Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Barna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne.
Barna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne.

Evaluering av seksårsreformen: Barna ønsker seg mer lek i klasserommet

Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen.

Med seksårsreformen i 1997 ble grunnskolen utvidet fra ni til ti år. Alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. 

Målet var et likeverdig pedagogisk tilbud til alle barn med vektlegging av lek for de yngste elevene.

Forskere fra OsloMet er på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i gang med en evaluering av seksårsreformen. Nå foreligger den andre delrapporten.

Barna ønsker mer lek

I intervjuer med førsteklassingene kommer det fram at de fleste ønsker mer leketid i skoletiden, spesielt innendørs. Både samtaler med barna og observasjoner i klasserommene viser at det meste av tiden til frilek foregår ute. 

– Barn trenger å leke på forskjellige måter. Derfor må vi skape rom både for barnas spontane lek og den lekinspirerte læringen, sier Elisabeth Bjørnestad.

Hun er professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på OsloMet.

Sammen med flere andre forskere har hun foretatt en omfattende innsamling av data fra 15 førsteklasser på åtte ulike skoler i åtte ulike kommuner.

– Barns opplevelser av hva som er lek og når de får leke, er noe ulikt. Mange av barna snakker om lek primært som den frie leken som de selv bestemmer over. Den foregår som oftest ute i friminuttene, sier Bjørnestad.

For andre kan lekinspirerte aktiviteter som er tilrettelagt av lærer, oppleves som lek. 

– Men det er gjennomgående i intervjuene at barna ønsker seg mer tid til frilek, også inne i klasserommet, sier hun.

– Å sette av tid til den frie lenken er viktig for barnas muligheter til å etablere vennskap, mener Elisabeth Bjørnestad.
– Å sette av tid til den frie lenken er viktig for barnas muligheter til å etablere vennskap, mener Elisabeth Bjørnestad.

Å sette av tid til den frie lenken er ikke minst viktig for barnas muligheter til å etablere vennskap, mener hun. 

Vennskap er avgjørende for trivsel 

For nettopp det å få venner framstår som avgjørende for barna i undersøkelsen. De lurer veldig på om de kommer til å få venner på skolen. Flere synes det var vanskelig å ikke kjenne noen i starten.

Ifølge Bjørnestad kan vi ikke undervurdere hvilken betydning det har for barna å oppleve at de har venner på skolen. 

– Når de vet at de har venner og noen å være sammen med, gjør det noe med trivselen deres. Det bidrar til trygghet og motivasjon til å gå på skolen.

Bokstaver og stasjoner er gøy

Når det gjelder skolearbeidet, er det store variasjoner i barnas interesser. Det som er felles, er at de aller fleste liker å lære. To aktiviteter som peker seg ut, er bokstavlæring og stasjonsundervisning, hvor barna veksler mellom aktiviteter på ulike arbeidsstasjoner.

Det er måten de lærer bokstaver på som gjør det gøy, forteller Bjørnestad. 

– Barna forteller om varierte og allsidige arbeidsformer. Å forme bokstaver med blyant og med plastelina. Å smake på grapefrukt og grillkrydder for å lære bokstaven G.

Hun påpeker likevel at det ikke er alle barn som synes det er like gøy å lære bokstavene.

Det som var mer overraskende for forskerne, var at det var forholdsvis lite høytlesning i klasserommene de besøkte.

– Det var lite høytlesning i undervisningen. Høytlesning ser ut til å være mer benyttet under måltider. Det overrasket oss, og jeg skulle ønske det var mer av det. 

Også lærerne ønsker mer tid til lek 

I likhet med barna er mange av lærerne i undersøkelsen opptatt av leken. De ønsker mer tid til den frie leken.

– Vi ser at lærerne blir mer og mer opptatt av å gi plass til leken. De jobber kontinuerlig med å balansere mellom lek og mer undervisningspreget aktivitet i klasserommene, sier Bjørnestad.

Det er jo rett og slett å få dem til å trives og ha det bra, og det at de skal kjenne at de mestrer denne skoledagen sin, det synes jeg er det aller, aller viktigste, og at de kjenner at får til noe, at de føler at de lærer noe og at de har venner, da, og at de faktisk blir sett for den de er og blir anerkjent ut ifra det.

(lærer, 2021)

Hun forteller at selv om lærerne i undersøkelsen opplever et press på å få til bokstavinnlæringen, så overfører de aldri dette til barna. De er trygge i lærerrollen. 

– Lærerne i våre klasserom er tett på elevene. Klasserommet preges av en varm tone mellom lærere og elever. Vi ser veldig gode klassemiljøer hvor lærerne ser de enkelte barnas behov. 

Kan vi tilrettelegge enda bedre for lek? 

Forskerne ser i det hele tatt klare tendenser til at det satses på førsteklassingene. Barnas behov for lek er mer diskutert og løftet fram nå enn tidligere. 

Det var veldig mye lek den første tiden, før vi begynte med bokstavopplæring var det veldig mye lek, det var stort sett det vi drev på med, og så kom bokstavopplæringen og så føler jeg at det tar all mulig tid.

(lærer, 2021)

– Både skoleledere, skoleeiere og lærere ser viktigheten av lek for de yngste elevene, sier Bjørnestad. 

Samtidig er skoleeiere og skoleledere opptatt av bokstavinnlæring for de yngste elevene.

– Det gjennomføres kartlegginger på første trinn for å sikre tidlig innsats for elever som sliter, selv om det er en økende bevissthet blant enkelte skoleeiere om at kartleggingsprøver kan bidra til stress blant skoleledere, lærere og elever.

Det sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Kartleggingene brukes også for å følge opp skolene i kommunene.

I tillegg viser rapporten at rammebetingelsene ikke gjør det mulig for lærerne å fullt ut realisere de ønskene de har for undervisningen.

Skal vi ha mer lek, så fordrer det også flere voksne og mer avsatt tid. Da må man ha flere ressurser, påpeker Bjørnestad.

– Mer frilek gjør at vi trenger flere voksne som både kan støtte og inspirere barnas lek. Frilek er en god inkluderingsarena, men kan også være en av de største arenaene for ekskludering hvis den foregår uten noen form for tilsyn. Her er det mange dilemmaer som vi ønsker å se nærmere på, sier Bjørnestad. 

Referanser:

Elisabeth Bjørnestad mfl.: Et blikk inn i førsteklasserommet – lek, læring og vennskap. Rapport fra OsloMet – storbyuniversitetet, 2023. Sammendrag og PDF.

Rapporten er andre delrapport i en rapportserie om Evaluering av seksårsreformen. Første delrapport finner du her (udir.no).

Sluttrapport kommer i 2024.

Om evalueringen:

  • Andre delrapport fra Evaluering av seksårsreformen og «Klasserommets praksisformer 20 år senere – en evaluering av seksårsreformen Reform 97) og de yngste barnas skolehverdag».
  • Dataene inkluderer observasjoner, videoopptak, feltnotater, gruppesamtaler med elever, intervjuer med klasselærere, skoleledere, og representanter for skoleeiere.
  • OsloMet gjennomfører prosjektet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i perioden 2020–2023.

Prosjektets forskere:

Fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet: Elisabeth Bjørnestad, Cecilie Pedersen Dalland, Silje Hølland, Emilia Andersson-Bakken, Ingvill Krogstad Svanes, Trude Sundtjønn og Annbjørg Håøy

Fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet: Trine Myrvold.

Bjørnestad og Myrvold leder prosjektet.

Powered by Labrador CMS