å forvalte naturen best mulig.

Kamerafellene står ute året rundt og tar bilder hver gang dyr løper gjennom dem. 

– Det gir oss en unik mulighet til å dokumentere hvordan bestandene av smågnagere utvikler seg gjennom året i de ulike fjellområdene på en effektiv og skånsom måte. Til nå har kunnskapen om disse bestandene begrenset seg til informasjon fra klappfellefangst i få og små områder, forteller NINA-forsker Eivind Flittie Kleiven.

Sparer ukevis med arbeid

En stor utfordring for overvåkingsprogrammet er den enorme mengden bilder. Det er ventet at det vil bli tatt over en halv million bilder hvert år. 

Løsningen er maskinlæring. Der går en algoritme gjennom alle bildene for å se hva som er på dem.

– Dette er en fantastisk løsning. På noen få timer har algoritmen sett gjennom alle disse bildene og avdekket hva som er på dem. Hvis vi skulle gjort dette manuelt, ville vi måttet sitte i flere uker – kanskje måneder – foran pc-skjermen. Algoritmen klassifiserer bildene riktig i nesten alle tilfellene. I tillegg til at den er rask, er den antakelig også mer presis enn hva vi ville vært selv, sier Kleiven.

Metoden er testet og utviklet over flere år av forskere i prosjektet COAT. Det er et samarbeidsprosjekt mellom blant annet Universitetet i Tromsø (UiT) og NINA, som allerede har brukt disse fellene på Varangerhalvøya i flere år.

Samler data under snøen

– Kamerafellene gir unike data fordi de står ute hele året, også under snøen på vinteren. De fanger ikke bare opp lemen og mus, men også røyskatt og snømus. Dette er små rovdyr som spiller en viktig rolle i fjelløkosystemet. I tillegg gir dataene muligheter for å knytte utviklingen i smågnagerbestandene tettere til endring i klima, forteller Rolf Anker Ims, leder av COAT og professor ved UiT.

Kameraene logger temperaturen, og bildene viser når mildvær på vinteren fører til vannsig og isdannelser på bakken.

I tillegg til Varangerhalvøya er det nå kommet opp slike kamerafeller på Finse, Dovrefjell, Børgefjell og Joatka. 

Neste år håper forskerne å sette opp kamerafeller i enda flere fjellområder. Målsetningen er å dekke de viktigste gradvise endringene i klimaet i vår utstrakte fjellkjede.

En kamerafelle startes av Eivind Flittie Kleiven og Nina E. Eide. I forgrunn sees metalltunellen til kamerafellen som er plassert i en løpegang for smågnagere. Selve kameraet, som er festet på undersiden, programmeres og startes før det settes ut. Kamerafella står nå ute og logger aktivitet av alle små pattedyr som måtte finne på å løpe gjennom.
En kamerafelle startes av Eivind Flittie Kleiven og Nina E. Eide. I forgrunn sees metalltunellen til kamerafellen som er plassert i en løpegang for smågnagere. Selve kameraet, som er festet på undersiden, programmeres og startes før det settes ut. Kamerafella står nå ute og logger aktivitet av alle små pattedyr som måtte finne på å løpe gjennom.

Viktig for fjellreven

Rapporten danner grunnlag for dette nye nasjonale overvåkingsprogrammet for smågnagere.

Forskerne har pekt ut hele 52 steder som er aktuelle for overvåking av smågnagere. Foreløpig har Miljødirektoratet prioritert de fjellområdene som også betyr noe for arbeidet med å styrke bestanden av fjellrev.

– Fjellreven er en av de artene som er svært avhengig av smågnagere. Vi ser hvert år at fjellrevynglingene sammenfaller med den geografiske fordelingen av lokal oppgang i smågnagerbestandene, så også i år, sier forsker Nina E. Eide i NINA.

Om fjellreven skal overleve i Norge eller ikke, vil trolig være svært avhengig av regulære smågnagerår. Slik sett er det avgjørende å ha god kunnskap om hva som styrer forekomstene av smågnagere.

Referanse:

Eivind Flittie Kleiven, Nina E. Eide mfl.: Ny nasjonal smågnagerovervåking i fjell basert på kamerafeller. Forslag til innsamlingsdesign og dataprosesseringNINA Rapport;2170, 2022.

Powered by Labrador CMS