– Det var ikke så lett å få tak i brukte bilbatterier for prosjektet. Men for hvert år vil det bli enklere skaffe brukte batterier, sier forsker Atia Azad ved Universitetet i Oslo.
Han mener at slike batterier er en nøkkelteknologi for avkarbonisering av transportsektoren. I Norge er de fleste av de nye bilene som selges elektriske. Målet er at alle nye biler som selges, skal være elektriske innen 2025.
– Derfor vil det i de kommende årene være en betydelig mengde elektriske kjøretøy med tilgjengelige bilbatterier for resirkulering, sier Matylda N. Guzik ved universitetet i Oslo. Hun er veileder for Atia Azad.
Oversikt over verdikjeden
Azad deltar i det tverrfaglige prosjektet EMPOWER. Her forsker hun på hele batteriets levetid: fra produksjon, til gjenbruk og gjenvinning i Norge.
Hun ønsker en oversikt over batterienes verdikjede. Deretter skal hun sjekke om brukte batterier fra kjøretøyer kan brukes til å lagre fornybar energi.
Selv om de brukte batteriene ikke lenger egner seg som bilbatterier, har de fortsatt mye bruk igjen.
Da kan de fremdeles brukes til strømlagring.
Her er Atia Azad på laboratoriet og tester batteriene.(Foto: Privat)
De gamle batteriene får fornybart liv
Noe av forskningen handler om å teste gamle batterier i nye funksjoner. Disse skal kobles til fornybar energi.
Forsøket gjøres i småskala i første omgang. Dataene fra prosjektet skal brukes til å lage en modell av hvordan det kan brukes i storskala på best mulig måte.
Azad forklarer at brukte batterier som har levd i om lag ti år som bilbatterier, likevel kan benyttes til å lagre strøm.
– Det kan bidra til å jevne ut strøm fra sol- og vindkraft. I sitt andre liv kan de brukte batteriene fungere nesten like godt som nye batterier, forklarer hun.
Som en del av prosjektet tester forskerne effektiviteten til brukte litiumionebatterier fra elektriske kjøretøy i et mikronett som er koblet til fornybare energikilder.
Dette gjøres i samarbeid med Amin Hajizadeh fra Aalborg Universitet og Greg Marton fra Battkomp AS i Oslo.
Stor vekst av gamle bilbatterier
Atia Azad ser først og fremst på litiumionebatterier fra de tidligste elektriske bilene. Dette er fordi det er denne typen batterier som først blir kassert som bilbatterier. Nyere batterityper blir trolig ikke kasserte før om cirka ti år.
Azad regner med at de på relativt kort tid vil få en raskere vekst i tilgang på gamle batterier fra elektriske kjøretøy.
Annonse
Hun sier at lengden batteriet vil vare, handler litt om kjøre- og ladestilen til bileieren.
– Det ser ut som at noen batterier varer lenger enn det var anslått at de skulle vare, men vanligvis holder de om lag ti år, sier hun.
Skal brukes til strømlagring for fornybar energi
Ettersom batteriene fortsatt har mye kapasitet igjen, er det dumt å resirkulere dem med én gang. Da er det bedre å bruke dem til noe annet hvor de fortsatt kan ha en nytteverdi.
Som batteripakker for sol- og vindkraft regner Azad med at de kan vare helt til kapasiteten er nede på 60 prosent. Hun er usikker på hvor lang tid det vil ta.
– Når de er ferdige i sitt andre liv som batterier for fornybar energi, er det på tide å ta dem fra hverandre og resirkulere dem, sier Azad.
– Norge har et ansvar for å veie opp for den sosiale og miljømessige kostnaden ved et så stort forbruk av batterier. Dette er et sammensatt problem som vi bare kan ta tak i ved å samarbeide med alle aktører gjennom batteriets levetid, sier Guzik.
EU vil ha mer resirkulerte materialer i nye batterier
Hun forklarer at noe av resirkuleringen kan gjøres i Norge, men selve batteriet sendes til Sverige hvor de kan hente ut litium og kobolt. Disse materialene er viktige å kunne gjenbruke, men selve prosessen med å gjenvinne er kostbar.
– EU jobber med reguleringer slik at nye batterier må inneholde noen materialer som er gjenvunnet, forklarer Azad.
Hun forteller videre at dette kan føre til økt konkurranse om gjenvinningen og at prisene kan gå ned. Foreløpig er det billigere å kjøpe nye råmaterialer enn gjenvunnet materiale.
– Kobolt utvinnes for det meste i Den demokratiske republikken Kongo, men arbeidsforholdene er uetiske. Derfor forsøker flere selskaper å unngå å bruke kobolt i sine produkter. Gjenvunnet kobolt kan være et godt etisk og bærekraftig alternativ, sier hun.
Annonse
Forskeren er også med på å utvikle et undervisningstilbud om bærekraftige batterier for videregående skoler. Dette arbeidet er ledet av Det utdanningsvitenskapelige fakultetet og skjer i samarbeid med andre partnere ved Universitetet i Oslo.
Om forskningsprosjektet
Forskningsprosjektet EMPOWER er finansiert av UiO:Energi og miljø. Prosjektet er tverrfaglig og ledes av professor Marianne Zeyringer ved Institutt for teknologisystemer på Universitetet i Oslo.
Prosjektet har deltakere fra Insittutt for informatikk, Matematisk institutt, Juridisk institutt, Psykologisk fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Ved å inkludere tverrfaglig forskning og utdanning håper forskerne å undersøke muligheten for å bruke batterier fra elektriske kjøretøy til å oppnå en overgang til fornybar energi i Norge.
