Inne på et kontor i 2. etasje ved InnoCamp, på Nord universitet i Steinkjer, sitter det en ekspert foran et mikroskop. Håkon Holien har studert lav i 45 år. 

Allerede som 25-åring oppdaget han, sammen med hovedfagsveilederen sin i botanikk, sin første nye lavart.

– Det var litt av en følelse. Siden den gang har det blitt 20 nye arter. Men enda flere venter på å bli beskrevet, sier forskeren.

Når man er høy på lav, er det ikke bare nyoppdagelsene som er interessante. I det nylig utgitte oppslagsverket Norsk lavflora omtaler Holien rundt 700 arter.

De fuktige kystskogene

Første utgave av Norsk lavflora ble utgitt på Fagbokforlaget i 2006. 

I den nypubliserte 2023-utgaven er oppslagsverket kraftig utvidet og oppdatert. Denne utgaven metter ikke bare spesialistens kunnskapsbehov. Den er også populærvitenskapelig nok til å glede lavamatøren.

– Med meg på denne boka har jeg Tor Tønsberg. Han møtte jeg som hovedfagsstudent i Trondheim. Da var han vitenskapelig assistent. Det var han som fikk meg interessert i lav, forteller han.

Som lavspesialist bor Holien i det reneste mekka. Han vokste opp på en gård på Namdalseid og virket i mange år i Trondheim. Siden flyttet han til Steinkjer hvor han har jobbet i de siste 20 årene. 

I de siste 15 årene har han også hatt konservatoransvaret for lav og sopp-herbariet på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

– Kystområdene i Midt-Norge er helt spesielle. Her er skogene fuktige og huser lav som ikke vokser andre steder. Når en blir hekta på lav, blir det en lidenskap, sier han.

Organisme med trekantforhold

Lav er en organisme som ikke klarer seg alene, forklarer forskeren. Med en så intrikat botanisk gruppe kommer det godt med å ha evnen til å beskrive den på lekfolknivå:

– Det er vanskelig å gruppere lav i én bås. I laven finner man samliv mellom flere organismer. Utgangspunktet er symbiotisk hvor en sopp gifter seg, kan du si, med en grønnalge eller en blågrønnbakterie. De kan også opptre alle tre sammen. Da blir det jo rene trekantforholdet, sier han.

Akkurat som annen flora og fauna, trues lavens mangfold av menneskets inngripen i naturen.

– En av artene som har fulgt meg siden begynnelsen, er Trønderlaven. Men nå har den emigrert fra Trøndelag til Hedmark, sier Holien. Den er nå kritisk truet i Norge og fins kun i ett fossefall i Rendalen.

Når lavspesialisten blir spurt om han har noen favoritter, tenker han seg om før han svarer.

– Gullprikklav er en lavart jeg oppdaget allerede hjemme på gården jeg vokste opp på. Noe av fascinasjonen med den er at den egentlig er en regnskogart. En finner den særlig i Midt-Norge.

Den viktige laven

Den første lavarten Holien var med på å oppdage, var Bleiksylen. Den hadde tidligere blitt forvekslet med en annen art som befant seg i fuktig skog. Da var han 25 år gammel.

Holien understreker viktigheten av artsmangfold for å redde kloden. Sjeldne arter forsvinner fordi arealet deres fragmenteres og skrumper inn.

– Vi mennesker lager enkle system med få arter, og når vi ser en frodig plantet skog av denne typen, blir vi lurt til å tro at alt er greit, forklarer han.

Forskeren beskriver hvordan lav og mose utgjør en stor del av økosystemet. Langt nord og i fjellet erstatter de sågar planter.

– Reinlav og Skjegglav er viktig for rein på vinterbeite. Snegler spiser forskjellige sorter bladlav. Småkryp, som edderkopper og insekter, lever i stor grad av lav, mens fuglene lever av småkrypene. Alt henger sammen, sier han.

– Det er mye alvor på lavfronten. Er det rom for litt humor også?

– Å ja da. Rett etter studiene var vi en gjeng som skulle kartlegge lav med fokus på luftforurensning etter langtransport. Vi kalte oss AS Lavmål og selvfølgelig var favorittsangen «All You Need Is Lav». I en periode hadde vi Foreningen for lav humor også.

I oktober går laveksperten av med pensjon. Holien har ingen umiddelbar etterkommer i sine rekker, men han har håp. Interessen for lav har tatt seg opp.

– Vi har en generasjon som er nesten borte – dagens 40–50-åringer – men i Norsk Lavforening, som ble stiftet for 4–5 år siden, er det mange unge som gløder for faget. Da kjenner jeg at det går an å runde av, sier han.

Referanse: 

Håkon Holien og Tor Tønsberg: Norsk lavflora. Bok utgitt på Fagbokforlaget, 2023. Sammendrag. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  De er mat for fisken i havet: Raudåte kan ha vært feilidentifisert i flere tiår

• 

  Du finner neppe frøene fra blåbær og tyttebær der du tror

• 

  Personer med demens får ikke si meningen sin når hverdagen deres skal planlegges

• 

  Den ene sneglen legger egg, den andre føder levende unger. Hva har skjedd?

• 

  Hvordan går det med laks som får databrikker operert inn i buken?

• 

  Olje fra mikrober kan bli viktig i kampen mot hjerte- og karsykdommer

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER