Gir dårlig sommervær skylda for at det ikke bor flere i Nord-Norge
Forskerne ved Nord universitet i Bodø finner at befolkningsøkningen i Nord-Norge hadde vært dobbelt så høy, om bare været om sommeren hadde vært bedre.
Publisert
– Været er elefanten i rommet.
Uttrykket «elefanten i rommet» brukes om et problem som er så åpenbart at det ikke kan ignoreres. Likevel later alle tilstedeværende som om det ikke eksisterer.
La oss være ærlige
– La oss være ærlige, sier professor emeritus Finn Jørgensen til forskning.no
– Det er mye politikerne kan gjøre for å påvirke befolkningsutviklingen nordaførr.
– Men været kan de ikke gjøre noe med.
– De kan heller ikke gjør noe med nordmenns preferanser for godt sommervær.
Jørgensen og professor-kollega Thor-Erik Sandberg Hanssen ved Handelshøgskolen på Nord universitet i Bodø, har som de første forskerne i Norge tallfestet klimaet sin betydning for hvor folk vil bo her i landet.
Oslo og Vardø er ytterpunktene
– Våre resultater antyder at hvis Nord-Norge hadde hatt like mange «fine sommerdager» som områdene rundt Oslo, så kunne befolkningsutviklingen i landsdelen vært mer enn dobbelt så høy som den faktisk var i perioden 2011 til 2021, sier Thor-Erik Sandberg Hanssen.
Finn Jørgensen peker på at den sammenhengen de to forskerne nå finner mellom befolkningsutvikling og klima i Norge, må kunne kalles ganske sterk.
– Oslo er kommunen i Norge som har det beste været, målt i antall fine sommerdager.
– Det motsatte ytterpunktet er Vardø.
Minst 20 grader og ikke nedbør
De to forskerne ønsker med studien, som de har publisert i siste nummer av tidsskriftet Samfunnsøkonomen, å få fram betydningen av klimaet for hvor nordmenn bosetter seg.
Professorene i Bodø har altså funnet sammenhengen mellom antallet «fine sommerdager» per år – og befolkningsutviklingen i norske kommuner mellom 2011 og 2021.
En «fin sommerdag» har de definert som en dag hvor det er minst 20 grader og ikke nedbør.
– I de 67 norske kommunene vi har sett på, så finner vi at befolkningsutviklingen har klar sammenheng med antallet «fine sommerdager».
– Ettersom det er langt færre slike dager i Nord-Norge enn i resten av landet, har vi sett spesielt på klimaets betydning for befolkningsutviklingen i Nord Norge, forteller Jørgensen.
Distriktspolitiske virkemidler
Fra 1970 og fram til 2020 så økte folketallet i Norge med 38,8 prosent.
I Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) økte befolkningen med bare 6,2 prosent i løpet av de samme 50 årene.
Landsdelens andel av Norges befolkning ble dermed redusert fra 11,8 prosent til 9 prosent.
Myndighetene har tatt i bruk en rekke distriktspolitiske virkemidler for å opprettholde bosettingen i Nord-Norge. Blant annet redusert arbeidsgiveravgift, flyplassutbygging og veiutbygging, gunstige ordninger for nedbetaling av studiegjeld og en omfattende utbygging av universiteter og høyskoler.
Men dette har åpenbart ikke vært nok til å stanse den negative utviklingen for landsdelen.
Klimaet som elefanten i rommet
Ingen av de fire andre landsdelene – Sørlandet, Østlandet, Vestlandet og Trøndelag – har hatt en så svak befolkningsutvikling som Nord-Norge de siste tiårene.
– Derfor startet vi jakten på andre forhold som kan forklare den ugunstige befolkningsutviklingen i Nord-Norge, sier Thor-Erik Sandberg Hanssen.
– Det var da nærliggende å se nærmere på noe «alle» snakker om, men som ingen kan gjøre noe med.
Forskerne ønsket altså å finne ut om klimaet og det daglige været folk nordpå opplever, kunne være elefanten i rommet?
Har regnet på klimaet i 67 kommuner
Flere studier i andre land har påvist til dels sterke sammenhenger mellom klima og befolkningsutviklingen i landet.
Men i Norge har ingen gjort dette tidligere, før Hanssen og Jørgensen satte seg ned med tallene på Nord universitet.
Her ser du det gjennomsnittlige antallet «fine sommerdager» på ti steder i Norge de siste 40 årene:
- Vardø 1,4
- Tromsø 8,5
- Alta 12,5
- Bodø 12,5
- Stavanger 18,5
- Bergen 25
- Trondheim 27,8
- Moss 34,4
- Kristiansand 35,8
- Oslo 44,1
De to forskerne utvidet søket sitt til 67 norske kommuner. De så på «fine sommerdager» og sammenholdt dette med befolkningsutviklingen i de samme kommunene siste ti år.
Tallene har professorene korrigert for næringsstruktur, folketall og alderen til innbyggerne i disse kommunene.
Hvis det eksempelvis er 10 flere fine sommerdager i kommune A enn i kommune B, så viser resultatene at kommune A ville få 1,74 prosentpoeng større befolkningsvekst i perioden 2011 til 2021 enn kommune B.
Hvordan var været i sommer?
Dette er noe veldig mange nordmenn forholder seg til. Det er noe vi ofte snakker om når det blir høst og vinter:
Hvordan var været i sommer?
De to forskerne i Bodø mener bestemt at været har stor betydning for mange nordmenns velferd.
– Folk foretrekker ganske enkelt fint vær framfor dårlig vær.
– Det gjør klimaet til en viktig årsak når Nord-Norges andel av befolkningen i landet har sunket, sier Hanssen.
En ekstra ferieuke i Nord-Norge
Men været får verken politikerne eller noen andre gjort noe med, påpeker Jørgensen.
Derfor er det nødvendig å opprettholde spesielle tiltak som kompenserer for det ugunstige klimaet i Nord-Norge, mener de to forskerne i Bodø.
– Ønsker man å påvirke bosettingen mer, er det kanskje en ide å lytte til forslaget fra fylkesordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) i Troms og Finnmark fylkeskommune.
– Han foreslo for et år siden å gi folk nordpå en ekstra ferieuke, for å kompensere for mørke vintre og dårlig sommervær.
Referanse:
Thor-Erik Sandberg Hanssen og Finn Jørgensen: «Klimaet i ulike deler av landet og betydningen det har for bosettingen», Samfunnsøkonomen, utgave 6, 2023
