– Det ser bra ut, sier byggeleder for Høviktunnelen, Bjørn Dokken, i Statens vegvesen.

– Faktisk veldig bra, istemmer ingeniørgeolog Anniken Hagen i Skanska. 

Svært mye trafikk

E18 inn mot Oslo er en av Norges mest trafikkerte veger. Der bygger Statens vegvesen ny tunnel.

Det er mye grunnvann i berget over og rundt den 2000 meter lange tunnelen under Høvik kirke. Den åpner i 2028. Kravene til innsig av vann i en slik tunnel er blitt svært strenge.

Dermed er det blitt et møysommelig og tidkrevende arbeid å tette igjen fjellet rundt tunnelen for å stoppe grunnvannet. 

– Hvis ikke jobben blir gjort skikkelig, kan det føre til setninger i fjellet. Det kan også føre til skader på bygninger over tunnelen, sier Dokken. 

Slagg kan bli en slager 

Seniorforsker Helene Strømsvik i Sintef, og ansatte i selskapet Master Builder Solutions, har vært involvert i arbeidet med å vannsikre tunnelen. 

Det handler om å få tunnelen så tett som bare mulig. Men det handler like mye om klima.

Sement er nemlig en versting i klimasammenheng. 

Om lag 8 prosent av de globale menneskeskapte klimautslippene kommer fra sementproduksjon. Det kommer utslipp både fra den kjemiske prosessen, og fra all energien som går med i produksjonen.

Testet 55 ulike sementgrøter 

I laboratoriet til Sintef i Trondheim har Strømsvik sammen med kolleger prøvd seg fram til en egnet resept for injeksjonsmasse. Dette er sement som sprøytes inn i berget.

 Hele 55 ulike blandinger er prøvd ut.

– Vi har produsert 50 tonn SiGS-sement som vi skal bruke Høviktunnelen, forteller Strømsvik. 

Silica Green Stone (SiGS) er restavfall fra produksjon av siliokonmangan, som er viktig i produksjonen av stål. 

Hele 90.000 tonn av dette tilnærmet verdiløse produktet blir til overs i Norge hvert år hos produsenten Eramet. Selskapet leverer manganlegeringer til den globale stålindustrien. Dette er et stoff som brukes til å lage stål.

Inne i Høviktunnelen blir nå den nye injeksjonssementen prøvd ut.

Det helt spesielle med denne sementen er at 20 prosent av kalksementen er erstattet med slaggstein. 

Slagg er restene som dannes når urenheter som jord, andre mineraler eller metaller skilles ut fra smeltet metall under prosessen med å gjøre metallet renere. 

Slaggstein er den harde, stivnede formen av slagg som dannes etter smelting av metall. Dette kan brukes som bygge- eller fyllmateriale.

Når 20 prosent av kalksementen erstattes med finknust grønn slaggstein, som ellers knapt kan brukes til noe som helst, kan det gi 20 prosent mindre CO2-utslipp.

Slik kan ubrukelig slagg fra Norge bli en slager.

Gamechanger i klimaarbeidet 

– SiGS i sementen kan bli en gamechanger i arbeidet med å kutte klimagassutslippene fra anleggsplasser verden over, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen. 

Vegvesenet er Norges største landbaserte byggherre og planlegger å bygge og oppgradere flere tiltalls kilometer med tunneler de neste 10-15 årene. Da er det behov for sement og betong. Mye sement og betong. 

Hvis Statens vegvesen og andre byggherrer som Bane Nor, Nye veier og fylkeskommunene kan erstatte en del av den tradisjonelle kalksementen med den nye betongen med SiGS, vil det bety store kutt i CO₂-utslippene. 

Grønn plattform 

Forsøkene i Høviktunnelen er en del Grønn Platform-prosjektet Bærekraftig verdikjede og materialbruk i vegbygging. 

Dette er et samarbeidsprosjekt hvor Nye veier og Statens vegvesen er med som byggherrer. NTNU, SINTEF og Universitet i Agder deltar også, sammen med flere representanter fra industrien. Nye veier leder prosjektet. 

Et av de viktigste målene å gjennomføre minimum 10 pilotprosjekter innenfor vegbygging, med fokus på sirkulær ressursbruk og redusert CO₂.

Bør bli rimeligere 

– Vil den nye sementen være dyrere å produsere enn tradisjonell sement? 

– Nei, sementen bør bli noe rimeligere. SiGS er jo en betydelig billigere ressurs enn sement, sier Davik.