Hvert år blir det samlet inn flere tusen prøver av skit i naturen i Norge, ekskrementer fra ville dyr. Når de kommer inn til laboratoriet på Norsk institutt for naturforskning (NINA) går de gjennom en avansert prosess for å hente ut den unike DNA-profilen til hver prøve.
For å få nok DNA å jobbe med for å visualisere profilen til arvestoffet, bruker forskerne en teknikk som heter PCR (Polymerase chain reaction).
I en enkelt prøve kan Øystein Flagstad lett lage millioner av DNA-kopier.
– I ett lite reagensglass får vi da like mange kopier av dyrets DNA, som det er stjerner i Melkeveien, forteller Flagstad.
Med disse prøvene kan forskerne finne ut hvor mange dyr vi har, hvilke av dem som er i slekt og hvordan det står til med bestanden av ulv, jerv, bjørn og kongeørn.
Forskeren vet mye om ulv, men har aldri sett en ute i naturen.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Ekskrementer sikret karrieren
En av de store fordelene med dagens DNA-overvåkning er at dyrene ikke blir forstyrret. Det er ikke nødvendig å fange ville dyr for å bedøve og radiomerke dem for at forskerne skal få gode prøver.
Slik var det ikke da Flagstad startet sin karriere som forsker.
– Den gangen, på 1990-tallet, var standard teknikk for å få tak i DNA at man bedøvet dyret og tok en blodprøve, forteller han.
Og det var nettopp det han planla å gjøre i hovedfagsoppgaven sin, som er tilsvarende masteroppgave i dag, da han skulle kartlegge den genetiske variasjonen hos en truet Etiopisk antilope. Men det gikk nesten helt skeis.
– Vi reiste ut i felt i Etiopia og traff da på den første gruppen av antiloper, forteller han.
Men dyrene var så sky at det var umulig å komme nært nok. Veterinæren satte foten ned for flere forsøk på å bedøve dyrene, for de kunne ikke risikere å miste et eneste dyr.
– Da falt jo min verden litt i grus, og jeg tenkte at hovedfaget gikk fløyten.
Råd fra professor
Han ringte fortvilet hjem til professoren.
– Og det var da de forløsende ordene falt: Saml skit Øystein, saml skit!
Da hadde nemlig noen forskere akkurat klart å hente ut DNA fra skit for første gang. Dermed var hovedfagsoppgaven var i boks, og det var karrieren også.
– Det var jo tilfeldig at det ble sånn, men det er veldig morsomt å ha vært med på den slags pionervirksomhet i et fagfelt, sier Øystein Flagstad.
Annonse
I den nyeste episoden av NINA-podkasten Naturligvis forteller forskeren om hvordan det er å jobbe med et fagfelt som vekker stor debatt og sterke følelser.
Her kan du høre podkasten:
Hør mer i podkasten Naturligvis. Den kan lastes ned i Spotify, iTunes, og alle steder hvor du finner podkaster.
